Lønner det seg ikke å være ærlig i dagens samfunn?

[AnonymBruker]

Leste en tråd om noen som ikke visste hvem hen skulle leie sokkelen sin til, da den ene tidligere hadde slitt med rus og den andre gikk på nav. Ble så lei meg av svarene.

Jeg opplevde overgrep som barn, har slitt psykisk fra jeg var 4 år gammel til jeg var 29 år. Jeg har ikke slitt med rus, men hadde ei nær venninne som døde av overdose. 

Jeg selv har alltid vært ekstremt privat av meg, snakket kun med barnevern og etterhvert som jeg ble voksen med psykolog. Lærere hadde noe samarbeid med bvtj oppgjenom tiden, men jeg fortalte dem aldri særlig mye. Ingen arbeidsgivere har noen gang visst om min historie. Nå, som 53 år gammel dame er det kun min mann og hans mor som vet hele min historie.

Jeg synes det er trist av og til, at frykten for å bli dømt og utestengt av samfunnet har gjort at jeg i alle år har tiet. Jeg vet om flere som har delt mye av sine opplevelser i livet, rus, psykiskhelse, barnevern, overgrep, osv. Disse menneskene er så modige, synes jeg. Men jeg vet også at så fort det kommer ut noe slikt så spres det rykter, usanne rykter som ødelegger enda mere for den som allerede ligger nede - hvorfor er det slik? Hvorfor er folk så redd for dem som sliter? 

Jeg forstår at man er skeptisk når man skal leie ut sitt private bosted, dette er ikke ment som kritikk til TS av tråden! Men det fikk meg til å tenke, det gjorde at jeg ble litt lei meg. For de aller fleste som sliter har ikke valgt det selv, og jeg vil bare gi alle dere en stor klem❤

Anonymkode: bfd5c...1e9

[Blåttvann]

Lønner seg dessverre ikke. Folk dømmer. Hardt.

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (1 minutt siden):

Lønner seg dessverre ikke. Folk dømmer. Hardt.

Ja, det er så fryktelig synd altså. Og så er det nesten litt fascinerende at de som dømmer ikke tenker over at de selv ikke er helt feilfri og perfekt heller.

Anonymkode: bfd5c...1e9

[AnonymBruker]

Akkurat i en utleiesituasjon så handler det om hvem jeg vil ha i huset mitt, rundt ungene mine. Og da er det selvfølgelig ikke aktuelt å ta inn noen som har rusproblemer, uansett hvordan disse oppsto. Jeg kan godt leie ut til noen som har opplevd traumatiske ting, jeg har selv det og fått hjelp, men det må ikke være til så stor plage at vedkommende ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller leiligheten, som jo tross alt er en del av huset mitt. 

Jeg kan ha all verdens sympati med de som sliter eller har slitt, jeg skjønner godt at de ikke har valgt det og at det er vanskelig, men jeg kan ikke ta inn en rusmisbruker i huset mitt. Uansett hvor mye sympati jeg har så skjer jo ikke det.. 

Anonymkode: 8a360...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Akkurat i en utleiesituasjon så handler det om hvem jeg vil ha i huset mitt, rundt ungene mine. Og da er det selvfølgelig ikke aktuelt å ta inn noen som har rusproblemer, uansett hvordan disse oppsto. Jeg kan godt leie ut til noen som har opplevd traumatiske ting, jeg har selv det og fått hjelp, men det må ikke være til så stor plage at vedkommende ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller leiligheten, som jo tross alt er en del av huset mitt. 

Jeg kan ha all verdens sympati med de som sliter eller har slitt, jeg skjønner godt at de ikke har valgt det og at det er vanskelig, men jeg kan ikke ta inn en rusmisbruker i huset mitt. Uansett hvor mye sympati jeg har så skjer jo ikke det.. 

Anonymkode: 8a360...315

Ja, dette forstår jeg, det er som jeg skrev absolutt ikke ment som kritikk mot TS i tråden jeg nevnte. Men det var svarene i tråden som fikk meg til å tenke, og undre over om det noen gang kommer til å lønne seg å være ærlig i samfunnet vi lever i. Ikke kun om rus, men også om ting man har opplevd, sin psykiske helse, eller om det er noen i nær familie som sliter.

Forstår at det er litt mere man må tenke på når det gjelder utleie av privar eiendom❤

Anonymkode: bfd5c...1e9