Er det håp, eller bør jeg forlate? Bonusmor som synes familielivet er strevsomt

[AnonymBruker]

Hei. Det er med stor sorg jeg skriver dette, fordi jeg trodde aldri jeg ville komme til dette punktet hvor jeg er nå. Jeg er i forhold med en som har barn fra før av, ei jente på snart 11. Vi har vært sammen i 5 år, og samboere i 2 av årene. Jeg gikk inn i samboerskapet med godt mot, full av håp og glede for framtiden. Men nå, etter to år er jeg ekstremt knust og sliten. Det har vært mye styr med barnemor det første året, så roet det seg og vi hadde det veldig fint fram mot jul i fjor.
Etter nyåret har det vært utrolig slitsomt da jenta har begynt å vise tegn på å ikke like meg lengre. Vi har hatt det veldig fint tross alt tull som har vært, og hun er hos oss 70% av tiden, da mor jobber borte og ikke ønsker barnet hele tiden når hun har fri, da vil hun «slappe av», reise til kjæresten i utlandet osv. 

Jeg har bestandig stilt opp med utstyr til fritidsaktiviteter, kjøring, klær og ukepenger, samt gitt henne opplevelser i form av friluftsliv som hun har vist glede av.

Vi har hatt det veldig stabilt i forholdet mellom oss, men nå er hun blitt utrolig frekk, spydig, sur og giddasløs. Jeg har tenkt at dette bare er pre pubertal oppførsel, men det begynner å gå meg på nervene. Som bonusmor er det vanskelig å si ifra eller sette grenser uten at det tolkes som at jeg ikke liker henne, noe som overhodet ikke er sant. Jeg kan ikke få barn selv, så forholdet med bonusdattra har for meg vært bare positivt. 

Det bør nevnes at barnemor er gravid med kjæresten fra utlandet, og har termin i september. Har snakket mye med henne om det, men hun gleder seg bare til å bli storesøster selvom hun ikke får tilbrakt så mye tid sammen med barnet

Det er nok mye mer jeg kan skrive, men jeg føler meg utrolig utilpass i eget hjem når barnet er der. Hvis jeg har vasket/ryddet rommet hennes til hun kommer, sier hun ikke takk eller viser det på noen måte, men kommenterer heller på andre ting jeg ikke har gjort. Som «det var skikkelig rotete i utestua, der bør du rydde.» skal sies at hun er veldig veslevoksen (noe alle som er rundt henne legger merke til, ikke bare min oppfatning), og derfor kan være slitsom å være rundt. Hun uttrykker ikke glede av noe lengre. 
 

Har dere noen råd? Jeg prøver så godt jeg kan å veilede, holde roen og sier såklart ifra hvis hun er frekk, bør jeg holde ut over puberteten eller tenker dere at jeg bør forlate? 
 

Jeg har som sagt ikke barn selv, og er klar over at tålmodigheten/forståelsen min er nok ikke samme som de med egne barn, og er redd for å ødelegge mer ved å bli. 
jeg ønsker ikke å forlate, da jeg er veldig glad i mannen, (og barnet selvfølgelig) men vil heller ikke stå i veien for dem. Samtidig føler jeg meg ikke hjemme i mitt eget hjem lengre, og søker bort så ofte jeg har mulighet (telttur, venninnebesøk, kveldsturer osv).  

Har dere noen motiverende ord, eller vennlige tips? 

Anonymkode: 31ef9...e3e

[KatteLatte]

Tror ikke dette handler om deg, men det faktum at hun er i puberteten og er full av hormoner. Det at hun faktisk tar det ut over det kan også tolkes som at hun er trygg på deg, og det er jo positivt. Det blir nok noen tøffe år fremover, men når hun er gjennom der verste, er dere gjennom det verste. Jeg ville forsøkt å lese litt om det å bli tenåring/komme i puberteten (Hedvig Montgomery har i hvert fall noe). 

[AnonymBruker]

Du har lært av dine feil, forlat det synkende skipet før det ødelegger deg totalt. 

Forstår enda ikke hva som får folk til å gå inn i forhold med de som har barn fra før. I 9 av 10 tilfeller får man et bedre liv med en person uten barn fra før 

Anonymkode: 2ee8b...2e1

[BobbySocks]

Pubertet. Alle unger skal igjennom den tåka dessverre.

[Friluftsmann70]

Hun forstår nok mer enn hun gir uttrykk for, at du faktisk er der og bryr deg. Sett deg ned og prat med henne, få nr avklaringer til forventninger. 

Hva hun skal gjøre

Hvordan snakker dere til hverandre

Og slutt å rydde og vaske hennes rom, det bør være hennes oppgave.

Spør om hun setter pris på deg, om hun egentlig mener det hun sier. 

Så er hun i en alder som de fleste er veldig uenige og er trassig

 

Hold ut, du får betalt med mye glede og takknemlighet, senere.

[AnonymBruker]

KatteLatte skrev (3 minutter siden):

Tror ikke dette handler om deg, men det faktum at hun er i puberteten og er full av hormoner. Det at hun faktisk tar det ut over det kan også tolkes som at hun er trygg på deg, og det er jo positivt. Det blir nok noen tøffe år fremover, men når hun er gjennom der verste, er dere gjennom det verste. Jeg ville forsøkt å lese litt om det å bli tenåring/komme i puberteten (Hedvig Montgomery har i hvert fall noe). 

Håper ikke det. Men som jeg nevnte, er kanskje min tålmodighet og forståelse en smule kortere da jeg ikke har barn selv. Men jeg prøver. Hørte faktisk på en lydbok av Montgomery i går. Den var veldig informativ. 

Anonymkode: 31ef9...e3e

[AnonymBruker]

Jeg synes tvert inot det høres ut som at du har blitt en voksen som bonusdattera di har begynt å forholde seg til som en medforelder. Du har altså sannsynligvis gjort mye rikttig, der hun nå underbevisst tester deg slik man skal gjøre med foreldre når man er i den alderen. Bra jobba! Og ja, slitsomt er det, på alle vis. Du er dermed normal også der 😊

Anonymkode: 0a3a8...c95

[AnonymBruker]

Jeg er mor tll en datter - og ja. Liker deg ikke lenger, sier ikke takk, kritiserer det du gjør og ikke gjør….. Noen får det tøft i puberteten. Det handler ikke om at du ikke er mora hennes, kunne vært enda verre da.

Anonymkode: 425ee...8f1

[AnonymBruker]

Tolker det som at hun først om fremst er på vei til å bli tenåring, og er sjalu på at mor skaper en ny familie uten henne. Bare si rett ut hvordan du opplever det når hun snakker sånn, på en konstruktiv og rolig måte, så kan det være at det bedrer seg litt med tiden. Hun datteren ser nok på deg som sin trygghets havn og dermed er det du som får det, dessverre. 

Anonymkode: dc453...68f

[AnonymBruker]

Friluftsmann70 skrev (1 minutt siden):

Hun forstår nok mer enn hun gir uttrykk for, at du faktisk er der og bryr deg. Sett deg ned og prat med henne, få nr avklaringer til forventninger. 

Hva hun skal gjøre

Hvordan snakker dere til hverandre

Og slutt å rydde og vaske hennes rom, det bør være hennes oppgave.

Spør om hun setter pris på deg, om hun egentlig mener det hun sier. 

Så er hun i en alder som de fleste er veldig uenige og er trassig

 

Hold ut, du får betalt med mye glede og takknemlighet, senere.

Takk. Merker at ting er bedre mellom oss hvis vi gjør ting sammen toeinet. Men så går det en kort stund, så er vi tilbake til «kaos» igjen. 
 

Anonymkode: 31ef9...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er mor tll en datter - og ja. Liker deg ikke lenger, sier ikke takk, kritiserer det du gjør og ikke gjør….. Noen får det tøft i puberteten. Det handler ikke om at du ikke er mora hennes, kunne vært enda verre da.

Anonymkode: 425ee...8f1

Samme her! Hilsen mor til snart 11 åring 

Anonymkode: 33e68...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes tvert inot det høres ut som at du har blitt en voksen som bonusdattera di har begynt å forholde seg til som en medforelder. Du har altså sannsynligvis gjort mye rikttig, der hun nå underbevisst tester deg slik man skal gjøre med foreldre når man er i den alderen. Bra jobba! Og ja, slitsomt er det, på alle vis. Du er dermed normal også der 😊

Anonymkode: 0a3a8...c95

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er mor tll en datter - og ja. Liker deg ikke lenger, sier ikke takk, kritiserer det du gjør og ikke gjør….. Noen får det tøft i puberteten. Det handler ikke om at du ikke er mora hennes, kunne vært enda verre da.

Anonymkode: 425ee...8f1

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tolker det som at hun først om fremst er på vei til å bli tenåring, og er sjalu på at mor skaper en ny familie uten henne. Bare si rett ut hvordan du opplever det når hun snakker sånn, på en konstruktiv og rolig måte, så kan det være at det bedrer seg litt med tiden. Hun datteren ser nok på deg som sin trygghets havn og dermed er det du som får det, dessverre. 

Anonymkode: dc453...68f

Ok. Kanskje jeg bare må trekke pusten litt dypere å holde ut. Er jo det jeg helst ønsker - å bety trygghet og stabilitet. Så det å forlate hadde vært en stor sorg, men dere betrygger meg med det dere sier. En liten utblåsning her, da jeg ikke har så mange å snakke om dette med her jeg bor. 

Anonymkode: 31ef9...e3e

[AnonymBruker]

Hvis hun bare bor 30% hos mor føler hun seg mest sannsynlig til overs. Det har hun kanskje ikke tenkt på før nå som hun begynner å forstå mer. Når mor i tillegg skal ha nytt barn (som da selvsagt vil bo der 100%) er det klart at dette er kjempesårt. Det er vanskelig å begynne å skjønne hvordan ting henger sammen og spesielt når hun har en mor som virker så uinteressert i sin egen datter. 
 

En annen ting: ikke rydd og vask rommet hennes. Hun er 11. På tide at hun begynner med det selv. Så kan hun heller tjene litt penger på å gjøre det. Det gjør mine jenter på samme alder. 

Anonymkode: 752c0...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis hun bare bor 30% hos mor føler hun seg mest sannsynlig til overs. Det har hun kanskje ikke tenkt på før nå som hun begynner å forstå mer. Når mor i tillegg skal ha nytt barn (som da selvsagt vil bo der 100%) er det klart at dette er kjempesårt. Det er vanskelig å begynne å skjønne hvordan ting henger sammen og spesielt når hun har en mor som virker så uinteressert i sin egen datter. 
 

En annen ting: ikke rydd og vask rommet hennes. Hun er 11. På tide at hun begynner med det selv. Så kan hun heller tjene litt penger på å gjøre det. Det gjør mine jenter på samme alder. 

Anonymkode: 752c0...807

Har tenkt tanken. 
 

Vanligvis rydder jeg ikke, men det ble sånn nå siden hun fikk det så travelt sist hun var her, da det ble spontan tur med besteforeldrene. Så tenkte jeg skulle «overraske» henne med ryddet og vasket rom, var derfor jeg forventet litt mer enn en frekk kommentar - siden hun må gjøre det selv til vanlig😅 

Anonymkode: 31ef9...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis hun bare bor 30% hos mor føler hun seg mest sannsynlig til overs. Det har hun kanskje ikke tenkt på før nå som hun begynner å forstå mer. Når mor i tillegg skal ha nytt barn (som da selvsagt vil bo der 100%) er det klart at dette er kjempesårt. Det er vanskelig å begynne å skjønne hvordan ting henger sammen og spesielt når hun har en mor som virker så uinteressert i sin egen datter. 
 

En annen ting: ikke rydd og vask rommet hennes. Hun er 11. På tide at hun begynner med det selv. Så kan hun heller tjene litt penger på å gjøre det. Det gjør mine jenter på samme alder. 

Anonymkode: 752c0...807

PS: mine jenter på 10 og 12 har begge utblåsninger med jevne mellomrom. De kan bruke sterke ord som «hater» og nekte å snakke med meg. De sier ikke takk når de burde og viser ikke takknemmelighet som de burde… Hun eldste på 12 kan være både veslevoksen og litt frekk.
 

Men ja, sånn er det bare. Jeg tar det med knusende ro. Jeg husker jo selv at jeg kunne være ganske uspiselig i den alderen. Jeg overser det jeg tenker kan passere og velger kampene mine.

 

Jeg synes du kan sette grenser for stedatteren din, de trenger gode forbilder som lærer de hvordan de skal sette grenser for seg selv. 

Anonymkode: 752c0...807

[AnonymBruker]

Minstejenta mi er 11 år. Har aldri opplevd den type oppførsel verken fra henne eller storesøsteren, så tror ikke man kan skylde denne ufordragelige oppførselen kun med pubertet. Men mindre man kun viser denne type oppførsel mot bonusmødre ? Hvordan er hun mot far da ? Like frekk og spydig ? 

Skjønner at du blir frustrert, dette hadde jeg som mor til 3 aldri godtatt i mitt hjem. Skjønner jo det blir annerledes for deg som bonusmor, men du er også nødt til å sette grenser. Tror de fleste bonusmødre er redd for at barna ikke skal like dem, men om det går ut over trivselen din i eget hjem må noe gjøres før det går for langt. Du må ikke la henne overkjøre deg. 

Anonymkode: bbee3...4b2

[AnonymBruker]

Jeg tror også dette er mest pre-pubertale tendenser - blandet sammen med at hun har blitt så trygg på deg at du blir behandlet som en forelder 😅 Ikke unormalt at jenter sukker og stønner og himler med øynene… fra alderen 10-14 sa mitt barn kun takk etter jeg hadde spurt « hva sier vi da..?» 😅 nå har det gått over igjen, så det er bare en periode. Og selv om det sikkert er mest stas å bli storesøster, er det nok litt blanda følelser - spesielt når hun bor så lite hos mor. Hold ut, TS, jeg tror dere kommer ut av dette med et sterkere bånd ❤️ 

Anonymkode: 8a81f...438

[AnonymBruker]

Dette er bare en del av hennes utvikling. Jeg ville tatt det som en hedersbevisning at hun er helt seg selv overfor deg, og at hun tar for gitt at deres relasjon tåler alt. Elsk henne når hun fortjener det minst, for da trenger hun det mest ♥️ Synes du skal bli, og høste fruktene av denne perioden senere. Når hun blir seg selv igjen, så er alt verdt det.

Anonymkode: 5c9df...2e2

[Friluftsmann70]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk. Merker at ting er bedre mellom oss hvis vi gjør ting sammen toeinet. Men så går det en kort stund, så er vi tilbake til «kaos» igjen. 
 

Anonymkode: 31ef9...e3e

Hold ut, dere lærer begge å bli bedre i samarbeidet.

[AnonymBruker]

Hvis du tror at mine unger er takknemlig for alt jeg gjør for dem, så tar du sørgelig feil. Det betyr vel bare at hun er trygg på deg. Det er lov å snakke sammen, selv om jeg forstår at du tar deg i akt med å "oppdra", siden du er stemor og ikke mor. Men hun er så gammel nå at det er trygt med en samtale der du spør om hvordan hun har det, og at du ser at hun er litt lei seg og sint. Mye kan løses ved at man bryr seg og snakker sammen. 

Ungdommer er sinte, lei seg, og vi må bare forstå og vi må også sette en grense. Men sett den med kjærlighet og forståelse. 

Dette handler ikke om deg. Det handler om henne og alt hun går gjennom.

Anonymkode: 5b799...73f