Utbrudd av sinne, roping og stygge navn

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en tendens til å plutselig (føles plutselig fra min side) bli veldig sint. Det starter gjerne med et veldig «rolig» sinne gjerne etter en misforståelse. For eksempel at han har tolket en melding jeg sendte på et vis. Han virker bare sur. Svarer kort eller ikke, ser bort eller sukker og stønner. 

Jeg forsøker da gjerne å forklare hva jeg mente og da vil det ofte eksplodere. Han roper til meg og går gjerne vekk fra det vi snakket om og sier ting som: «Er du virkelig så dum at du ikke forstår (…)», Er du virkelig så idiot (…)» o.l. 

Jeg blir så lei meg når disse utbruddene kommer og begynner ofte å gråte for jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. 

Når han roer seg er han gjerne lei seg og sier kanskje unnskyld. Forklaringen er ofte at han føler jeg ikke behandler ham som en voksen mann.  

Hva skal jeg gjøre i disse situasjonene? Hva er det jeg gjør galt? 
 

Jeg har flere ganger vurdert å gjøre det slutt pga disse utbruddene, men ellers har vi det jo bra … Tips? Tanker?

Anonymkode: d7108...fae

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. 

Anonymkode: 1fd19...e4e

[AnonymBruker]

Kanskje han er idiot? Eller kanskje han har en diagnose?
Eller kanskje en blanding av de to?

Anonymkode: ab15a...e9a

[absinthia]

Det er neppe du som gjør noe særskilt.
Gjør det slutt, han kommer bare til å bli verre og du kommer til å liste deg rundt i redsel for å fyre opp under et nytt utbrudd. 
 

[AnonymBruker]

Noen som tenker noe om dette at han sier jeg ikke behandler ham som en voksen mann eller at jeg behandler ham som et barn? 
Jeg føler jeg bare snakker om situasjonen, men kan jeg virke nedlatende, kanskje? 

Anonymkode: d7108...fae

[Entern]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noen som tenker noe om dette at han sier jeg ikke behandler ham som en voksen mann eller at jeg behandler ham som et barn? 
Jeg føler jeg bare snakker om situasjonen, men kan jeg virke nedlatende, kanskje? 

Anonymkode: d7108...fae

Det er ikke du som gjør feil.

Det er han som gjør feil.

[Shy Guy]

Klassisk kg. Svaret på alle utfordringer er å gjøre det slutt.

Selvsagt ikke digg med slike sinneutbrudd. Men ganske sikker på at sinnet er en sekundærfølelse, og at han egentlig er såret, lei seg eller redd.

Kanskje dere kan prøve å snakke om det når begge er rolige, når slike situasjoner og misforståelser ikke nylig har skjedd? Finne ut og prate om hva han reelt føler, og hva du føler. Evt høre med parterapeut for å få en nøytral stemme inn, og ikke minst en proff som har "meglet" om lignende situasjoner før.

Håper dere finner ut av det 🙂

[AnonymBruker]

Min eksmann var slik. Viste seg at han hadde ei på si. Da de kranglet, tok han med seg oppbygget sinne til et utbrudd hjemme. Til sammenlikning tok han også med seg lidenskap etter oppvartning og ego-boost fra elskerinnen.

Anonymkode: 8a883...7ce

[AnonymBruker]

Vi vet det er galt av ham å komme med disse verbale utbruddene. Vi kan derimot ikke vite om du har gjort noe galt basert på disse sparsommelige opplysningene. Du sier jo ingenting om situasjonen eller hva du har sagt eller gjort. Av samme grunn kan vi heller ikke vite om det er noe i det at han ikke føler du behandler ham som en voksen. 

Kanskje han fikk mye ufortjent kjeft som barn og føler din evt misnøye rettet mot ham minner ham på dette? At han føler du snakker til ham som moren hans?

Om han svarte moren sin slik han svarer deg er det forsåvidt ikke så rart om han fikk mye kjeft🙃

Anonymkode: 36ef3...173

[AnonymBruker]

Kaller han deg andre ting enn dum og idiot, også?

Dette er jo hans problem. Selv om man blir sint, må man klare å regulere seg selv og ikke oppføre seg truende, trakasserende eller krenkende mot andre. 

Det jeg ser i innlegget ditt, er at dere begge sannsynligvis kommer fra dårlige oppvekstforhold. Du tåler ikke at han blir kort og mutt og vil reparere - hva om du istedenfor å reparere trekker deg vekk og lar ham sutre i fred? 

Hans reaksjonsmønster kommer imidlertid ikke til å forandre seg uten at HAN gjør en betydelig innsats. Dette kan du ikke gjøre noe med. Du kan si at du ikke aksepterer at han behandler deg slik, men da må du også mene det. Terapi eller dere gjør det slutt. Men han skjønner sannsynligvis ikke selv at han gjør noe galt? 

Jeg hadde en eks som var som din kjæreste. Det tok ikke veldig lang tid før han ikke ba om unnskyldning mer, utbruddene eskalerte og han sa at hvis jeg bare hadde oppført meg ordentlig, så hadde det ikke skjedd. Altså var det min feil. 

Det høres ut som du gjerne tar på deg skylda allerede nå, det er ikke bra. Du vil bare gjøre deg selv mindre og mindre, ta stadig mindre plass, liste deg rundt for å ikke trigge mer sinne. Det er ikke riktig, og det vet du innerst inne. 

Anonymkode: b83f0...21c

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kjæresten min har en tendens til å plutselig (føles plutselig fra min side) bli veldig sint. Det starter gjerne med et veldig «rolig» sinne gjerne etter en misforståelse. For eksempel at han har tolket en melding jeg sendte på et vis. Han virker bare sur. Svarer kort eller ikke, ser bort eller sukker og stønner. 

Jeg forsøker da gjerne å forklare hva jeg mente og da vil det ofte eksplodere. Han roper til meg og går gjerne vekk fra det vi snakket om og sier ting som: «Er du virkelig så dum at du ikke forstår (…)», Er du virkelig så idiot (…)» o.l. 

Jeg blir så lei meg når disse utbruddene kommer og begynner ofte å gråte for jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. 

Når han roer seg er han gjerne lei seg og sier kanskje unnskyld. Forklaringen er ofte at han føler jeg ikke behandler ham som en voksen mann.  

Hva skal jeg gjøre i disse situasjonene? Hva er det jeg gjør galt? 
 

Jeg har flere ganger vurdert å gjøre det slutt pga disse utbruddene, men ellers har vi det jo bra … Tips? Tanker?

Anonymkode: d7108...fae

Umoden oppførsel, men hvis han har 'rolig sinne', svarer kort, sukker, stønner er det slik at du forfølger saken videre og må forklare, snakke videre om det ender med krangel og til han tenner i bånn? Eller kan du hvis du pleier det heller bare la han være sur i 'rolig sinne øyeblikk' og heller vente på at det går over så risikoen for at det baller på seg ikke øker. Du kan vel vente med å kommentere surhet/forklare til han evt spør deg? Bortsett fra det; hvis din versjon av det er akkurat slik du beskriver slutt å respondere på sinnesutbrudd, ikke aksepter det eller gå - men uten å krangle med. Takes two to tango!

Endret 30. juli 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Noen som tenker noe om dette at han sier jeg ikke behandler ham som en voksen mann eller at jeg behandler ham som et barn? 
Jeg føler jeg bare snakker om situasjonen, men kan jeg virke nedlatende, kanskje? 

Anonymkode: d7108...fae

Umulig for oss å vite, du skriver jo ikke hva du sier?

Noen har litt kort lunte på at når de har "driti på draget", så trenger de ikke å få det overforklart og inn med teskje. Det kan være du bare skal la det ligge med første forklaring når han begynner å bli litt sur, og ikke drive og terpe på det eller reptere det. Når han begynner å kalle deg for idiot så kan det være fordi han føler du ser på han som det, eller fordi han føler seg som det.

Men som sagt, hva vet jeg, jeg aner jo ikke hva du gjør i denne situasjonen. 

Uansett er det ikke sunn oppførsel fra hans side. Dette er noe dere bør han en samtale om når begge er i godt humør, snakke om hva som trigger og hvordan dere kan håndtere disse situasjonene neste gang de oppstår. 

Anonymkode: bcda2...708

[Hjelpsom]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Noen som tenker noe om dette at han sier jeg ikke behandler ham som en voksen mann eller at jeg behandler ham som et barn? 
Jeg føler jeg bare snakker om situasjonen, men kan jeg virke nedlatende, kanskje? 

Anonymkode: d7108...fae

Som en mann som har hatt et sinneproblem, så kan det hende du er inne på noe. Hvordan ting blir sakt, tonefall osv er veldig avgjørende. Sinne er uansett ikke konstruktivt og jeg skal ikke rettferdiggjøre det, men på meg høres det ut som dere kommuniserer svært dårlig i sånne situasjoner.
Du kan kanskje prøve å ta opp en av de diskusjonene og lytte og gå igjennom den i ettertid. Lytt på stemmebruk, ordvalg osv. Spill det gjerne av for en tredjeperson dersom han er med på det, kanskje dere da kan få en nøytral som eventuelt kan påpeke hvor ting går galt.

[AnonymBruker]

Han klarer ikke å regulere følelsene sine. Dette er IKKE din feil.

Hvis han ikke innser at han må jobbe med dette er det best å gå. Du fortjener ikke å bli snakket til på den måten. 

Anonymkode: 73552...dd7

[AnonymBruker]

Dette høres usunt ut. Menn som blir rasende stadig vekk for bagateller har et sinneproblem og noen av dem har også en personlighetsforstyrrelse. Det er særlig dette med at han legger skylden på deg for det som gir grunn til uro, og det at han gjør deg redd og utrygg med raseriet sitt. Menn som er slik bruker ofte raseriet til å skremme og true partneren til "lydighet". Da mener jeg ikke det å true fysisk, (selv om noen selvsagt også gjør det) men verbalt. At han skremmer deg til taushet og/eller lydighet med raseriet sitt. Dette er ikke bra, og det er noe du må finne ut av om du kan leve med. Kan jo prøve parterapi og se, men dette bør ikke fortsette. 

Anonymkode: 9c5d6...6bc

[AnonymBruker]

Det er mulig at to mennesker med samme reaksjonsmønster kan være i et slik forhold. For meg som ytterst sjelden blir sint ville det vært veldig skremmende med slike utbrudd, sannsynligvis ville jeg avsluttet forholdet  første gang det skjedde. Aggresjon/sinneutbrudd er et av mine aller største røde flagg nettopp fordi jeg vet at det ikke er noe jeg ønsker å ha i livet mitt.

Anonymkode: 8aaf2...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kjæresten min har en tendens til å plutselig (føles plutselig fra min side) bli veldig sint. Det starter gjerne med et veldig «rolig» sinne gjerne etter en misforståelse. For eksempel at han har tolket en melding jeg sendte på et vis. Han virker bare sur. Svarer kort eller ikke, ser bort eller sukker og stønner. 

Jeg forsøker da gjerne å forklare hva jeg mente og da vil det ofte eksplodere. Han roper til meg og går gjerne vekk fra det vi snakket om og sier ting som: «Er du virkelig så dum at du ikke forstår (…)», Er du virkelig så idiot (…)» o.l. 

Jeg blir så lei meg når disse utbruddene kommer og begynner ofte å gråte for jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. 

Når han roer seg er han gjerne lei seg og sier kanskje unnskyld. Forklaringen er ofte at han føler jeg ikke behandler ham som en voksen mann.  

Hva skal jeg gjøre i disse situasjonene? Hva er det jeg gjør galt? 
 

Jeg har flere ganger vurdert å gjøre det slutt pga disse utbruddene, men ellers har vi det jo bra … Tips? Tanker?

Anonymkode: d7108...fae

 

Anonymkode: efe2c...85c

[AnonymBruker]

Dette er ikke din feil og har mest sannsynlig ingenting med deg å gjøre. Reaksjoner som dette har han muligens lært av mennesker rundt han, kanskje fra barndommen.  Han har ikke lært å takle følelser. Du er heldig som bare er kjæreste med han. Lytt til råd og kom deg vekk!

Anonymkode: efe2c...85c

[AnonymBruker]

Uten at jeg skal unnskylde ham, men kanskje forstå  hva som skjer inni hodet hans -

Han sier egentlig rett ut at du maser og gnager på ham,  behandler ham som et barn og at du ikke forstår.. gjør du det-Følger du etter ham og repeterer påstandene dine? 

På meg virker det som det er 11 åringen som får kjeft av moren sin som kommer fram. Mulig han føler seg sånn, som et barn som får kjeft.

Men dét kan ikke du fikse alene. Du kan bli obs på din egen oppførsel ovenfor ham, men han må ta tak i seg selv og hvordan han håndterer følelsene sine.

 

Anonymkode: 681eb...6e5