Definasjon enslige /eneforsørger før og no ?

[AnonymBruker]

 Enslig forsørger 2023:

 Hvis du er ugift, skilt, separert, enke/enkemann, eller ikke hatt samboer i minst ett år. Nav definerer den som  har minst 60% omsorg for barna som enslig forsørger

Eneforsørger 1970-årene: 

I 1970 år blei   et vendepunkt for familiepolitikken. Grunnlaget for den vanlige mannlige eneforsørgermodell  der kun far tjente penger til livsopphold, og mor satt hjemme å lappet  klær som gjekk i arv mellom søsken,og  renten på boligjelden var 15-16%. forvitret gradvis.

Revlusjonen :

Oljerikdomen førte til økt sysselsetting,og alt folket skulle jobb, og mødre forlot etterhvert  kjøkkenbenken.  Lov om barnehager innført  1975 markerte eit tidsskille, og  kommunene skulle stimuleres til utbygging

  I 1977 ble foreldrepermisjon innført, fedre fikk for første gang rett til å ta ut deler av permisjonen. I 1978 ble abortloven vedtatt

Et omfattende system av økonomiske støtteordninger for barnefamiliene  vokste fram siden 1970-tallet, med økt barnetrygd, skattefordeler,  foreldrepermisjon, engangsstønad, lønn ved barns sykdom, kontantstøtte, stønad til enslig forelder, barnehagesubsidier og skolefritidsordning. m.m

 

Men, du "gru hvor kjekt" ein hadde det ! 

 Selv om levekårene var annerledes høyrde ein sjelden noen klaget over økonomien.  Folk flest tok seg gjerne  tid å besøke hverandre å samhold, og omsorg for hverandre stod alltid på dagsorden. Høyrde aldri om nokon  lange matkøer, og folk som måtte i banken å be om avdragsfrihet.  Foreldre / Besteforeldre  tok seg gjerne en hvileløkt "sov middag"  etter lunch kl. 12,og ordet tidsklemma var eit ukjent ord.   

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

Hæ?

Hva er det du vil frem til?

Eneforsørger og enslig forsørger er to helt forskjellige begreper, så det ingen mening i det du skriver her. Ikke er det noe sammenheng eller poeng som jeg klarer se.

Hva har tidsklemma og besteforeldre sin middagshvil med definisjoner av enslig forsørger og eneforsørger å gjøre? Og abortloven?

Anonymkode: 208df...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Men, du "gru hvor kjekt" ein hadde det ! 

 Selv om levekårene var annerledes høyrde ein sjelden noen klaget over økonomien. 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

De klaget ikke over økonomien til andre nei, men de gråt i det stille når maten ikke strakk til, og klærne hadde mere lapper enn original tekstil.

Jeg er glad i det mellommenneskelige og sosiale som var på 70-tallet selv, men den tiden besto ikke bare,av solskinn, regnbuer og enhjørninger.

Anonymkode: c664a...58e

[AnonymBruker]

Enslig forsørger og eneforsørger er jo ikke det samme 

Anonymkode: 1e46c...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Enslig forsørger og eneforsørger er jo ikke det samme 

Anonymkode: 1e46c...12b

  Men, spørsmålet var  hvordan definere  Enslig forsørger / Aleneforsørger,  og Eneforsørger.  ? ?

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

De klaget ikke over økonomien til andre nei, men de gråt i det stille når maten ikke strakk til, og klærne hadde mere lapper enn original tekstil.

Jeg er glad i det mellommenneskelige og sosiale som var på 70-tallet selv, men den tiden besto ikke bare,av solskinn, regnbuer og enhjørninger.

Anonymkode: c664a...58e

OK !  Har du belegg for din påstand om at de  gråt mer i stillhet før en i idag. ? ? Miisstenker at det er på "villspor" og det er langt flere som gråter, og  lider i stillhet idag  "Slett  ikkje greitt å føle seg fattig blandt rike".

Klesgarderoben var ikkje så velfylt som hos dei fleste har  idag, og følgen blei lapping av klær, og handlet om nøysemd, og sparsomlighet.  Det var heller ikkje så mye av klær å få kjøpt  hos den lokale butikken.  Sjølvberging ga mat på bordet hos dei fleste, og det var meg bekjent  ikkje lange matkøer som idag. 

De fleste hadde økonomisk Eneforsørgerstatus /  Aleneforsørger status, men den praktiske  omsorgen var delt.  Det var ikkje en rekke velferdordninger som  mange kan lene seg til  idag. 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

OK !  Har du belegg for din påstand om at de  gråt mer i stillhet før en i idag. ? ? Miisstenker at det er på "villspor" og det er langt flere som gråter, og  lider i stillhet idag  "Slett  ikkje greitt å føle seg fattig blandt rike".

Klesgarderoben var ikkje så velfylt som hos dei fleste har  idag, og følgen blei lapping av klær, og handlet om nøysemd, og sparsomlighet.  Det var heller ikkje så mye av klær å få kjøpt  hos den lokale butikken.  Sjølvberging ga mat på bordet hos dei fleste, og det var meg bekjent  ikkje lange matkøer som idag. 

De fleste hadde økonomisk Eneforsørgerstatus /  Aleneforsørger status, men den praktiske  omsorgen var delt.  Det var ikkje en rekke velferdordninger som  mange kan lene seg til  idag. 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

Jeg har ikke sagt noe slikt.

Du sa at en sjeldent hørte noen klage på økonomien før, og jeg sa at hvis ingen klaget var det fordi man snakket ikke høyt om pengeproblemer på den tiden,  ikke fordi pengeproblemer ikke eksisterte.  Man gråt heller i det stille hvis man hadde det vanskelig. 
Det er mer akseptert å si at det er vanskelig i dag.

 

Du har helt rett i at definisjonen på en eneforsørger har endret seg.
Tidligere (så sent som på 70-tallet) var det vanlig å være en gift eneforsørger, at husholdninger hadde en inntekt uansett hvor mange voksne de var i husholdningen, mens i dag er man eneforsørger hvis man ikke bor sammen med en annen voksen siden alle voksne i arbeidsfør alder er forventet å ha en egen inntekt.

Men å være eneforsørger på 70-tallet, og å være aleneforsørger etter 70-tallet er likevel to ulike ting.

En ting er at prisnivået, levestandard, og forbruk var på 70-tallet var som sagt basert på at de fleste husholdninger hadde én inntekt, mens i dag er prisnivået, levestandard og forbruk basert på at alle voksne i arbeidsfør alder har egen inntekt.

På 70-tallet var det uvanlig å oppleve relativ fattigdom fordi størstedelen av befolkningen hadde samme lave standard og forbruk som en selv, mens i dag er relativ fattigdom ikke uvanlig hos aleneforsørgere.

Til gjengjeld var det mer vanlig å oppleve absolutt fattigdom før 70-tallet enn det er i dag, med de velferdsordningene vi etterhvert fikk gjennom 50- og 60-tallet.

 

Definisjonen på absolutt fattigdom er :
å ikke ha penger til de mest nødvendige behov, som mat, bolig, og klær på kroppen.

Definisjonen på Relativ fattigdom er:
fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom.  (https://www.fn.no/tema/fattigdom/fattigdom)

Anonymkode: c664a...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

  Men, spørsmålet var  hvordan definere  Enslig forsørger / Aleneforsørger,  og Eneforsørger.  ? ?

Anonymkode: d9ca9...e53

Det er ingen endring i definisjonene.

Aleneforsørger er fortsatt en voksen som bor alene med barn og forsørger de.

Vi bruker ikke eneforsørger i samme grad lengre, vi bruker hovedforsørger. Dog er det fortsatt samme definisjonen, at i en familie så er det en som forsørger og en som ikke gjør det.

Men du har jo kopiert inn definisjonene fra leksikon, så jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil diskutere... Og du har fortsatt ikke kommet med noen grunn til hvorfor du drar inn abortloven og besteforeldre sine middagshviler her...

Anonymkode: 208df...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke sagt noe slikt.

Du sa at en sjeldent hørte noen klage på økonomien før, og jeg sa at hvis ingen klaget var det fordi man snakket ikke høyt om pengeproblemer på den tiden,  ikke fordi pengeproblemer ikke eksisterte.  Man gråt heller i det stille hvis man hadde det vanskelig. 
Det er mer akseptert å si at det er vanskelig i dag.

 

Du har helt rett i at definisjonen på en eneforsørger har endret seg.
Tidligere (så sent som på 70-tallet) var det vanlig å være en gift eneforsørger, at husholdninger hadde en inntekt uansett hvor mange voksne de var i husholdningen, mens i dag er man eneforsørger hvis man ikke bor sammen med en annen voksen siden alle voksne i arbeidsfør alder er forventet å ha en egen inntekt.

Men å være eneforsørger på 70-tallet, og å være aleneforsørger etter 70-tallet er likevel to ulike ting.

En ting er at prisnivået, levestandard, og forbruk var på 70-tallet var som sagt basert på at de fleste husholdninger hadde én inntekt, mens i dag er prisnivået, levestandard og forbruk basert på at alle voksne i arbeidsfør alder har egen inntekt.

På 70-tallet var det uvanlig å oppleve relativ fattigdom fordi størstedelen av befolkningen hadde samme lave standard og forbruk som en selv, mens i dag er relativ fattigdom ikke uvanlig hos aleneforsørgere.

Til gjengjeld var det mer vanlig å oppleve absolutt fattigdom før 70-tallet enn det er i dag, med de velferdsordningene vi etterhvert fikk gjennom 50- og 60-tallet.

 

Definisjonen på absolutt fattigdom er :
å ikke ha penger til de mest nødvendige behov, som mat, bolig, og klær på kroppen.

Definisjonen på Relativ fattigdom er:
fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom.  (https://www.fn.no/tema/fattigdom/fattigdom)

Anonymkode: c664a...58e

 

Eneforsørger idag:    betegnelsen på en  eneforsørger idag er person som har 100 % eneansvaret for  sine barn. Å forsørge noen  handler  ikke kun økonomi, men også omsorg og oppdragelse

Enslig forsørgere: NAV definerer enslig forsørger en / ei som har 60% eller mer omsorg for barna. (Har ein delt omsorg 50/50 så er ein ikkje  Enslig forsørger)

Eneforsørger før.  Den  som tjente  alle  penger til livsopphold for hele familien.  Omsorgen, og den praktsike oppdragelsen av barna  var delt mellom foreldre.  Samholdet var bedre, og mange familier hadde eit nettverk rundt seg som også tok del i omsrorgen / oppdargelsen.

Fattigdom før-no:  Mange vokste opp i under fattige kår samanlignet med idag.  Å gå rundt i bøtte klær var ikkje sett på som fattigdom før ettesom det var akseptert, og naturleg.  De aller fleste som vokste opp under fattige kår,og nøysemd  har greidd seg utmerket inn i voskenalderen.

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

Definasjon 🤯

Anonymkode: 39fd3...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

Fattigdom før-no:  Mange vokste opp i under fattige kår samanlignet med idag.  Å gå rundt i bøtte klær var ikkje sett på som fattigdom før ettesom det var akseptert, og naturleg.  De aller fleste som vokste opp under fattige kår,og nøysemd  har greidd seg utmerket inn i voskenalderen.

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

Ja, det er jo det jeg sier.

 

Anonymkode: c664a...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Definasjon 🤯

Anonymkode: 39fd3...820

Og, språkrådet er fortsatt oppegånde ?

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ingen endring i definisjonene.

Aleneforsørger er fortsatt en voksen som bor alene med barn og forsørger de.

Vi bruker ikke eneforsørger i samme grad lengre, vi bruker hovedforsørger. Dog er det fortsatt samme definisjonen, at i en familie så er det en som forsørger og en som ikke gjør det.

Men du har jo kopiert inn definisjonene fra leksikon, så jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil diskutere... Og du har fortsatt ikke kommet med noen grunn til hvorfor du drar inn abortloven og besteforeldre sine middagshviler her...

Anonymkode: 208df...a1f

Hyggelig at du fortsatt henger med i tråden, og du er begynt å bli edru !😎

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Eneforsørger idag:    betegnelsen på en  eneforsørger idag er person som har 100 % eneansvaret for  sine barn. Å forsørge noen  handler  ikke kun økonomi, men også omsorg og oppdragelse

Enslig forsørgere: NAV definerer enslig forsørger en / ei som har 60% eller mer omsorg for barna. (Har ein delt omsorg 50/50 så er ein ikkje  Enslig forsørger)

Eneforsørger før.  Den  som tjente  alle  penger til livsopphold for hele familien.  Omsorgen, og den praktsike oppdragelsen av barna  var delt mellom foreldre.  Samholdet var bedre, og mange familier hadde eit nettverk rundt seg som også tok del i omsrorgen / oppdargelsen.

Fattigdom før-no:  Mange vokste opp i under fattige kår samanlignet med idag.  Å gå rundt i bøtte klær var ikkje sett på som fattigdom før ettesom det var akseptert, og naturleg.  De aller fleste som vokste opp under fattige kår,og nøysemd  har greidd seg utmerket inn i voskenalderen.

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

Å forsørge noen handler om økonomi også i våre dager. En eneforsørger er den som skaffer inntekten som familien lever av enten det nå kun finnes en voksenperson i familien eller flere. Hvis det kun er én person i familien med inntekt er denne ene forsørger, uansett om det bor flere voksne i familien eller ikke.

Anonymkode: 98b34...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hyggelig at du fortsatt henger med i tråden, og du er begynt å bli edru !😎

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

Det var det beste svaret du hadde?

Jeg er like edru som jeg var i går, og tråden din gir like lite mening som i går. Har du nå lyst å svare på hva abortloven og middagshvil har med forsørgerbegrepene å gjøre? Eller skal du fortsette unngå spørsmålene?

Hvis du kan fortelle hva du faktisk vil diskutere så er det litt lettere...

Anonymkode: 208df...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hæ?

Hva er det du vil frem til?

Eneforsørger og enslig forsørger er to helt forskjellige begreper, så det ingen mening i det du skriver her. Ikke er det noe sammenheng eller poeng som jeg klarer se.

Hva har tidsklemma og besteforeldre sin middagshvil med definisjoner av enslig forsørger og eneforsørger å gjøre? Og abortloven?

Anonymkode: 208df...a1f

Foreldre /Besteforeldre  jobbet ikkje etter stoppeklokka, tidsklemma, og de kunne  derfor ta seg "råd " og  tid til  en velfortjent hvil under arbeidsøktene. Hva naboen, slekt, venner hadde på en  bufferkonto, ,og brukte på  matbudsjett, reiser,klær,  m.m  var aldri noe tema. 

Poenget: Det handlet ikkje om økonomi, og økt matrialisme, og forventningspress

 

Foreldre / Besteforeldre var "krontappen "  for  oppdragelsen av barn, og barnebarn, og dei  fleste  hadde stor respekt for det arbeide, og fagkunnskapen dei hadde tilegnet seg. 

(Abortloven er av mer underordnet betydning)

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det var det beste svaret du hadde?

Jeg er like edru som jeg var i går, og tråden din gir like lite mening som i går. Har du nå lyst å svare på hva abortloven og middagshvil har med forsørgerbegrepene å gjøre? Eller skal du fortsette unngå spørsmålene?

Hvis du kan fortelle hva du faktisk vil diskutere så er det litt lettere...

Anonymkode: 208df...a1f

Du er tydelegvis en  følger på  KG som har HEKTA deg på personer som poster tråder "DU " ikkje synes noe om. 

Hvorfor velger du ikkje bare å oversjå tråder du føler  ikkje gir noen mening eller  synes noe om og får svar på ? ? 

Ditt motiv er åpentbart avsporing, og fremprovisering. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: d9ca9...e53

[AnonymBruker]

Da skal du jammen meg langt tilbake i tid... For min foreldregenerasjon, og generasjonen ovrr de igjen jobbet mye mer enn hva vi gjør i dag. Det var blant annet ofte at mannen reiste ut for åjobbe og ble borte i ett år, hvor hun satt igjen hjemme og prøvde få kronene til å rekke til. De sendte tenåringsdøtre bort for å jobbe fordi de ikke hadde råd til å gi hele familien mat...

De snakket ikke så mye om reiser nei, for det var heller få som hadde råd til reiser. Da var en hyttetur enn stenkast unna å regne som ferie, og ferier inkluderte vanligvis jobb for hele familien med å plukke poteter eller lignende gårdsarbeid.

Det handlet ikke om økonomi sier du? De jobbet jo mye mer og hardere enn vi gjør i dag, bare for å ha nok mat på bordet. Tidsklemma var ikke av samme art som i dag nei, for det var lite tid og penger til fritidsaktiviteter, ungene måtte passe seg selv og underholde seg selv...

Anonymkode: 208df...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da skal du jammen meg langt tilbake i tid... For min foreldregenerasjon, og generasjonen ovrr de igjen jobbet mye mer enn hva vi gjør i dag. Det var blant annet ofte at mannen reiste ut for åjobbe og ble borte i ett år, hvor hun satt igjen hjemme og prøvde få kronene til å rekke til. De sendte tenåringsdøtre bort for å jobbe fordi de ikke hadde råd til å gi hele familien mat...

De snakket ikke så mye om reiser nei, for det var heller få som hadde råd til reiser. Da var en hyttetur enn stenkast unna å regne som ferie, og ferier inkluderte vanligvis jobb for hele familien med å plukke poteter eller lignende gårdsarbeid.

Det handlet ikke om økonomi sier du? De jobbet jo mye mer og hardere enn vi gjør i dag, bare for å ha nok mat på bordet. Tidsklemma var ikke av samme art som i dag nei, for det var lite tid og penger til fritidsaktiviteter, ungene måtte passe seg selv og underholde seg selv...

Anonymkode: 208df...a1f

OK !

Anonymkode: d9ca9...e53