Hvordan opplevde du kvardagen under, og etter skilsmissen ?

[AnonymBruker]

Hvordan vil du beskrive kvardagen  under,og etter skilsmissen ?

Fordeling av boet ?   (Boligen, møbler, personlige eiendeler v/ arv.)

Det økonomiske ?  (Hvordan blei din økonomiske kvardag etter skilsmissen)

Det sosiale ?  (Opprettholder du framleis kontakten /båndene med svigerfamilien, felles venner )

Hvor lang tid i forveien for begynte du å forbrede deg mentalt ?

 

Anonymkode: 52aa7...152

[AnonymBruker]

Befriende💪🏻😃 Jeg eide huset så han flyttet ut. Vi delte greit det vi sammen hadde kjøpt. Min økonomi ble mye bedre etter at han flyttet. 
Har fortsatt god kontakt med eks-svigers og svigerinna mi. Vi er i hverandres bursdager, sees til jul eller påske, kaffebesøk mm. I fjor sommer var jeg og svigerinne på ferie sammen med alle ungene. Det var kjekt😊

Anonymkode: e63c7...972

[AnonymBruker]

Var helt jævlig. Følte meg ensom og forlatt. Hadde mange venninner som jeg var mye sammen med og som var til stor hjelp. Svigerfamilien så jeg ikke mer til. 

Er på hils med hans venner. Etter at han flyttet ut ble bolig solgt etter 6 mnd.  Ingen enighet om oppgjør eller innbo.  Masse krangel,  advokat var involvert. Hadde det greit økonomisk for vi fordelte lånet på bolig selv om han flyttet ut inntil den ble solgt.  Fikk ikke mye tid til å mentalt forbedre meg på dette,  gikk veldig kjapt. 

Dette er 15 år siden.   2 år  etter dette fant jeg ny mann som jeg fikk 2 barn med. 

Anonymkode: 9cecb...5e6

[Hjelpsom]

Dypeste og mørkeste avgrunnen jeg noen gang har vært i. Bare det å tenke på det får det til å gjøre vondt. Var ensom og forlatt og hadde ingen å støtte meg til, oppdaget at jeg ikke hadde noen venner lenger. Var knapt noen som spurte hvordan jeg hadde det og spurte de, så ville de egentlig ikke høre på meg, det var liksom klisjespørsmål. 

Prøver å opprettholde kontakten med svigerfamilien, men den er vel mest ensrettet fra min side. De har aldri vært innom etter separasjonen.

Heldigvis så blir det jo bedre etter hvert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvor lang tid i forveien for begynte du å forbrede deg mentalt ?

Anonymkode: 52aa7...152

Ingenting. Han rett og slett lurte meg og lot meg si til venner og familie at vi snart planla barn, mens han egentlig planla brudd. Så det var ikke kun meg han fikk forklaringsproblem overfor. 

Anonymkode: 7164d...253

[Hjelpsom]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingenting. Han rett og slett lurte meg og lot meg si til venner og familie at vi snart planla barn, mens han egentlig planla brudd. Så det var ikke kun meg han fikk forklaringsproblem overfor. 

Anonymkode: 7164d...253

Huff. Hos meg så fikk hun meg til å fortelle sønnen vår 1 mnd før hun brøt at mamma og pappa skulle ikke skilles og at alt var i orden. Jeg var mere mentalt forberedt at noe kunne skje da, en hva jeg var 1 mnd senere, for jeg trodde jo at vi skulle jobbe oss gjennom problemene og at det ikke var tanker om brudd. 
Hører vel til skjeldenhetene at man får forberedt seg mentalt, dersom man er den som blir forlatt. Er man den som går eller det er en felles avgjørelse er det jo annerledes selvfølgelig.

Endret 28. juli 2023 av Hjelpsom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Fordeling av boet ?   (Boligen, møbler, personlige eiendeler v/ arv.)

Det økonomiske ?  (Hvordan blei din økonomiske kvardag etter skilsmissen)

Det sosiale ?  (Opprettholder du framleis kontakten /båndene med svigerfamilien, felles venner )...

Anonymkode: 52aa7...152

Møbler og sånt fant vi grei ordning på. Jeg kjøpte ham ut av det meste, resten delte vi i 2. Boligen solgte vi, først bodde jeg der og leide ut et rom så vi fikk dekket kostnader. 

Økonomien ble først dårlig. Etterhvert tok jeg videreutdanning og fikk fast jobb. Håper å på sikt kjøpe ny bolig. 

Svigerfamilien har det ikke noe tap å bli kvitt. De prøvde ikke å ta kontakt etter bruddet. Svigerfar døde uventet etter kort tids sykdom bare mnd etter bruddet. Min eks ville ha min støtte og fikk det ikke. Har ikke kuttet kontakt med felles venner men med flere blir det lite kontakt. Det er vel prioritering mer enn noe annet. 

Anonymkode: 7164d...253

[AnonymBruker]

Hverdagen under var vanskelig. Det var tungt å gi slipp på det som ikke ble. Etter ca 2 år, følte jeg ekte lykke igjen. Jeg gikk ikke og var deppa i 2 år, men kjente hele tiden på en sårhet. 

Boet ble greit fordelt. Det var ikke noe styr rundt dette. Jeg ble kjøpt ut, og kjøpte meg en leilighet selv ca. etter et år. Arv holdt vi helt unna oppgjøret. Det følte vi begge ble feil, at en av oss skulle tjene på arv etter den andres foreldre ol. 

Merker jo det økonomiske, at nå har jeg kun en inntekt og samme utgiftene som er par har. Samtidig går det fint og er ikke direkte bekymret. Det er selvsagt mye jeg kunne ha tenkt meg, som jeg ikke har råd til. Det jeg fokuserer mest på er mulighetene jeg har, og bruker ikke tid på å sørge over at jeg ikke har råd til å reise til syden for eksempel. 

Ja, har en hyggelig tone med eks svigerfamilie. Vi har et felles barn, og de er rett og slett hyggelige folk. Har selvfølgelig ikke samme kontakten, men er alltid hyggelig når vi møtes. 

Jeg er usikker på hva du mener med å forberede seg . Jeg visste det ville skje, men var likevel veldig tøft når det faktisk skjedde.

Anonymkode: 4f144...60d

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen i 3-4 uker etter bruddet. Jeg lånte ham penger til første husleie på nytt sted. Jeg overtok leilighet og lån. Hadde vi solgt hadde det vært med tap. Vi fordelte antatt tap. Han har aldri betalt sin del. 

Hadde i flere år et godt forhold til svigerforeldre. Blitt mindre over år hvilket er naturlig. 

Vi delte innbo, men jeg beholdt mye til felles barn. 

Anonymkode: 24184...449

[Miss91]

Nydelig, endelig fri. Jeg var ferdig med han, hadde vært det i noen år. Økonomisk kom han best ut av det, jeg ville bare bli ferdig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan vil du beskrive kvardagen  under,og etter skilsmissen ?

Fordeling av boet ?   (Boligen, møbler, personlige eiendeler v/ arv.)

Det økonomiske ?  (Hvordan blei din økonomiske kvardag etter skilsmissen)

Det sosiale ?  (Opprettholder du framleis kontakten /båndene med svigerfamilien, felles venner )

Hvor lang tid i forveien for begynte du å forbrede deg mentalt ?

 

Anonymkode: 52aa7...152

Jeg forberedte meg mentalt ti år før jeg faktisk gikk. Han var voldelig og manipulerende og alt måtte planlegges nøye. 

Fordeling av boet: Han fikk mesteparten, selv om jeg hadde kjøpt alt. Han kjøpte meg ut av huset for en alt for lav sum. Noe annet var ikke mulig å få til hvis jeg skulle klare å komme meg vekk.

Det økonomiske: Jeg slipper å forsørge ham, og det er bra. Jeg slipper stadige inkassokrav og plutselig beskjeder om at «mobilen min ble stengt fordi jeg glemte å betale, du må gi meg 1500 kroner i dag så åpner de den igjen». I tillegg er det veldig deilig å ikke ha pant i huset jeg eier og trusler om tvangssalg. 

Det sosiale: Jeg har ingen igjen utenom barna, siden alle tok hans parti og det var veldig synd på ham siden jeg bare plutselig forlot ham uten varsel (!). Men jeg begynner å venne meg til å ha det sånn nå. 

Anonymkode: 1fe7a...8fa

[SPOCA]

Hvordan vil du beskrive kvardagen under,og etter skilsmissen ?

Mye lettere, samtidig som jeg var redd for hva som kom til å skje. Jeg var redd for eskalering av vold.

Fordeling av boet ? (Boligen, møbler, personlige eiendeler v/ arv.)

Vi hadde ektepakt, så jeg satt igjen med det meste.

Det økonomiske ? (Hvordan blei din økonomiske kvardag etter skilsmissen)

Mye bedre. Jeg gikk fra å studere heltid og jobbe heltid, og forsørge to, til å bli ferdig med masteren og kun jobbe. Å bare forsørge en person var mye enklere enn å forsørge to.

Det sosiale ? (Opprettholder du framleis kontakten /båndene med svigerfamilien, felles venner )

Jeg har ingen interesse av kontakt med svigerfamilien, de var også i perioder voldelige mot meg. Felles venner har jeg kontakt med, da de tok min side i etterkant. De var egentlig hans venner, men snudde ryggen til han når de innså hvor voldelig han var mot meg.

Hvor lang tid i forveien for begynte du å forbrede deg mentalt ?

I to år. Å komme seg ut krevde nøye planlegging pga svært voldelige forhold, og jeg var redd for å bli drept.