Venn med borderline

[AnonymBruker]

Er det noen som har hatt ei venninne eller venn med EUPF (Borderline), som kan forklare litt hvordan det fungerte og utartet seg i lengden?

Anonymkode: ffbe5...acd

[AnonymBruker]

Jeg har EUPF og kan godt fortelle litt om hvordan jeg har utartet seg i korte trekk. Kan dog ikke fortelle om det fra en venns sin side med unntak av det de har valgt å fortelle meg.

Anonymkode: 09696...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har EUPF og kan godt fortelle litt om hvordan jeg har utartet seg i korte trekk. Kan dog ikke fortelle om det fra en venns sin side med unntak av det de har valgt å fortelle meg.

Anonymkode: 09696...04b

Ja gjerne det, hvis du vil.

Anonymkode: ffbe5...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja gjerne det, hvis du vil.

Anonymkode: ffbe5...acd

Jeg fikk utredning ganske sent og har hatt enorme svingninger i humør. Har ikke forsøkt å skade andre, men har skadet meg selv. Ikke suicidal.

Har hatt veldig svart/hvitt syn på ting. Det var en mislykka relasjon med en jeg holdt på med som sendte meg helt ut på viddene. I den perioden var jeg veldig dårlig, et spøkelse av meg selv og kronisk deprimert. I denne perioden var jeg ekstremt fokuset på meg, meg, meg og lite mottakelig for noe som helst. Dette tok såpass mye tid og energi for de (få) vennene jeg hadde.

Jeg fikk til slutt beskjed at jeg måtte ta meg sammen og søke hjelp eller så måtte de rett og slett trekke seg unna for sin egen helses skyld. Det fikk meg til å søke hjelp og få terapi. Fikk da raskt avklart at det er eupf jeg har og fikk noe behandling for det.

Det som nå fungerer i min venneflokk er at de vet jeg har det og vi nå kjenner hverandres mønstre og jeg er langt bedre i dag enn det jeg har vært tidligere og relasjonene mine er langt sunnere.

dette er en veldig kort utdrag av en ganske kompleks situasjon. Spør gjerne hvis du har noen spørsmål. Husk også at enhver PF vil kunne utforme seg veldig anderledes fra person til person. 

Anonymkode: 09696...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk utredning ganske sent og har hatt enorme svingninger i humør. Har ikke forsøkt å skade andre, men har skadet meg selv. Ikke suicidal.

Har hatt veldig svart/hvitt syn på ting. Det var en mislykka relasjon med en jeg holdt på med som sendte meg helt ut på viddene. I den perioden var jeg veldig dårlig, et spøkelse av meg selv og kronisk deprimert. I denne perioden var jeg ekstremt fokuset på meg, meg, meg og lite mottakelig for noe som helst. Dette tok såpass mye tid og energi for de (få) vennene jeg hadde.

Jeg fikk til slutt beskjed at jeg måtte ta meg sammen og søke hjelp eller så måtte de rett og slett trekke seg unna for sin egen helses skyld. Det fikk meg til å søke hjelp og få terapi. Fikk da raskt avklart at det er eupf jeg har og fikk noe behandling for det.

Det som nå fungerer i min venneflokk er at de vet jeg har det og vi nå kjenner hverandres mønstre og jeg er langt bedre i dag enn det jeg har vært tidligere og relasjonene mine er langt sunnere.

dette er en veldig kort utdrag av en ganske kompleks situasjon. Spør gjerne hvis du har noen spørsmål. Husk også at enhver PF vil kunne utforme seg veldig anderledes fra person til person. 

Anonymkode: 09696...04b

En ting jeg kan legge til er at det tidvis er vanskelig å lese mellom linjene. Jeg trenger helst konkrete beskjeder. 

Anonymkode: 09696...04b

[Kullsyrevann]

Har en venninne som sleit meg helt ut til hun fikk diagnosen og fikk hjelp. Da fikk vennskapet vårt et nytt liv. 

I tenårene (da vi ble venner) tenkte jeg ikke over det da jeg selv hadde behov for å utagere, men hadde jeg blitt kjent med henne nå hadde jeg jo etter kort tid sett at noe var riv ruskende galt. Det tøffeste var vel da hun var innlagt, skadet seg selv og misbrukte rusmidler. Men heldigvis fikk hun diagnosen kort tid etter. 

Vi har et fantastisk vennskap og jeg er kjempeglad i henne, men de med borderline trenger ofte stabile venner med beina godt plantet i jorda. Som kan si det som det er og som uttrykker seg på en konkret og omsorgsfull måte.  Jeg sliter med mitt og hun sliter med sitt, og vi holder hverandre ansvarlige i hverdagen uten noen form for dømming. 

Men det har vært noen perioder hvor jeg helt ærlig har måttet ta en pause fra henne, fordi det ble mye. Da tok heldigvis profesjonelle og familien hånd om henne. Hun er verdens beste når hun har det bra i livet, men fy F så hun kan dra meg ned hvis hun sliter. Veldig svart/hvitt til tider. Hadde hun ikke vært intelligent, ressurssterk og proppet full av empati hadde nok ikke vennskapet vårt overlevd i 10+ år. Jeg er så takknemlig for at hun endelig har fått profesjonell hjelp! Og jeg er veldig stolt av henne for arbeidet hun har lagt ned ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg fikk utredning ganske sent og har hatt enorme svingninger i humør. Har ikke forsøkt å skade andre, men har skadet meg selv. Ikke suicidal.

Har hatt veldig svart/hvitt syn på ting. Det var en mislykka relasjon med en jeg holdt på med som sendte meg helt ut på viddene. I den perioden var jeg veldig dårlig, et spøkelse av meg selv og kronisk deprimert. I denne perioden var jeg ekstremt fokuset på meg, meg, meg og lite mottakelig for noe som helst. Dette tok såpass mye tid og energi for de (få) vennene jeg hadde.

Jeg fikk til slutt beskjed at jeg måtte ta meg sammen og søke hjelp eller så måtte de rett og slett trekke seg unna for sin egen helses skyld. Det fikk meg til å søke hjelp og få terapi. Fikk da raskt avklart at det er eupf jeg har og fikk noe behandling for det.

Det som nå fungerer i min venneflokk er at de vet jeg har det og vi nå kjenner hverandres mønstre og jeg er langt bedre i dag enn det jeg har vært tidligere og relasjonene mine er langt sunnere.

dette er en veldig kort utdrag av en ganske kompleks situasjon. Spør gjerne hvis du har noen spørsmål. Husk også at enhver PF vil kunne utforme seg veldig anderledes fra person til person. 

Anonymkode: 09696...04b

Takk for at du deler, og godt å høre at det går bedre nå.

Kom du lett i krangel med andre, og ble fort irritert?

Anonymkode: ffbe5...acd

[AnonymBruker]

Jeg har også Eupf. Som venn er nok ikke jeg den mest pålitelige. Jeg er glad i venninnene mine men er ganske unnvikende sosialt og gjør meg ofte utilgjengelig for andre, der det har såret venner flere ganger. Jeg blir rett og slett mer ustabil når jeg er sammen med andre, der jeg bruker mye energi på å holde meg rolig, unngå å bli sint fordi folk krever for mye, er irriterende osv., så jeg avviser andre ganske ofte for å unngå å hisse meg opp og si veldig sårende ting, på impuls.

Anonymkode: 951d3...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for at du deler, og godt å høre at det går bedre nå.

Kom du lett i krangel med andre, og ble fort irritert?

Anonymkode: ffbe5...acd

Synes det er viktig å dele. Diagnosen er så stigmatisert, men det er håp. Dessverre får vi sjelden den beskjeden og det å være pårørende er nok ofte like krevende som det er å være oss. Spesielt hvis man er ubehandlet.

ja, jeg kunne (og kan fortsatt bli) eksplosivt forbanna. Det var ikke noe mellomting og alt kunne irritere meg. Hvis jeg i tillegg ikke likte deg så var det ikke mer enn at du pusta tungt som kunne trigge meg. Nå er jeg roligere, men jeg går fortsatt noen ganger rett til 100 og klikker. Kan krangle med en småstein på en utrolig dårlig dag.

ofte kan jeg også virke veldig mye mer nebbete enn jeg tror jeg er som også kan utarte seg til diskusjoner. Jeg trenger beskjed der og da med at «hey, hva mente du nå egentlig?»

jeg har hatt noen drøyt upassende krangler med lederene mine. Her slapp jeg unna fordi jeg var god i jobben, men herregud, når jeg ser tilbake så kan jeg ikke forstå at jeg ikke ble bedt om å holde kjeft. 

Anonymkode: 09696...04b

[AnonymBruker]

Interessant tema! Frotell, fortell!

Anonymkode: 3bf15...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2023 den 21.56):

Interessant tema! Frotell, fortell!

Anonymkode: 3bf15...f4e

Er det noe du lurer på så kan jeg svare utifra egne erfaringer. 

Anonymkode: 09696...04b