Feilbehandlet og sviktet?

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger noen gode råd og innspill nå. Jeg føler at jeg ikke blir hørt og ikke får den riktige hjelpen jeg trenger. Jeg skal prøve å forklare situasjonen på en kort måte. Jeg er en ung jente på 21 år, jeg er oppvokst i et hjem som besto av psykisk vold av min mor, hun er grunnen til mine utfordringer idag, jeg skal nå beskrive litt av min oppvekst og dagens situasjon. Allerede fra jeg var helt liten kjeftet og krenket min mor meg, hun kunne være sint på meg helt plutselig uten at jeg selv visste hvorfor hun var sint, hun kunne gå 2-3 dager ved å bare titte stygt på meg og ikke snakke til meg. Hun kunne kjefte på meg hvis jeg mistet en skoleblyant, da kunne hun skrike og gape på meg og hun krevde en forklaring av meg hvorfor jeg hadde mistet denne skoleblyanten, jeg hadde som regel ingen forklaring på det fordi det er vanlig å miste det, jeg svarte henne som regel med ¨Vet ikke¨ Da ble hun enda mer sint og mente jeg jugde og ikke brydde meg om skole. Hun kunne kjefte på meg hvis jeg ikke skrev pent nok i skolebøkene mine, eller ikke klarte leksene mine. Hun beskyldte meg ofte for ting jeg ikke gjore også, og kjeftet på meg og krevde en forklaring. Jeg hadde aldri noe god forklaring til henne, fordi hun kjeftet på meg og beskyldte meg for ting jeg enten ikke hadde gjort eller ikke hadde gjort med vilje ( som det å miste en skolebyant eller viskelær ) Hun beskyldte meg også for at jeg var grunnen til at ene katten vi hadde var borte, da kunne hun si ¨Nåde deg om ikke katten kommer tilbake¨ Jeg var hentebud for henne når det kom til tabletter, hun tok tabletter som tilhørte min oldemor, og mamma brukte meg som hente bud for at min oldemor ikke skulle klare å si nei når jeg kom å spurte om mamma kunne få tabletter. Hun kunne bli farlig sinna dersom min oldemor eller min bestemor sa nei når hun spurte om medisiner fra dem. En gang fikk hunden vi hadde tak i medisinene til mamma, hun hadde klart å spise sterke tabletter og vi fant senere ut at hunden vi hadde var skadet innvendig i kroppen etter dette, hun måtte da bli avlivd. Da fikk jeg skylden, mamma ble sint på meg fordi hun mente jeg hadde drept hunden vi hadde. Hele min skolegang har vært vanskelig, fordi på skolen slet jeg med konsentrasjonen og det å lære. Dette ble jo til at jeg var på en del utredninger ved mistanke om ADD/Adhd men det ble aldri stilt noe diagnose innenfor det annet enn lærevansker. Jeg startet etterhvert på samtaler hos helsesøster på barneskolen. Der begynte jeg å fortelle litt om hjemme situasjonen min og at jeg gruet meg til å dra hjem fordi jeg var redd for mamma. Men istede for hjelp ringte helsesøster mamma og fortalte hva jeg hadde sagt, så det ble et leven når jeg kom hjem. Jeg stoppet aldri med å fortelle om hvordan jeg hadde det, det er noe jeg enda gjør en dag idag. BV har også vært innblandet fra samme år jeg ble født, fordi jeg ble født med abstinenser. Men ingen gjore noe. 

Jeg har gått til samtaler hos PPT, DPS,Helsesøstre osv osv og ikke fått den riktige hjelpen, selvom de vet min oppvekst. 

I starten av februar i år kontakten psykologen min innenfor helsehuset for ungdom, legen min for en henvisning slik at jeg kunne få en utredning, legen min som har kjent meg siden jeg var baby henviste meg for kognitiv svikt og jeg var da hos en nevropsykolog for utredning, jeg trodde jeg skulle få riktig hjelp jeg visste ikke hva denne utredningen faktisk gjaldt før etterpå. Jeg som er oppvokst i det hjemme jeg var i, jeg var redd gjennom hele barneskolen min og stresset. Dette er føleser jeg sliter med idag, jeg er alltid stresset og har aldri ro i hode. Jeg er alltid bekymet og redd for noe jeg stresser med. Så denne utredningen jeg var på slo jo ut veldig negativt siden jeg sliter med disse tingene, nevrologen kom frem til at jeg har en IQ til en som er lett utviklingshemmet, og det er dette som har ødelagt min tilitt til hjelp. Jeg vet jeg ikke er utviklingshemmet, jeg er ikke stokk dum. Jeg er bare ikke like smart når det kommer til oppgaver,spørsmål innenfor skole osv osv dette er jo fordi jeg ikke har blitt lært opp til noe, og dette er jo fordi jeg har følesmessige traumer. En som er stresset hele tiden, lever i frykt hele tiden klarer jo ikke å konsentrere seg. Jeg føler en stor svikt, alle som jeg har snakket med om min oppvekst innenfor systemet vet jo hva jeg har opplevd, de noterer hva jeg sier jeg sliter med. Men likavel får jeg ikke den hjelpen jeg trenger, jeg blir utredet for helt feil grunnlag. Jeg klarer jo å lære og huske ting men når det kommer til sånne tester og utredninger tar angsten og stresset over. Jeg er aldri rolig i kroppen eller hode, det er noen få ganger jeg kan være rolig. Jeg tok en online IQ test når jeg faktisk var rolig og var helt alene, da scoret jeg med 100 i IQ. 

Jeg har ikke blitt stilt diagnosen utviklingshemmet, nevrologen henviste meg videre til habiliteringstjenesten for å bli stilt riktig diagnose. Men jeg avbestilte den, for det er helt feil å utrede meg for dette og ikke utrede meg for mine traumer og det følesmessige traumene. Jeg har skrevet dette hva jeg føler til legen og sendt skjema til kommunen, men jeg blir ikke tatt på alvor. 

 

vil gjerne høre deres tanker. 

Anonymkode: 34e46...f26

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke burde avlyst timen du hadde for videre utredning. Det er lett å se seg blind på sin egen situasjon. Hvorfor kan du ikke både ha utfordringer med traumer og utfordringene nevropsykologen fant? Har du snakket med psykologen om det? Prøv å fokuser på å ta imot hjelp, og be behandlere forklare hva dere jobber opp om du er usikker. Da kan dere sammen justere kurs underveis om det er behov.

Anonymkode: 736a1...769

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at du ikke burde avlyst timen for videre utredning.

Når det er sagt, er vel dette den 17. tråden du lager om dette her inne, så hvorfor ikke ta til deg noen av rådene du har fått før? 

Anonymkode: a7e41...7dc

[AnonymBruker]

Man kan gjennom traumer og større, vedvarende, belastninger i barndommen blir påført en utviklingsforstyrrelse / utvklingshemming. Det betyr at pga. de belastningene du har opplevd, samt at du ikke har fått tilstrekkelig og god nok emosjonell omsorg, og utviklingsstøtte,  av omsorgspersoner så kan det være en mulighet for at hjernen din ikke har utviklet seg slik den skal. Omsorgssvikt kan gjøre skade på intelligens, språk, motorik, det å forstå og samhandle med andre mennesker, det kan gjøre det vanskelig å koble den "tredelte"-hjernen sammen - det vil si at nettverket i hjernen ikke fungerer slik det skal. Kort fortalt. 

Grunnen til at de vil utrede deg er mest sannsynlig flere årsaker: De vil finne ut hva som "feiler" deg, får du en diagnose kan det utløse en del rettigheter for deg og til sist: skal de behandle symptomer på noe så må de vite hva dette er symptomer på, og hvordan de skal møte deg i behandling basert på dine forutsetninger i dag. 

Anonymkode: 7afde...24d

[AnonymBruker]

Er det du som lager alle disse trådene så vil nok mange av oss som jobber innen PU kjenne igjen mye av det du skriver, også fornektelse og ikke ville ta i mot hjelp. 

Mange lever godt med lett PU, de kan leve tilnærmet normale liv med normale jobber. Noen trenger hjelp med økonomi, noen trenger hjelp med næringsrik mat. Andre trenger kun å bli oppfulgt på DPS. Hva som gjelder deg må dere finne ut sammen.

Ta i mot den hjelpen som tilbys deg og prøv å gå videre med livet. 

 

Anonymkode: 216b4...9c5

[AnonymBruker]

Jeg skrev det til deg sist også at det ville vært lurt av deg å ta den timen fordi det ikke er sannsynlig at du vil få feil diagnose to ganger på rad. Habiliteringstjenesten har mye erfaring med dette, de driver med dette hver eneste dag og de er flinke folk. Det finnes ikke noen grunn til at både nevrologen din OG habiliteringstjenesten skal ta feil. Det skjer ikke.

Man trenger ikke være "stokk dum" for å ha lett PU. Jeg har en god venn som har lett PU og hun har også vokst opp i et hjem hvor hun hadde det veldig tøft. Jeg tror at du tenker på PU som noe fælt og ille, men uansett om du har PU eller ikke så er du fortsatt den samme verdifulle personen. Og jeg kan jo se ut fra det du skriver at du ikke er dum!

Hvis jeg var deg ville jeg ringt tilbake til habiliteringstjenesten og sagt at du har ombestemt deg og ønsker utredning likevel. Det er uansett ikke farlig og hvis habiliteringstjenesten tilbyr deg en type hjelp du ikke ønsker deg så kan du bare si nei takk.

Anonymkode: dd931...596

[AnonymBruker]

jeg har tatt samme tester som deg og har også traumer som bakgrunn. Nevrologen sendte meg også til habiliteringstjenesten for utredning. Nettopp fordi dem har bedre tid og erfaring til å ta slike tester. Til å kunne gjøre deg trygg og rolig når du tar testene, som er akkurat det du sier du trenger! 
Så jeg anbefaler deg å ta kontakt å si at du har ombestemt deg og si hva du har behov for (trygghet og ro). 
Jeg fikk selv ingen diagnoser der, men fikk masse nyttig kunnskap om meg selv og tips om hvordan jeg best lærer. 

Anonymkode: 2ad6b...feb