Angrer du på at du/dere kjøpte hund?

[AnonymBruker]

 

bare glad for at du/dere kjøpte hund, eller hadde du valgt annerledes? 

Anonymkode: 1f9b1...abe

[Tradegy]

Det er nok mange som tror de har erfaring på bakgrunn av at de har vokst opp med en.. 

Ønsker meg skikkelig, men har nok glemt hvor mye jobb det faktisk innebar. Spent på folks erfaringer 🥰❤️

[AnonymBruker]

Har vært veldig glad, men nå med 10-11 år gammel hund vi alle elsker, men som er en stor og sprek hund og krever mye mosjon...

Blir det litt for mye når jeg har blitt syk og skilt og barna tenåringer, som knapt er hjemme.

Hunden blir her til den dør, og jeg elsker den og skal ta godt vare på den, men jeg skaffer meg ikke ny hund igjen.

Anonymkode: 8ef7e...6b6

[Jonas95]

Absolutt ikke, beste innvisteringen jeg gjorde personlig. 

[AnonymBruker]

Nå var det eksen min som kjøpte hunden, men han kunne ikke ta den etter bruddet, så da tok jeg henne. Jeg angrer absolutt ikke, hun er helt fantastisk, bestevennen min, holder meg i form, holder meg med selskap. Jeg føler roen senke seg over meg når jeg koser med henne.

Men jeg er også glad i å reise og har et ganske travelt liv. Hun er en aktiv hund, og det er mye jobb på én person. Jeg tenker livet mitt ville sett ganske annerledes ut uten henne, men det er umulig å si om det ville vært på godt eller vondt.

Anonymkode: de76e...2ee

[AnonymBruker]

Angrer litt ja , er mye jobb når man blir alene om ansvaret , i tillegg bjeffer hun på alt som rører seg og jeg klarer ikke lære henne å slutte 😳

Anonymkode: 876aa...6d6

[rotekopp1989]

Jeg kjøpte hund sammen med ekssamboer, men den bor bere hos meg etter vi flyttet fra hverandre. Det er litt mer stress å ha ansvaret for den helt alene, å alltid måtte rett hjem fra jobb, sørge for lufting før jeg skal finne på noe i helgene, jeg blir rett og slett mye mindre spontan og fleksibel. Nå har jeg funnet en god løsning med noen som passer hunden fast, de kan ha den en helg i ny og ne, passer om jeg må reise bort med jobb osv, og det gjør alt så mye lettere. 

Det beste ee at jeg får masse selskap nå som jeg bor alene, jeg har alltid noen som vil være med på tur, alltid er lykkelig glad når jeg kommer hjem, og det er utrolig fint å ha noen som holder meg med selskap. Selv om det innimellom er stress, hat jeg aldri angret. 

Endret 29. juli 2023 av rotekopp1989

[AnonymBruker]

Angret litt det første året, men det gikk seg til og nå kunne jeg aldri vært uten han❤ 

At jeg angret gikk ut på at jeg hadde glemt hvor mye arbeid det er med hund. Først tisse-trening og eksponering/sosialisering, øve på å være alene hjemme osv.. og når man tror alt er på stell så "endret" plutselig hunden personlighet og ble usikker og gneldrete på andre hunder og mennesker på tur.. så var det å begynne på nytt med trening og full fokus på tur til man fikk en trygg hund igjen.. tok lang tid. Og så fikk hunden plutselig atopi som må følges opp. Altså mye arbeid. Men nå er han 2 år og over alle tenåringsfaser, og all jobben har gitt resultater. Verdens beste hund! 

Anonymkode: a77b4...599

[AnonymBruker]

Litt både og. Har en liten hund på ca 6 år. Hatt siden den var valp. Veldig enkel og grei hund, men av og til hadde det vært greit å ikke ha det ansvaret også. Nrå hverdagen er travel så trenger hunden deg uansett. 
 

hadde hundepass da vi var to uker på ferie, og gledet meg til å slippe hunden ei stund. Men savnet hunden syyyykt da jeg var borte😅 

hunden vår kan leve opp mot 18 år, så har mange gode år med henne enda! Men tviler på at vi skaffer hund igjen, men hvem vet?

Anonymkode: 11510...814

[Mardina]

Har aldri angret nei 😊 Hund er viktig for meg og det er vanskelig å se for seg et liv uten. Jeg gikk ca. 3 år uten å ha hund og det var veldig kjedelig, husker jeg 😊 Var så glad når jeg endelig kunne skaffe meg hund igjen 😍 

Når han jeg har nå vandrer videre til evige jaktmarker,så blir det nok hund igjen ganske fort etterpå 😊 Hva slags hund det blir, vet jeg ikke enda. Hjertet mitt banker nok litt ekstra for omplasseringshunder, så man skal ikke se bort fra at det blir det igjen ❤️ Jeg er ikke spesielt glad i valper heller. Og det er mange voksne hunder som trenger et nytt hjem ❤️

[AnonymBruker]

Angrer ikke men kommer heller ikke til å skaffe meg ny hund med det første når han jeg har nå går bort.

Han er 14, en veldig enkelt og grei hund, ikke noe voldsomt mosjons eller aktiviseringsbehov, ikke noe bjeffing eller adfersproblem, frisk og rask ennå heldigvis. Selv med en så enkel hund er det bekymringer, tilpasninger og forholdsregler å ta som former mye av hverdagen. Jeg må alltid planlegge ting, alltid ha en backup-plan i tilfelle ting skjer og alltid forsikre meg om at hans behov er dekt før mine. 
Migrene i steikende sol-han må fortsatt luftes.

Lungebetennelse i snøføyken-hunden må få tur.

Spontantur til Italia-kanskje, om jeg finner hundepass og selv da er det ikke like gøy fordi jeg helst ikke vil reise fra senioren jeg er så glad i.

De siste par åra har han blitt gammel, ting tar lengre tid og han trenger meg mer, det gjør så vondt at jeg griner bare av å skrive dette😅

Anonymkode: aff89...41b

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke. Det var en perfekt tid vi fikk den, med mange barn som bodde hjemme. Hele familien har hatt enorm glede av hunden. Men nå er hunden 11 år, og barna har blitt voksne unge. Det blir det meg som går tur med den som regel. Det er helt greit for hun er jo så rolig, forstår det meste jeg sier, moden osv. Men jeg tenker vel at jeg ikke skaffer meg ny. Vi har "kvittet" oss med katter (siste døde i fjor 16 åt gammel), og nesten kvitt alle ungene, og da skal jeg ha frihet til å reise og ikke bruke tid på oppdragelse av verken unger, hunder eller noe annet! 

Men jeg er veldig glad for at vi har hatt hunden, og for at jeg enda har den. Det blir veldig rart når hun blir borte, for hun er en del av familien.

Anonymkode: 05a7d...128

[17.11]

Nei, jeg var superskeptisk til å skaffe hund, visste at det kom til å bli mye jobb. Hadde det vært bare opp til meg er det ikke sikkert det hadde blitt hund i det hele tatt. Jeg er uendelig glad for at jeg lot meg overtale. Stutt-tjukka gjør livet verdt å leve.

[Gliffy]

2 minutter siden, 17.11 said:

Nei, jeg var superskeptisk til å skaffe hund, visste at det kom til å bli mye jobb. Hadde det vært bare opp til meg er det ikke sikkert det hadde blitt hund i det hele tatt. Jeg er uendelig glad for at jeg lot meg overtale. Stutt-tjukka gjør livet verdt å leve.

samme her! 

Jeg angret vel i noen korte øyeblikk i valpeperioden, men nå skjønner jeg ikke helt hvordan jeg har levd livet fram til jeg fikk hund. Skal definitivt alltid ha hund i livet mitt fra nå av. Vurderer faktisk å skaffe meg en til. 

[17.11]

1 minutt siden, Gliffy said:

samme her! 

Jeg angret vel i noen korte øyeblikk i valpeperioden, men nå skjønner jeg ikke helt hvordan jeg har levd livet fram til jeg fikk hund. Skal definitivt alltid ha hund i livet mitt fra nå av. Vurderer faktisk å skaffe meg en til. 

Vi har ikke prøvd oss på valp enda, tok en omplasseringshund, men jeg tror vi også går for valp neste gang. Valpetiden er nok slitsom ja, men jeg skulle så gjerne fått med meg valpetiden til hunden jeg har nå, sånn at vi fikk mest mulig tid sammen.

 

[AnonymBruker]

Ja, angrer. Han er to år og det er bare helt vanvittig dyrt, veldig mye jobb, blir altfor bundet (kan ikke lenger reise!), blir ikke flere hunder på meg. 

Anonymkode: cf191...698

[skreppamedleppa]

Nei, aldri angret. Det er en helt ubeskrivelig berikelse og de ulempene det medfører når ikke gledene til lilletå neglene engang! 

Ja det er behov som må dekkes før mine egne. Men er det noen som egentlig er helt frie til å alltid gjøre det de vil hele tiden? Vi har alle jobb, forpliktelser, avtaler, barn osv. Jeg har en forpliktelse ovenfor hunden min og det er helt greit. Et hundeliv flyr dessverre så alt for, alt for fort! Det er det eneste som er jævlig med å ha hund, at livene deres er så kort. Men desto viktigere er det for meg å ta vare på den tiden jeg har med de. En ferie til syden eller Roma betyr sikkel i havet for den ubeskrivelige gleden jeg får av å ha hund hver eneste dag. Jeg føler meg priviligert iallefall.

Ja det var litt sucky da både meg og mannen hadde dobbeltsidig lungebetennelse og han lå i sengen med feberfantasier på julaften og hunden måtte luftes av meg, den var kjip (der og da).. Men det meste var kjipt den dagen, å ha hund gjorde ikke den opplevelsen noe dårligere. Men siden har vi fått et bedre nettverk med andre hundeeiere, jeg har en jobb hvor det både er lov å ta med seg hund og vi kolleger spør hverandre titt og stadig om dyrepass. Som med barn så må en også lære seg å organisere seg og hverdagen, å skape seg et nettverk der det er lov å spørre om hjelp, det er jeg også glad jeg har. Og jeg vet med meg selv at pga hunden min og den brennende interessen min for hund så jeg også møtt noen ekstraordinære mennesker jeg setter umåtelig stor pris på og dannet vennskap og solidaritet med. Vinn-vinn på alle måter

❤️🐶

[Sirah]

Absolutt ikke! Hundene mine er det kjæreste jeg har. Det var dog noen ganger i trassalderen at jeg vurderte Finn.no i ca 30 sek av gangen, men det gikk alltid raskt over 🥰

[AnonymBruker]

Jeg angret ikke med min første hund og heller ikke de første 10 årene med min andre hund. Men etter hvert så endret livssituasjonen min seg og da ble det veldig krevende med en hund i tillegg til omsorg for egen familie. 
Jeg vil i grunn fraråde å skaffe seg hund når man er i en alder hvor man bør påregne å stifte familie i løpet av hundens levetid. Da ville jeg heller ha fått barn først, sett det an og så skaffet hund når jeg så at jeg hadde kapasitet til det.

Anonymkode: 238f2...e58

[AnonymBruker]

Angrer ikke, til tross for at den var en bidragende faktor til at forholdet jeg var i, røyk. Ser i ettertid at bruddet hadde kommet senere uten hund, men uten tvil kommet likevel da jeg var i ferd med å miste meg selv helt. 

Trist at livet ble så turbulent for hunden, men han fikk meg gjennom det så jeg landet på beina. Og han er vel mer eller mindre hele livet mitt, men beriker det hver eneste dag. 

Anonymkode: 0ef93...8d5