Samboeren min er så langsint. Er det noen som vet hva langsinthet kommer av og hvordan man best møter det?

[AnonymBruker]

Det er så slitsomt. Vi kan diskutere en liten sak, og det er heller ikke ofte - men om det først skjer, vet jeg at min samboer vil være stille, negativt og «likegyldig» i opp til en uke i ettertid.

Jeg synes dette er så slitsomt og ønsker nå å forsøke å få en endring på dette - ønsker derfor tips og råd, samtidig som jeg ønsker å forstå hva dette kommer av?

Er det noe psykologisk bak det? Stammer det fra barndommen?

For meg, som er totalt omvendt - diskuterer, gjør opp og går videre, er dette selvsagt svært vanskelig å forholde seg til.

Det går i tillegg utover hele familien vår. Barna våre senser det og man lever med en svart sky rundt seg i minimum 3 dager og opp til en uke.

Hjelp - om noen kan🥹

Anonymkode: 8c44a...410

[AnonymBruker]

Man kan ikke leve sånn. Til slutt tør man ikke si noe. 

 

Anonymkode: 4f472...01a

[Rosa Sløyfe]

jeg tror ikke man kan gjør så mye annent enn og gi den personen tid

to av mine søstre er også lang sinte og det er utrolig slitsomt

[Gjest diddums]

Høres ut som om samboeren din har vansker med å regulere følelsene sine. For at det skal bli.noen endring må han ville det, og ta tak i det selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan ikke leve sånn. Til slutt tør man ikke si noe. 

 

Anonymkode: 4f472...01a

Det er helt riktig. Man velger til slutt sine «kamper» og sier aldri ifra om noe, med mindre det er høyst nødvendig.

Selv da går jeg «tapende» ut av diskusjonen/kranglen/samtalen, da det aldri er ok å si ifra om noe.

Annet enn akkurat dette, så er ting veldig, veldig bra. Slike samtaler skjer heller aldri foran barna og det er sjeldent. Sjeldent, antagelig da jeg ikke tør/orker dagene med stillhet og surmuling i etterkant. Barna får aldri med seg selve utslaget, men utfallet preger oss alle.

Han er fremdeles fin mot barna, men såpass «unormal» mot meg - at alle merker det.

Det kan også sies at personen er dårlig på å kommunisere. For å gi et eksempel;

Samboer og jeg ble enig om en sak vi skulle gjøre annenhver mnd. Jeg feks første måned så han neste måned, så jeg påfølgende mnd. Hver måned hele året, med mindre noe veldig spesielt forekommer.

Jeg har fulgt min del av avtalen, som hittil baserer seg på 7 ganger for min del. Han har kun fulgt opp 2 ganger.

Tok opp dette, svært forsiktig - med han. Hvilket endte i at man får høre den klassiske regla, i fullt sinneutbrudd forøvrig:

«Ja så der fikk du en anledning til å vise hvor dritt jeg er og hvor perfekt du er»

«Alt du gjør er så forbanna bra, og alt jeg gjør er dritt»

«Kan ikke du bare gå å legge deg?» 

«Jeg nekter å ha denne samtalen, du vil bare krangle»

Dette var noen få eksempler på hvordan han svarer for seg, når man stille og rolig, museforsiktig, tar opp noe med han. I dette spesifikke tilfellet hadde ikke han holdt sin del av avtalen, og jeg velger da etter over et år og nevne det, nok så trivielt, og forklarte godt og rolig hvordan dette føles for meg og at alt jeg ønsker meg er at han tar sin del.

Helt triviell liten greie, som førte til krangel da han ikke klarer å snakke om det, men blir sint og automatisk velger å gjøre det til en stor krangel. Så 5 dager med dårlig stemning i ettertid.

Svarer mutt og kort. Snakker ikke. Ser ikke på meg. Virker som om han har det helt grusomt i de dagene i etterkant. Som i at han «hater» å være rundt meg.

Det må poengteres at jeg snakker rolig, forsiktig og er veldig var på ordvalget mitt, samt framtoning. Så jeg vet for et faktum at det ikke er da jeg maser, er aggressiv i måten jeg snakker på osv.

Sliten.

Anonymkode: 8c44a...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er helt riktig. Man velger til slutt sine «kamper» og sier aldri ifra om noe, med mindre det er høyst nødvendig.

Selv da går jeg «tapende» ut av diskusjonen/kranglen/samtalen, da det aldri er ok å si ifra om noe.

Annet enn akkurat dette, så er ting veldig, veldig bra. Slike samtaler skjer heller aldri foran barna og det er sjeldent. Sjeldent, antagelig da jeg ikke tør/orker dagene med stillhet og surmuling i etterkant. Barna får aldri med seg selve utslaget, men utfallet preger oss alle.

Han er fremdeles fin mot barna, men såpass «unormal» mot meg - at alle merker det.

Det kan også sies at personen er dårlig på å kommunisere. For å gi et eksempel;

Samboer og jeg ble enig om en sak vi skulle gjøre annenhver mnd. Jeg feks første måned så han neste måned, så jeg påfølgende mnd. Hver måned hele året, med mindre noe veldig spesielt forekommer.

Jeg har fulgt min del av avtalen, som hittil baserer seg på 7 ganger for min del. Han har kun fulgt opp 2 ganger.

Tok opp dette, svært forsiktig - med han. Hvilket endte i at man får høre den klassiske regla, i fullt sinneutbrudd forøvrig:

«Ja så der fikk du en anledning til å vise hvor dritt jeg er og hvor perfekt du er»

«Alt du gjør er så forbanna bra, og alt jeg gjør er dritt»

«Kan ikke du bare gå å legge deg?» 

«Jeg nekter å ha denne samtalen, du vil bare krangle»

Dette var noen få eksempler på hvordan han svarer for seg, når man stille og rolig, museforsiktig, tar opp noe med han. I dette spesifikke tilfellet hadde ikke han holdt sin del av avtalen, og jeg velger da etter over et år og nevne det, nok så trivielt, og forklarte godt og rolig hvordan dette føles for meg og at alt jeg ønsker meg er at han tar sin del.

Helt triviell liten greie, som førte til krangel da han ikke klarer å snakke om det, men blir sint og automatisk velger å gjøre det til en stor krangel. Så 5 dager med dårlig stemning i ettertid.

Svarer mutt og kort. Snakker ikke. Ser ikke på meg. Virker som om han har det helt grusomt i de dagene i etterkant. Som i at han «hater» å være rundt meg.

Det må poengteres at jeg snakker rolig, forsiktig og er veldig var på ordvalget mitt, samt framtoning. Så jeg vet for et faktum at det ikke er da jeg maser, er aggressiv i måten jeg snakker på osv.

Sliten.

Anonymkode: 8c44a...410

Du ser det vel selv? Du kan ikke bli lengre og miste enda mer av den du er. Slike mennesker kan man ikke leve med hvis man selv har lyst å være et helt menneske.

Anonymkode: 4f472...01a

[AnonymBruker]

Du lar han holde på TS. 

Du må bare toppe det hele, og gi beskjed om det. Jeg hadde samme situasjon med mannen min. Silent treatment og langsur. Vel, god morgen; Det er flere som kan spille det spillet. Så jeg tok igjen så det holdt, og jeg er ikke langsur! Jeg er dritforbanna og raser! Så når han begynte å komme seg, og liksom skulle prate igjen; Da eksploderte jeg og ba han holde kjeft og ikke våge å prate med meg før han kunne skjerpe seg. 

Du må tørre og ta konfrontasjonen! Hvis de tror de kan komme unna med en sånn oppførsel, så gjør de det. Hvis de vet at det blir et hushelvete der du topper deres oppførsel, så tør de ikke holde på slik og dermed skjerper de seg. Så kan alle være sure, men du har satt foten ned, og kun kommunikasjon løser det hele. Det fungerer ikke at du tripper rundt og lar han være halv-psykopat. Da må du vise at flere kan være det. 

Anonymkode: e0f72...86e

[AnonymBruker]

Huff, har det på akkurat samme måte selv. Skulle gjerne hatt noen tips også 🙏

og akkurat de eksemplene er slike som tatt ut av vårt forhold 😕 

Anonymkode: 32517...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du ser det vel selv? Du kan ikke bli lengre og miste enda mer av den du er. Slike mennesker kan man ikke leve med hvis man selv har lyst å være et helt menneske.

Anonymkode: 4f472...01a

Ja det er vanskelig. Samtidig så er alt annet bra, så å gå er ikke et alternativ. Derfor jeg vil prøve å lære mer om dette, hva som forårsaker det og hvordan man eventuelt kan bedre det.

Må ha med personlighet å gjøre og potensielt barndom. Jeg vet han kommer fra et hjem hvor man ikke krangler, ikke snakker om ting og er veldig «kalde» hva angår slike ting. På overflaten ser alt fint ut, men innad i familien deres, «kommuniseres det ikke», om det gir mening.

 

Anonymkode: 8c44a...410

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva årsaken er. Jeg er ikke en person som mener at man må være kliss like for å kunne være et par. Men, når det gjelder dette med langsint/kortsint så tror jeg det er ganske viktig at man er kompartibel. 
Jeg og samboeren min har begge vært i forhold med langsinte partnere uten å kommet videre i forholdene. Vi er nemlig helt like på dette punktet, vi kan både diskutere og krangle og ti minutter senere lure på om den andre har lyst på kaffe🤷🏼‍♀️Hadde vi ikke vært like på det punktet hadde vi neppe vært sammen i 22 år. 

Anonymkode: ae4a3...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det er vanskelig. Samtidig så er alt annet bra, så å gå er ikke et alternativ. Derfor jeg vil prøve å lære mer om dette, hva som forårsaker det og hvordan man eventuelt kan bedre det.

Må ha med personlighet å gjøre og potensielt barndom. Jeg vet han kommer fra et hjem hvor man ikke krangler, ikke snakker om ting og er veldig «kalde» hva angår slike ting. På overflaten ser alt fint ut, men innad i familien deres, «kommuniseres det ikke», om det gir mening.

 

Anonymkode: 8c44a...410

Men hva med DEG da, TS, som lar ham holde på sånn? Les innlegget over her. Slutt å være rolig og forsiktig (det fungerer jo ikke),  bli forbannet.

Anonymkode: 8635c...8ae

[MizzVic]

Han straffer deg for å gå imot han.

Han syns du fortjener å ha det dårlig i dagevis bare fordi han selv lot være å holde en avtale.

Han viser barna deres, at moren deres fortjener å bli straffet av han over flere dager, fordi hun våget mene noe annet.

Han lærer barna, at en kone/samboer, må være forsiktig med å si hva hun mener/føler. 

Man skal ikke akseptere at voksne folk ikke evner å kommunisere ordentlig. Klarer du det ikke, og gjør livet surt for andre rundt deg, så må du skaffe deg hjelp.

 

[AnonymBruker]

Dette kommer av at han ikke har kontakt med følelsene sine og ikke klarer å uttrykke dem og regulere dem. 
 

Du burde kreve terapi og endring.
 

Jeg levde med en liknende mann. Det gjør jeg ikke lenger, for han nektet å endre seg. 

Anonymkode: 5d402...c0d

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å bli forbannet tilbake. Da ender vi opp med en desto hardere og lengre straff i form av stillhet og dårlig stemning.

Jeg har også prøvd å være stille tilbake, da spør han til slutt hva som er galt, og jeg har svart hvorfor, hvor det da blir ytterligere nye dager med stillhet. 

Jeg skjønner at man lett kan si:

Sånn her kan du ikke leve, gå videre, barna lærer ditt og datt.

Dere må derimot også forstå at vi har eet superfint ellers, barna våre er trygge, lykkelige og fine unger. Sier ikke dette som forsvar, men for meg er ikke løsningen der hvor jeg forlater. Vi er alt for bra for det.

Jeg har vurdert å skrive han et brev, om dette. Kanskje det vil komme annerledes fram for han, om han ikke står «i en konfrontasjon».

Anonymkode: 8c44a...410

[AnonymBruker]

Min mann kunne være påvirket av en krangel i 5+ dager. Han jobbet med seg selv (og jeg med meg) og nå er det maks et par timer. Hvordan han fikk det til aner jeg ikke, men han har vist meg at det går an.

Anonymkode: 0c975...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg vet ikke hva årsaken er. Jeg er ikke en person som mener at man må være kliss like for å kunne være et par. Men, når det gjelder dette med langsint/kortsint så tror jeg det er ganske viktig at man er kompartibel. 
Jeg og samboeren min har begge vært i forhold med langsinte partnere uten å kommet videre i forholdene. Vi er nemlig helt like på dette punktet, vi kan både diskutere og krangle og ti minutter senere lure på om den andre har lyst på kaffe🤷🏼‍♀️Hadde vi ikke vært like på det punktet hadde vi neppe vært sammen i 22 år. 

Anonymkode: ae4a3...09d

Tror ikke to langsinte er kompatible heller.

Anonymkode: 0c975...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har prøvd å bli forbannet tilbake. Da ender vi opp med en desto hardere og lengre straff i form av stillhet og dårlig stemning.

Jeg har også prøvd å være stille tilbake, da spør han til slutt hva som er galt, og jeg har svart hvorfor, hvor det da blir ytterligere nye dager med stillhet. 

Jeg skjønner at man lett kan si:

Sånn her kan du ikke leve, gå videre, barna lærer ditt og datt.

Dere må derimot også forstå at vi har eet superfint ellers, barna våre er trygge, lykkelige og fine unger. Sier ikke dette som forsvar, men for meg er ikke løsningen der hvor jeg forlater. Vi er alt for bra for det.

Jeg har vurdert å skrive han et brev, om dette. Kanskje det vil komme annerledes fram for han, om han ikke står «i en konfrontasjon».

Anonymkode: 8c44a...410

«Superfint ellers», vet du hva, sånn tankegang forstår jeg bare ikke. Det er som disse som er så snille bortsett fra når de slår. Jeg hadde ikke tolerert en eneste dag med sånn oppførsel. Jeg hadde rett og slett gitt beskjed om at dette bare må det bli slutt på, ellers går jeg. Han får velge om han klarer å ta tak i det selv eller vil gå i terapi.

Anonymkode: 8635c...8ae

[AnonymBruker]

Er han på samme måte med venner?

Har du tatt opp problemet i "fredstid", når tonen er god, og fortalt han hvordan det føles for deg? Spurt han hva han tenker rundt hvorfor han er så langsint? Spurt om han har forslag til hvordan dere kan løse det annerledes neste gang dere har en konflikt, fordi det blir såpass utålelig for din del når han er langsint? Hva ønsker han helst at du skal gjøre når dere har en konflikt eller er uenige om noe? 

Han går automatisk i forsvar og stiller med alle piggene ute. Virker ikke som han stoler på deg. Han klarer ikke å forsvare seg mot deg verbalt, og derfor gir han deg silent treatment som straff. Mindreverdighetskomplekser kanskje? 

Anonymkode: e6aa9...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er han på samme måte med venner?

Har du tatt opp problemet i "fredstid", når tonen er god, og fortalt han hvordan det føles for deg? Spurt han hva han tenker rundt hvorfor han er så langsint? Spurt om han har forslag til hvordan dere kan løse det annerledes neste gang dere har en konflikt, fordi det blir såpass utålelig for din del når han er langsint? Hva ønsker han helst at du skal gjøre når dere har en konflikt eller er uenige om noe? 

Han går automatisk i forsvar og stiller med alle piggene ute. Virker ikke som han stoler på deg. Han klarer ikke å forsvare seg mot deg verbalt, og derfor gir han deg silent treatment som straff. Mindreverdighetskomplekser kanskje? 

Anonymkode: e6aa9...8c0

Han er ikke helt sånn med venner, men han kan bære nag over lang tid ja, men tør ikke spille det ut mot venner på samme måte som mot meg.

Han har ingen grunn til å ikke skulle stole på meg iallfall, så det ville overrasket meg, men klart - man vet aldri.

Tror der siste du sa er mer nærliggende. Spesielt om han vet jeg har rett.

Anonymkode: 8c44a...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han er ikke helt sånn med venner, men han kan bære nag over lang tid ja, men tør ikke spille det ut mot venner på samme måte som mot meg.

Han har ingen grunn til å ikke skulle stole på meg iallfall, så det ville overrasket meg, men klart - man vet aldri.

Tror der siste du sa er mer nærliggende. Spesielt om han vet jeg har rett.

Anonymkode: 8c44a...410

Kom ut sv ett forhold som var slik som du beskriver. Sammen i 12 år. Fy flate så mye tid jeg har kastet bort. Livet er en dans på roser i forhold 

Anonymkode: 4ecf7...40e