AnonymBruker Skrevet 27. juli 2023 #1 Skrevet 27. juli 2023 Hvordan er hverdagen deres og ev med søsken? Bruker barnet medikamenter for diagnosene? Egne medisiner for Tourettes? Hverdagen vår er ganske krevende og diagnosene lager mye uro og konflikter for alle. Kombinasjonen av diagnosene i barnets vårt sitt tilfelle er nå så forstyrrende at vi knapt kan gjøre noe sammen som en familie pga låsninger, hang-ups, tvang ect. Barnet nærmer seg ungdomskolealder. Ønsker gjerne å høre andres erfaringer. Anonymkode: 8b66c...4fd
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2023 #2 Skrevet 27. juli 2023 AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Hvordan er hverdagen deres og ev med søsken? Bruker barnet medikamenter for diagnosene? Egne medisiner for Tourettes? Hverdagen vår er ganske krevende og diagnosene lager mye uro og konflikter for alle. Kombinasjonen av diagnosene i barnets vårt sitt tilfelle er nå så forstyrrende at vi knapt kan gjøre noe sammen som en familie pga låsninger, hang-ups, tvang ect. Barnet nærmer seg ungdomskolealder. Ønsker gjerne å høre andres erfaringer. Anonymkode: 8b66c...4fd Har kun erfaring som søster av en med disse to diagnosene. Husker det allerede var tvang, tics, sinne fra barnehagealder. Barnet er nå voksen, men fungerer ganske likt ennå. Veldig pirkete og nøye. I barnehagen var det mye en-til-en. Jeg er ganske mye eldre enn han, så det ble mer forståelse enn konflikt. Barnet ble aldri sliten, det husker jeg godt. Og jeg husker godt at alle rømte fra lekeplassen når barnet hadde vært der en stund. Endring av rutiner er det verste, så mine foreldre pleide å ringe barnehagen for å si ifra om henting. Det måtte være fullstendig forutsigbarhet hele veien. Før vi kunne forlate huset måtte fjernkontrollen ligge slik, glass måtte stå der, lys måtte av, dører måtte lukkes. En periode var det tips på den måten og en annen periode var det en helt annen tics. Sinneutbruddene var intenst, hyle, skrike, slenge med dører så bilder falt av veggen. Rampestreker, stahet, forelder som sto på pinne for å holde barnet i aktivitet gjennom dagen. Likevel fant barnet på de utroligste ting, men nå har de bare blitt morsomme historier. Heldigvis husker jeg utrolig mye kos, moro og latter. Det var ikke bare vanskelig med barnet, barnet hadde god fantasi og dermed ble rampestreker til noe morsomt. Barnet var minste i familien på alle kanter, det gjorde nok situasjonen veldig mye lettere. Bytting til barneskolen førte til store reaksjoner og det ble mange møter med skolen de første månedene. Lagidrett var ikke noe for barnet, så det ble korps og karate i stedet. Samme rutiner dag etter dag. En periode var det stemor med barn i hus, det fungerte ikke i det hele tatt. For mange regler fungerte også veldig dårlig. Barnet hadde det best ved å sitte med motsatte kjønn i skolen, da var barnet alltid mye mer rolig. Da ungdomskolen begynte var det like mange utfordringer, ny hverdag og nye rutiner. Medisinering vet jeg desverre lite om rundt mitt søsken. I løpet av ungdomskolen begynte mitt søsken med rus og driver med det ennå. Det er sikkert ikke noe gøy å få vite om, men med impulskontroll lik null og mange vonde følelser av å ikke være som de andre så ble det slik. Min forelder har måtte samarbeide tett med skole, barnevern, helsestasjon, bup, ppt og tilslutt politiet. Mitt søsken bodde på institusjon og var hjemme i helger gjennom ungdomstiden. Den ønsket det selv fordi den merket at problemene gikk utover forelder. Mitt søsken kan jobbe, har gjort unna det den klarer på skolen, har mange venner, stabil kjæreste, er flink med mine barn, har stor omsorg for andre, er ydmyk, sosial, ja, den er så mye godt. Tilfeldigvis driver den med rus, men jeg håper de vil komme seg ut av det. Ha god dialog med alle instanser som kan hjelpe dere. Godta at den har sine utfordringer. Tilpass familien. Del dere når dere kan. Tenk alltid på mest mulig forutsigbarhet. Jeg tror det finnes endel kursing rundt alt dette, min forelder har vært på flere. Anonymkode: 9c8f0...9ff
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2023 #3 Skrevet 27. juli 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvordan er hverdagen deres og ev med søsken? Bruker barnet medikamenter for diagnosene? Egne medisiner for Tourettes? Hverdagen vår er ganske krevende og diagnosene lager mye uro og konflikter for alle. Kombinasjonen av diagnosene i barnets vårt sitt tilfelle er nå så forstyrrende at vi knapt kan gjøre noe sammen som en familie pga låsninger, hang-ups, tvang ect. Barnet nærmer seg ungdomskolealder. Ønsker gjerne å høre andres erfaringer. Anonymkode: 8b66c...4fd Hvor mange søsken har barnet? Anonymkode: 28774...7f8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå