Møtt en fantastisk mann, han har ekstremt stort nettverk, jeg har ikke… flaut

[AnonymBruker]

Merker jeg sliter litt med dette, synes det er flaut. Jeg har ingen stor vennegjeng. Har kanskje 5-6 nære venninner, og en god del halvveisvenninner, mange bekjente. Anser meg for å være ganske sosialt oppegående, men føler meg helt «taper» sammenlignet med han. 
 

Vi har vel kommet dit at det snart er på tide å introdusere venner, og jeg har liksom ikke så mye å stille opp i forhold til han. Har to barn og krevende jobb som har gjort at det rett og slett ikke har vært så mye tid til å pleie flere vennskap. Usikker på hvordan jeg skal legge frem dette uten at han reagerer negativt.  

Anonymkode: 8fd73...6d1

[AnonymBruker]

5-6 nære venninner er jo ikke mye. Jeg har en nær venninne og that's it. Nå har ikke jeg behov for flere, men gidder vertfall ikke få nye venner bare fordi det er flaut å ha få..

Anonymkode: 52a4b...e9f

[AnonymBruker]

Er mye** skulle det stå.

Anonymkode: 52a4b...e9f

[Eloise12345]

Ikke skam deg over det. Jeg hadde selv ingen fast omgangskrets/ venninner da jeg traff mannen min. Jeg skammer meg ikke over det i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Du overtenker, ts. Han er jo med deg, fordi du er deg og ikke vennegjengen din. 

 

Anonymkode: 3e04b...309

[Enmanelskeråhate]

Who cares?

[Gjest ti10]

Det synes jeg ikke er noe å være flau over, folk er jo forskjellige.

Men jeg hadde kanskje tenkt at dere var ganske forskjellige som personer, uten at det ene eller det andre er bedre eller verre enn det andre ... 

[AnonymBruker]

Han har kanskje ikke barn selv, og vært i en annen livssituasjon enn deg? Uansett er han jo interessert i deg, og ved å være sammen vil du også kunne inkluderes i hans gjeng. Alle voksne mennesker med barn vet at det er begrenset hvor stor kontaktflate en kan ha som alene med to barn. Uansett er 5-6 gode venninner mye. Slapp av og nyt at du har funnet en fantastisk mann!

Anonymkode: f18c1...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Merker jeg sliter litt med dette, synes det er flaut. Jeg har ingen stor vennegjeng. Har kanskje 5-6 nære venninner, og en god del halvveisvenninner, mange bekjente. Anser meg for å være ganske sosialt oppegående, men føler meg helt «taper» sammenlignet med han. 
 

Vi har vel kommet dit at det snart er på tide å introdusere venner, og jeg har liksom ikke så mye å stille opp i forhold til han. Har to barn og krevende jobb som har gjort at det rett og slett ikke har vært så mye tid til å pleie flere vennskap. Usikker på hvordan jeg skal legge frem dette uten at han reagerer negativt.  

Anonymkode: 8fd73...6d1

Jeg har 1-2 pluss mann og barn. Holder for meg. Jada, så har vi beskjente men det er ikke venner venner. Hadde ikke vært redd for 5-6 stykker. Må jo ikke kjenne hele verden. Mange vokser fra hverandre, flytter, starter nye liv osv! Ikke noe å være flau for!

Anonymkode: 41731...d01

[AnonymBruker]

Hæ?!? Er ikke 5-6 nære venninner ganske mye da? Det er jo grenser for hvor mange man kan klare å pleie nære vennskap med for at de skal fortsette å være nære alle sammen. Bedre med én fugl i hånden enn ti på taket…

Kos deg med de gode vennene du har du, og vær takknemlig for at de faktisk er nære venner. Har tilsvarende selv, og mener det er mer enn nok for meg 😆

Anonymkode: 94ff3...127

[AnonymBruker]

Du har jo nettverk. 5-6 venninner. hvor mange av det i det nettverket hans er det som hadde kommet løpende om det trengtes og det ikke lå gevinst i det. her beviser du at kvinner generelt er koblet annerledes en menn. For jeg har aldri møtt en mann som bryr seg om nettverket til dama. Heller at hun har 1-2 venninner/søsken lignende hun har full kontroll med, en at det dukker opp «nye venner» hver andre uke. 
 

Legg fra deg sånt tull. Du har 5-6 venninner. Hva er egentlig problemet. 

Anonymkode: 451f2...9a3

[AnonymBruker]

Nå syns jeg det høres ut som du har et stort nettverk, så jeg skjønner ikke helt det problemet. 

 

Det jeg ville vært opptatt av, var å ikke miste meg selv når jeg ble sammen med noen med enormt nettverk. Been there, done that. All tid gikk med på hans nettverk, for det var så mange. Mine kom i bakgrunnen. Det var delvis på meg, men viktig å være obs på. 

Anonymkode: c14b7...a0a

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg føler vel at det er veldig lite. De er heller ikke i samme gjeng alle sammen. 2 nære er venninner fra jeg fikk første barn for 15 år siden. 1 er fra barneskolen. 3 er fra jobb(ulike jobber opp gjennom livet). 1 fra yngstemann for 10 år siden. Med andre ord ikke en gjeng, men litt spredt. Er kanskje dette jeg sliter mest med, at de ikke er samlet alle sammen og er fra barn-ungdom-vgs

Anonymkode: 8fd73...6d1

[AnonymBruker]

Og han har snakket om masse ulike vennegjenger. Gutta fra barneskolen, gutta fra ungdomsskolen, gutta fra vgs, gutta fra studietiden og de vennene som har dukket opp gjennom barna. Føler jo at det 50-100 venner her. Derfor jeg føler meg som en taper. Når det er sagt er jeg usikker på hvor NÆRE alle er. Min 5-6 venninner kan jeg jo stort sett snakke med om absolutt alt, og det har vært nok for meg. Egentlig aldri følt meg ensom før nå. 

Anonymkode: 8fd73...6d1

[AnonymBruker]

Jeg har to nære venninner, og har ikke kapasitet til å ivareta flere nære vennskap enn det. Ikke har jeg behov for det heller, og har aldri tenkt på det som flaut. Heller to nære og gode venninner jeg kan snakke med alt om, som jeg er trygg på og som jeg kan stole på enn en stor vennegjeng med mange «overflatiske» venner. 

Anonymkode: 79330...5ec

[AnonymBruker]

Hvis du føler vennene dine er nok for deg, er det vel nok. 

Anonymkode: a7046...51e

[AnonymBruker]

Skjerpings kvinne! Rett deg i ryggen, dette er ikke noe problem!

Anonymkode: 94ff3...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har to nære venninner, og har ikke kapasitet til å ivareta flere nære vennskap enn det. Ikke har jeg behov for det heller, og har aldri tenkt på det som flaut. Heller to nære og gode venninner jeg kan snakke med alt om, som jeg er trygg på og som jeg kan stole på enn en stor vennegjeng med mange «overflatiske» venner. 

Anonymkode: 79330...5ec

Hvorfor tror du at folk som har flere enn 2 venner må ha et overflatisk forhold til dem? 

Anonymkode: a7046...51e

[AnonymBruker]

Kjenner litt på det du nevner, bortsett fra at ingen av oss har stort nettverk. Men mitt er absolutt minst. Jeg har en nær venninne, men henne møter jeg noen få ganger per år bare. Er skilt, to barn, så føler og dårlig samvittighet overfor barna fordi jeg har så lite nettverk. Begge foreldrene mine er døde, og har kontakt med kun ett av mine tre søsken pga. arv (de svindlet til seg hele vår farsarv). Har bekjente/kollegaer, men omgås jo ikke dem på fritiden.

Kjæresten har kontakt med alle sine søsken (foreldrene hans er dessverre også døde), har noen venner og kollegaer han har god kontakt med.

Føler meg som en frik og outsider hver gang noen fra jobben snakker om venninneturer eller ser bekjente på facebook som har hatt bursdag med 20-30 venner på besøk liksom. Hvordan er det mulig?

Kjenner på at jeg er en taper sosialt, selv om jeg har høy utdanning og bra jobb, enebolig, bil etc., så blir man sett ned på om man ikke har mange venner. Så mange hvite løgner jeg har fortalt til kollegaer og slektninger for å skjule at jeg egentlig bare har en venn.

Anonymkode: 7c873...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kjenner litt på det du nevner, bortsett fra at ingen av oss har stort nettverk. Men mitt er absolutt minst. Jeg har en nær venninne, men henne møter jeg noen få ganger per år bare. Er skilt, to barn, så føler og dårlig samvittighet overfor barna fordi jeg har så lite nettverk. Begge foreldrene mine er døde, og har kontakt med kun ett av mine tre søsken pga. arv (de svindlet til seg hele vår farsarv). Har bekjente/kollegaer, men omgås jo ikke dem på fritiden.

Kjæresten har kontakt med alle sine søsken (foreldrene hans er dessverre også døde), har noen venner og kollegaer han har god kontakt med.

Føler meg som en frik og outsider hver gang noen fra jobben snakker om venninneturer eller ser bekjente på facebook som har hatt bursdag med 20-30 venner på besøk liksom. Hvordan er det mulig?

Kjenner på at jeg er en taper sosialt, selv om jeg har høy utdanning og bra jobb, enebolig, bil etc., så blir man sett ned på om man ikke har mange venner. Så mange hvite løgner jeg har fortalt til kollegaer og slektninger for å skjule at jeg egentlig bare har en venn.

Anonymkode: 7c873...34c

Ja, enig. Følt litt på at «alle» har så mange å henge med hele tiden. Men jeg er jo bare slik, vil være med de jeg føler meg vel sammen med og har egentlig vært veldig lite opptatt av hva som er «sosialt akseptabelt» så lenge det har funket for meg. Eksen min var egentlig ganske lik meg. Hadde noen få nære og så hadde vi noen vennepar vi var en del sammen med, men de var egentlig mest hans, så har ikke vært så mye sammen med dem siste årene.

Etter at jeg møtte denne åpenbart veldig sosialt oppegående mannen har jeg begynt å lure på om det et noe feil med meg. Redd han ikke vil være sammen med meg eller tro jeg er rar som ikke har flust av nære venner og enormt nettverk . Overtenker Sikkert, men synes fortsatt det er vanskelig å innrømme overfor han at vi nok ikke er likestilt hva kommer til dette. 
 

TS

Anonymkode: 8fd73...6d1