Har brutt all kontakt med familien

[AnonymBruker]

Da er valget tatt . Et av de vanskeligste valget jeg har tatt i livet mitt . 
Det er en lang historie. Min mor som jeg mistenker er narsissist og som har brutt meg ned og forskjellsbehandlet meg i åresvis. Jeg har hatt en oppvekst med nedtrykkelse og press hvor jeg også i voksen alder ikke har kunnet velge hvordan jeg ville leve mitt liv.

Jeg har vært innlagt på sykehus flere ganger pga all stress hun har påført meg . Hun har satt meg opp mot mine søsken og alltid valgt dem fremfor meg når hun kan avlaste . Men hun fant alltid vegen til meg npr hun trengte å snakke om hvor vanskelig hun har det. 
 

Det er så utrolig deilig å slippe å ha noe med henne å gjøre. Angrer på at jeg ikke har gjort det tidligere. 
 

flere som er i samme situasjon ? Hvordan har det gått for dere ? 

 

Anonymkode: a22dc...081

[Gjest Degmegogjeg]

Kjedelig og ikke minst trist å høre. Sender mange varmer tanker til deg. Akkurat dette har jeg ikke noe særlig erfaring med, men vet hvor hardt livet kan være. Hvis det kan være til hjelp, må du gjerne sende meg en PM. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet all kontakt med begge foreldre og to søsken, hadde det ikke vært for at det er flaut å fortelle andre at jeg ikke har kontakt med dem. Jeg hadde kun hatt kontakt med en søsken hvis det ikke hadde vært for skammen ved å ikke ha kontakt med familien. 
 

jeg er godt og har tre barn selv

Anonymkode: bd280...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde kuttet all kontakt med begge foreldre og to søsken, hadde det ikke vært for at det er flaut å fortelle andre at jeg ikke har kontakt med dem. Jeg hadde kun hatt kontakt med en søsken hvis det ikke hadde vært for skammen ved å ikke ha kontakt med familien. 
 

jeg er godt og har tre barn selv

Anonymkode: bd280...36a

Jeg forstår hva du mener . Det var en av grunnene til at det tok så lang tid før jeg gjorde det. Men til slutt så gikk det utover helsa og mine barn. Jeg ble rett og slett syk. De gangene jeg var innlagt på sykehus og hun visste godt hvorfor jeg hadde det så vondt, var hun en kald person. Ofra ikke en tanke eller viste tegn til å ha dårlig samvittighet .

Det var litt ubehagelig å fortelle folk at jeg ikke snakker med dem lenger. Men bryr meg ikke lenger! 
 

TS

Anonymkode: a22dc...081

[ESFP]

Bra for deg!! Kan forestille meg at det har vært mange år med grubling og forvirring før du tok det valget. Det er et ekstremt vanskelig valg og du har vært tøff som har valgt deg selv, sikkert for første gang i ditt liv  

Jeg har ikke brutt kontakt, men har svært lite kontakt med enkelte familie medlemmer. Det fungerer for meg. Kanskje det vil endre seg en dag og jeg må bryte all kontakt, men det får fremtiden vise. 

[AnonymBruker]

Et vanskelig, men riktig valg. Selv om man er familie, trenger man ikke å ha kontakt.

Jeg har kuttet ut søsteren min og moren min. Men fikk kontakt med mamma igjen senere, men holder henne på avstand emosjonelt.

De har virkelig vært slemme mot meg. Gjort det utenkelige. Vist hvor lite de bryr seg. Moren min har aldri brydd seg om meg. Hun har ikke det i seg. Hun bryr seg om status og penger. Ikke det menneskelige. 

De synes i tillegg skikkelig synd på seg selv. Begge er uføre. Det er ikke måte på hvor fælt de har det og klager over de minste bagateller. Men den oppveksten jeg hadde, med flere hundre seksuelle overgrep, mobbing, omsorgssvikt, drapsforsøk, fysisk og psykisk vold, selvmordsforsøk, rus etc og psykiske og fysiske senskader, nei det er jo bare noe jeg må overse og glemme. Jeg må jo jobbe, selv om sykdommene deres er barnemat i forhold (jeg har både utdanning og jobb). 

Men jeg er samtidig glad jeg er meg, og ikke dem. De er stakkarslige. 

Lykke til videre ts. 

Anonymkode: 3dd58...11c

[AnonymBruker]

Lei for at du har måtte gjennomgå alt dette vonde. Ønsker deg legedom videre.

Anonymkode: 06bd2...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Et vanskelig, men riktig valg. Selv om man er familie, trenger man ikke å ha kontakt.

Jeg har kuttet ut søsteren min og moren min. Men fikk kontakt med mamma igjen senere, men holder henne på avstand emosjonelt.

De har virkelig vært slemme mot meg. Gjort det utenkelige. Vist hvor lite de bryr seg. Moren min har aldri brydd seg om meg. Hun har ikke det i seg. Hun bryr seg om status og penger. Ikke det menneskelige. 

De synes i tillegg skikkelig synd på seg selv. Begge er uføre. Det er ikke måte på hvor fælt de har det og klager over de minste bagateller. Men den oppveksten jeg hadde, med flere hundre seksuelle overgrep, mobbing, omsorgssvikt, drapsforsøk, fysisk og psykisk vold, selvmordsforsøk, rus etc og psykiske og fysiske senskader, nei det er jo bare noe jeg må overse og glemme. Jeg må jo jobbe, selv om sykdommene deres er barnemat i forhold (jeg har både utdanning og jobb). 

Men jeg er samtidig glad jeg er meg, og ikke dem. De er stakkarslige. 

Lykke til videre ts. 

Anonymkode: 3dd58...11c

Virker litt som at du tror du har det verre mens de som er uføre har det faktisk hakket verre. Du aner jo ikke hva de også har vært utsatt for. 

Anonymkode: 1e89e...963

[AnonymBruker]

Tok valget for drøye 3 år siden, men hadde tenkt på det i mange år før det. Og det er det viktigste, at når man tar avgjørelsen så skal det ikke være en øyeblikkavgjørelse, men en godt gjennomtenkt avgjørelse, for det er en stor avgjørelse.

Var helt klart rett avgjørelse for min del, har det mye bedre i hverdagen etter jeg brøt all kontakt.

Anonymkode: f816b...125