Mann med kort lunte

[AnonymBruker]

Eg er i et forhold som i grunnen ikke er helt greit.

samburen min tåler ingenting før han blir sur og tramper opp trappa som en trassig 3 åring. Eg sliter med helsa og har gode og veldig dorlige dager. Vi har en felles sønn på 5 og eg har en fra et tidligere forhold på 14 år.

Forge uke gjemte eg og eldste sønnen min Minecraft til wii u og sa til minsten og sambuaren att han ikke er gammel nok til å spille det. Litt seinere på dagen etter mye mas fra minsten gav han etter og gav spillet til minsten. Dette blei det brudulje av seinere på kvelden da minsten var ganske ufin i munnen mot storebroren og eldste gutten tok fra han spillet. Minsten vrælte som en stukken gris og sambueren kom trampende opp trappa som en illsint okse og ødela ei søppelbøtte av metall og brendte av på eldste sønnen min. Eldste sønnen min svarte og sa att det er mitt spill. ( han fikk det i bursdags gave med fille onkelen). Sambueren brølte opp i ansiktet til min sønn og sa att det ikke er hannes spill, men hannes sitt. Han gikk illsint ned og gaulte noe stykkt til meg og eldste sønnen min. Dette er bare et eksempel av mange utbrudd. 
Har lyst til å flytte, men går på Aap og leiligheter her koster mellom 12000-18000kr med 3 soverom. 
 

Anonymkode: e724f...ac9

[Lacy]

Jeg støtter ikke adferden til samboeren din her. Den er skadelig, det er latent og materiell vold. Dette er ikke bra for barna og du bør finne en måte å løse dette på med samboeren din, alternativt flytte.

5-åringen er ikke gammel nok til å spille Minecraft, men det er det mange 5-åringer som gjør, og det er positivt for barnet å lære og spille et ganske så uskyldig spill. Når barnet begynner på skolen er det flere som spiller.

Det du gjør er at du involverer 14-åringen i oppdragelsen av den yngste ved å involvere ham i de avgjørelsene du tar for det minste barnet. Dette er uheldig for dynamikken i hjemmet og relasjonen mellom barna.