Har du noen gang hatt en rival i kjærlighetslivet?

[AnonymBruker]

At dere kjempet om samme mann/kvinne?

Og gikk du seirende ut?

Anonymkode: 3b55f...c80

[AnonymBruker]

Mange ganger.

Fks. Ny jente i klassen - sikkert 30 som prøvde seg, ingen gikk seirende ut - hun fant seg en noen år eldre.

 Kunne kjørt på med historier, men da blir jeg sikkert gjenkjent så jeg lar være.

Noe av de er også vondt å rippe opp i.

 

Jeg vant hun som er ❤️kvinnen❤️ i mitt liv.

Anonymkode: 5d5bd...012

[AnonymBruker]

Hehe nei. Hvis jeg må kjempe om en mann  kan dama gjerne få beholde ham og si til seg selv at hun har vunnet. 

Anonymkode: 0bed6...b6b

[AnonymBruker]

Nei. Det hadde jeg ikke orket. Jeg er den jeg er, så enten ville han hatt meg eller den andre. Men aldri vært i en situasjon som ligner.

Anonymkode: 9c58f...384

[AnonymBruker]

Vil ikke si at jeg hadde en rival. Men jeg var nok noens rival. 

Jeg forelsket meg i en som hadde kjæreste. Og jeg fikk ham. 

Vi var alle i slutten av tenåra, og jeg og ham jeg forelsket meg i har vært sammen i over tretti år, og er like lykkelige enda. 

 

Jeg er forøvrig utrolig glad for at det aldri var noe utroskap i bildet. Da vi innså at følelsene var gjensidige, gjorde han det slutt. Og vi ble et par kort tid etter. 

Anonymkode: 8db73...007

[Gjest Hoia]

Aldri! Det er ikke på et sånt grunnlag en får seg kjæreste. En konkurrerer ikke i livet på så fundamentale viktige områder. En konkurrerer på sports aner og lignende greier, men ikke om mennesker, til fordel for seg selv på lang sikt!

[Gjest Hoia]

Sportsbaner, skulle det stå!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At dere kjempet om samme mann/kvinne?

Og gikk du seirende ut?

Anonymkode: 3b55f...c80

Nope

Jeg er en som aldri har giddet å «kjempe» om en jente/kvinne.

Om jeg skal være med noen, så må de ha et like stort ønske som meg om å være sammen.

Å «jobbe/kjempe» for en kvinnes gunst er rett og slett en turn off og ikke noe jeg hadde forholdt meg til.

 

Anonymkode: 66206...730

[AnonymBruker]

Tja? 

Min mann hadde en kvinne han traff jevnlig innen vi to møttes. De var vel ganske så avklarte ff, og min mann hadde vært veldig klar på at han ikke var klar for noe forhold. Såpass at hun kunne fortelle ham åpent dersom hun gikk på date med andre menn. I hans hode var det derfor så avklart at det ikke ville bli dem som seriøst par at da han traff meg fortalte han det rett ut til henne, slik hun hadde gjort til ham når hun gikk på date. Ja ikke bare at han skulle på date heller, men at han hadde truffet en kvinne han hadde bråforelsket seg i, og derfor måtte han avslutte relasjonen til henne.

Dumme mannen trodde det var helt greit, og forsto ikke at hun hadde akseptert situasjonen fordi hun hadde respekt for at han ikke var klar for et forhold, men likevel hadde håp om at han etterhvert ble klar for det. Å fortelle rett ut at han hadde truffet en annen, og DA plutselig var veldig klar for et forhold, men ikke med henne, det ble sårt tydeligvis. Selvfølgelig vil jeg nærmest si, men han tenkte ikke så langt. "De var jo enige om at de to ikke skulle være eller bli seriøse. " 🙄

Så det ble mye styr, og jeg hadde jo en slags rival da, men jeg hadde også allerede fått mannen. Det var aldri noen usikkerhet i meg eller ham om det, men hun gikk på en måte i kamp om ham. Han "hadde jo løyet" om at han ikke var klar for forhold, når han tydeligvis var det likevel. Å akseptere at han ikke hadde vært og ikke var det ovenfor henne, men for meg, det var det vanskelig for henne å akseptere. 

Jeg forstår henne på en måte, men man styrer jo ikke når man blir rammet av kjærlighet, og da blir man fort klar for forhold. Det betyr selvfølgelig ikke at man er klar for forhold med hvem som helst, slik hun virket å tro en stund. At dersom han var klar for forhold plutselig hadde hun en førsterett, fordi de traff hverandre først. 

Det var ingen hyggelig innledning på vårt forhold. Han hadde veldig dårlig samvittighet, for han hadde oppriktig ikke ment å såre henne, og jeg synes han var temmelig tåpelig som trodde at slikt skulle være helt greit for henne. Dessuten stalket hun oss begge en tid. Det hele medførte nesten at jeg bare backet ut. Gjorde heldigvis ikke det, for er den store kjærligheten, og nå har vi vært sammen 20 år. 

Anonymkode: fc32d...bda

[AnonymBruker]

Jeg fant ut at jeg hadde hatt en rival en god del år etter. Det var ei jeg gikk i klasse med som alltid skulle danke meg ut. Når jeg snakket om et studie jeg hadde lyst til så måtte hun og komme inn der, når jeg hadde lyst til å være med på ett kurs så skulle hun og det. Og hun gjorde alltid et poeng ut av at hun skulle gjøre det _bedre_ enn meg. Det var jo litt irriterende, for det ble gjort et så heftig poeng ut av det hele tiden, men hallo, bi var jo bare tenåringer på VGS. 

Etter VGS flyttet jeg til storbyen, fant en annen karrierevei, fant mannen i mitt liv og tenkte ikke noe mer over det før for noen år siden. Fikk vite av broren min at hun fikk barn et halvår etter meg, for hun måtte jo ha baby når jeg hadde det (hæ?!) Og det selvfølgelig med den fyren som jeg var så sinnsykt forelska i i tenårene. Hun lever i dag det livet som jeg snakka om at jeg ønsket, med den jobben jeg tenkte kunne være kul, hun bor på den plassen jeg tenkte å ha leilighet, og med den fyren jeg jeg var forelska i. Utrolig sært, og håper inderlig at det broren min sa bare var tull, og at hun har skapt livet sitt fordi hun vil ha det sånn, og ikke bare for å utkonkurrere meg 🙈 for hennes egen del. 

Anonymkode: 6e1dd...7e4

[AnonymBruker]

Har vel på en måte hatt det ja. I tenårene var jeg veldig forelsket i en gutt, og hadde vært det lenge da det gikk opp for meg at den ene venninnen min også var forelsket i han. På det tidspunktet var det allment kjent at jeg var forelsket i han, og han var også klar over det. Etter hvert endte vi opp sammen, og i dag er vi gift og har vært sammen i snart to tiår. Har ingen kontakt med venninnen min i dag, men det er av helt andre årsaker. Han var for øvrig aldri interessert i henne, selv om hun prøvde seg.

Anonymkode: 99cd6...303

[AnonymBruker]

Ja der sa du noe. Rival nei. Jeg blir sammen med en mann som vil og ønsker og kun øyne for meg. Hadde der vært en konkurrent hadde jeg trukket meg unna. Noe så usexy.

Nei da får de to være sammen. 

 

Anonymkode: 91e8e...566

[AnonymBruker]

Ingen rival i den forstand, mennene velger meg. Men jeg vet godt flere damer er etter han jeg er sammenmed nå. Det bryr meg ikke, det er meg han elsker og han velger helt frivillig å være kjæresten min. Noe han forøvrig tok initiativ til å definere. 

Anonymkode: db918...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2023 den 20.37):

Tja? 

Min mann hadde en kvinne han traff jevnlig innen vi to møttes. De var vel ganske så avklarte ff, og min mann hadde vært veldig klar på at han ikke var klar for noe forhold. Såpass at hun kunne fortelle ham åpent dersom hun gikk på date med andre menn. I hans hode var det derfor så avklart at det ikke ville bli dem som seriøst par at da han traff meg fortalte han det rett ut til henne, slik hun hadde gjort til ham når hun gikk på date. Ja ikke bare at han skulle på date heller, men at han hadde truffet en kvinne han hadde bråforelsket seg i, og derfor måtte han avslutte relasjonen til henne.

Dumme mannen trodde det var helt greit, og forsto ikke at hun hadde akseptert situasjonen fordi hun hadde respekt for at han ikke var klar for et forhold, men likevel hadde håp om at han etterhvert ble klar for det. Å fortelle rett ut at han hadde truffet en annen, og DA plutselig var veldig klar for et forhold, men ikke med henne, det ble sårt tydeligvis. Selvfølgelig vil jeg nærmest si, men han tenkte ikke så langt. "De var jo enige om at de to ikke skulle være eller bli seriøse. " 🙄

Så det ble mye styr, og jeg hadde jo en slags rival da, men jeg hadde også allerede fått mannen. Det var aldri noen usikkerhet i meg eller ham om det, men hun gikk på en måte i kamp om ham. Han "hadde jo løyet" om at han ikke var klar for forhold, når han tydeligvis var det likevel. Å akseptere at han ikke hadde vært og ikke var det ovenfor henne, men for meg, det var det vanskelig for henne å akseptere. 

Jeg forstår henne på en måte, men man styrer jo ikke når man blir rammet av kjærlighet, og da blir man fort klar for forhold. Det betyr selvfølgelig ikke at man er klar for forhold med hvem som helst, slik hun virket å tro en stund. At dersom han var klar for forhold plutselig hadde hun en førsterett, fordi de traff hverandre først. 

Det var ingen hyggelig innledning på vårt forhold. Han hadde veldig dårlig samvittighet, for han hadde oppriktig ikke ment å såre henne, og jeg synes han var temmelig tåpelig som trodde at slikt skulle være helt greit for henne. Dessuten stalket hun oss begge en tid. Det hele medførte nesten at jeg bare backet ut. Gjorde heldigvis ikke det, for er den store kjærligheten, og nå har vi vært sammen 20 år. 

Anonymkode: fc32d...bda

Fantes det FF for 20 år siden? Trodde det var et "moderne" påfunn🥴

Anonymkode: 10cf0...e00

[AnonymBruker]

Nei. Jeg trekker meg alltid om jeg merker at andre kvinner vil ha samme mann. 

Anonymkode: a36c8...7a0

[Gjest Mysticgirl]

Nei, aldri.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2023 den 20.37):

Tja? 

Min mann hadde en kvinne han traff jevnlig innen vi to møttes. De var vel ganske så avklarte ff, og min mann hadde vært veldig klar på at han ikke var klar for noe forhold. Såpass at hun kunne fortelle ham åpent dersom hun gikk på date med andre menn. I hans hode var det derfor så avklart at det ikke ville bli dem som seriøst par at da han traff meg fortalte han det rett ut til henne, slik hun hadde gjort til ham når hun gikk på date. Ja ikke bare at han skulle på date heller, men at han hadde truffet en kvinne han hadde bråforelsket seg i, og derfor måtte han avslutte relasjonen til henne.

Dumme mannen trodde det var helt greit, og forsto ikke at hun hadde akseptert situasjonen fordi hun hadde respekt for at han ikke var klar for et forhold, men likevel hadde håp om at han etterhvert ble klar for det. Å fortelle rett ut at han hadde truffet en annen, og DA plutselig var veldig klar for et forhold, men ikke med henne, det ble sårt tydeligvis. Selvfølgelig vil jeg nærmest si, men han tenkte ikke så langt. "De var jo enige om at de to ikke skulle være eller bli seriøse. " 🙄

Så det ble mye styr, og jeg hadde jo en slags rival da, men jeg hadde også allerede fått mannen. Det var aldri noen usikkerhet i meg eller ham om det, men hun gikk på en måte i kamp om ham. Han "hadde jo løyet" om at han ikke var klar for forhold, når han tydeligvis var det likevel. Å akseptere at han ikke hadde vært og ikke var det ovenfor henne, men for meg, det var det vanskelig for henne å akseptere. 

Jeg forstår henne på en måte, men man styrer jo ikke når man blir rammet av kjærlighet, og da blir man fort klar for forhold. Det betyr selvfølgelig ikke at man er klar for forhold med hvem som helst, slik hun virket å tro en stund. At dersom han var klar for forhold plutselig hadde hun en førsterett, fordi de traff hverandre først. 

Det var ingen hyggelig innledning på vårt forhold. Han hadde veldig dårlig samvittighet, for han hadde oppriktig ikke ment å såre henne, og jeg synes han var temmelig tåpelig som trodde at slikt skulle være helt greit for henne. Dessuten stalket hun oss begge en tid. Det hele medførte nesten at jeg bare backet ut. Gjorde heldigvis ikke det, for er den store kjærligheten, og nå har vi vært sammen 20 år. 

Anonymkode: fc32d...bda

Dere var nok unge da....??20år siden

Jeg hadde aldri blitt sammen med en mann som rett før eller nesten samtidig med at han møtte meg hadde en fuck friend. Klart hun ble såret.... Smart mann du har🤔 hvertfall den gang🙈

Anonymkode: e4e5b...24b

[AnonymBruker]

Aldri. Hadde sagt lykke til og forsvunnet😅 Slikt drama orker man ikke. Orker heller ikke en sprø eks. 

Anonymkode: e4e5b...24b

[AnonymBruker]

Tja, da jeg var 14 år gammel. Jeg var ikke klar over at jeg hadde en rival før de plutselig ble sammen. Han fortalte meg senere at han hadde gått lenge og lurt på hvem han skulle velge. 

Som voksen hadde det aldri falt meg inn å skulle kjempe mot andre. Enten liker han meg og vil være med meg, eller ikke. 

Anonymkode: c1e6d...0b0

[Gjest Hoia]

Jeg tror mange damer som faller for gifte menn, ser rivaler i konene deres. De finner det attraktivt å få noe som andre vil ha, har ønsket. Det er veldig destruktivt og tomt egentlig. Det vanlige er jo å stole på egen vurdering når en liker noen.