Usikkerhet i forhold

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 5 år, og vi eier leilighet sammen. Jeg sliter en del med usikkerhet, og føler jeg hele tiden er «på vakt». Leter etter noe å «ta» han på, for å beskytte meg selv mot å bli såret, noe jeg får dårlig samvittighet for, og noe som er veldig slitsomt. Han er aldri noen steder utenom hjemme når han ikke er på jobb, og når jeg er på jobb er han hjemme eller hos familie. Han har ikke så mange venner, og heller ikke så veldig sosial. Han er avholds, og er aldri ute på byen, guttekvelder eller slikt. Men jeg går likevel og er redd for at han skulle vært utro, evt. emosjonelt utro. Jeg vil ikke være kontrollerende, og sjekker derfor heller ikke telefonen hans (kan ikke koden heller, men jeg mener at man skal kunne ha privatliv og jeg synes jeg hadde vært altfor krevende om jeg skulle gått inn på telefonen hans for å snoke). Er det noen andre som har hatt slik frykt, og har noen råd å komme med for at jeg kan jobbe med meg selv? Jeg har tidligere slitt psykisk, vil si jeg klarer meg veldig greit nå, men vil også tro at det alltid vil være en del lettere for meg å havne i depresjon ol. da jeg er ganske sårbar og følsom, noe jeg alltid har vært. Ble også mobbet en del som barn, i hovedsak utseendemessig, og har alltid vært usikker på egen kropp. Har alltid vært en person som har søkt bekreftelse, og gjerne på feil måte - men ikke noe jeg gjør lengre, nå som jeg er i forhold og har vært det en god stund. Jeg ønsker å jobbe med meg selv, være trygg i meg selv og se min egen verdi - jeg vet at jeg ikke kan kontrollere noen andre, det finnes ingen garanti for at det er meg han vil være med bestandig. Derfor vil jeg kunne elske meg selv slik at om det skulle skje et tillitsbrudd eller at han ikke ønsker å være med meg lengre, så ser jeg verdien i meg selv og at jeg er bra nok, jeg er ikke avhengig av at noen skal elske meg. Føler kanskje dette ble litt rotete, men tar gjerne imot tips til hvordan jeg kan elske meg selv og gi slipp på denne usikkerheten.

Anonymkode: 029b0...dc2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen, og har vært det du et nå. Jeg har tidligere vært i mange usunne forhold at når jeg først ble sammen med min nåværende kjæreste så gjorde jeg alt for å finne på han, «dessverre» for min del var han bare et eneste GRØNT flagg!😂

Jeg tror du bare må innse at du har fått deg et sunt forhold og det ikke er noen skjeletter å grave opp. Tenk heller på hvor heldig du er  

Anonymkode: 62501...238

[ESFP]

Du kan starte med å søke på anxious attachment. Mange videoer og artikler som forklarer hvorfor du er sånn. Du har god selvinnsikt og da har du sikkert også stort potensiale for å klare å gjøre endringer. 

[AnonymBruker]

Du har ikke tidligere slitt psykisk, du sliter fortsatt. 

Jeg får si som min svigermor sier om sin andre svigersønn, det er et under at han holder ut og han burde fått en medalje - for slik hun kontrollerer mannen sin unødvendig er noe hun er dypt flau over. 

Anonymkode: 8af16...44e

[ESFP]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har ikke tidligere slitt psykisk, du sliter fortsatt. 

Jeg får si som min svigermor sier om sin andre svigersønn, det er et under at han holder ut og han burde fått en medalje - for slik hun kontrollerer mannen sin unødvendig er noe hun er dypt flau over. 

Anonymkode: 8af16...44e

En mann med en kontrollerende kone, har oftest hatt en kontrollerende mor...