Sliter litt med en "avskrudd" mann! Han er så dårlig på å gi meg bekreftelse!

[AnonymBruker]

Som tittelen sier. Har en mann av få ord men som er helt super på å gi meg tjenester (ref ulike kjærlighetsspråk). Men sier sjeldent noe til meg, vanskelig for å snakke om kjærlighet og oss og også helt elendig på fysisk kontakt. Har tatt opp dette så mange ganger også blir det bittelitt bedre, men tilbake igjen med en gang. Vi har sex gjevnlig så det er ikke der det ligger men i det daglige. Han viser kjærligheten til meg på en annen måte enn jeg trenger. Han selv utrykker at han er fornøyd, så jeg trenger ikke endre noe tydeligvis. Men jeg lengter etter bekreftelse.....Er så lei! Hvordan få til dette? 

Anonymkode: ab8da...3d1

[AnonymBruker]

Kommer jo bare bli påtvunget og unaturlig for han. Nei, slutt å vær en stor bortskjemt baby og vær glad for de gode sidene hans. Man kan ikke få i pose og sekk lær deg det du.

Anonymkode: 03f6a...a77

[AnonymBruker]

Noen menn er slik, han du er sammen med.

Anonymkode: 2229c...81e

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Kommer jo bare bli påtvunget og unaturlig for han. Nei, slutt å vær en stor bortskjemt baby og vær glad for de gode sidene hans. Man kan ikke få i pose og sekk lær deg det du.

Anonymkode: 03f6a...a77

Varm og omtenksom, du:)

Anonymkode: 98223...171

[AnonymBruker]

Problemet er at slike menn som utrykker kjærlighet via praktiske tjenester, de gjør ofte tjenester for andre også, da er det ikke noe spesielt mellom en annet enn sex 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

Kom deg unna. Var sammen med en sånn mann i 10 år. Trodde jeg var unormal som ønska nærhet, fortrolighet, anerkjennelse, kjærlighet, oppmerksomhet. Det er jeg ikke. Har det 1000 ganger bedre med en god og snill og kjærlig kjæreste. 

Anonymkode: 98223...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kom deg unna. Var sammen med en sånn mann i 10 år. Trodde jeg var unormal som ønska nærhet, fortrolighet, anerkjennelse, kjærlighet, oppmerksomhet. Det er jeg ikke. Har det 1000 ganger bedre med en god og snill og kjærlig kjæreste. 

Anonymkode: 98223...171

Enig her, var også med en slik som fikk meg til å føle meg unormal fordi jeg ville berøre ham, ligge inntil ham og kjenne varmen hans (han hadde ingen, skulle det vise seg). Det jeg egentlig mest følte var at jeg var sammen med noen som ikke ville ha meg. 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Enig her, var også med en slik som fikk meg til å føle meg unormal fordi jeg ville berøre ham, ligge inntil ham og kjenne varmen hans (han hadde ingen, skulle det vise seg). Det jeg egentlig mest følte var at jeg var sammen med noen som ikke ville ha meg. 

Anonymkode: 678ed...e8e

Det er akkurat sånn det er! Å være sammen med en som ikke vil ha deg. Jeg spurte igjen og igjen om han egentlig likte meg og han bare "Ja, ja. Absolutt. Syns vi har det fint, jeg". Også handla han helt motsatt av det. Avviste og avviste. I tillegg til at han snylte på meg, økonomisk. Veldig forvirrende å være sammen med en som er helt fremmedgjort for seg selv og sine følelser og dermed også andre mennesker. Aldri igjen. Han fremstår som verdens hyggeligste overfor andre. Men mot meg var han bare iskald og avvisende. Bortsett fra når vi hadde sex. Men hvem vil ha sex med noen som er så kjip mot deg sånn ellers? 

Anonymkode: 98223...171

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg skrevet selv. Min er 100 % lik. Vi har snakket om det mange ganger, men det blir ikke bedre. Det som er mest sårende er at han var mye mer fysisk og bekreftende i nyforelskelsesperioden, så jeg vet jo han har det i seg. Nå har vi vært sammen i 8 år, og de siste 6 har vært som du beskriver. Jeg er lei av å være den eneste som berører gjennom dagen, den eneste som roser og den som oftest tar initiativ til sex. Som noen over her skrev - det får meg til å føle at han egentlig ikke vil være med meg, selv om han påstår det motsatte. Jeg merker at følelsene mine blir gradvis svakere for ham, og i mitt hode hadde det vært så enkelt å unngå. Gi meg en klem/kyss og et kompliment så er mye gjort liksom... 

Anonymkode: ed76e...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er akkurat sånn det er! Å være sammen med en som ikke vil ha deg. Jeg spurte igjen og igjen om han egentlig likte meg og han bare "Ja, ja. Absolutt. Syns vi har det fint, jeg". Også handla han helt motsatt av det. Avviste og avviste. I tillegg til at han snylte på meg, økonomisk. Veldig forvirrende å være sammen med en som er helt fremmedgjort for seg selv og sine følelser og dermed også andre mennesker. Aldri igjen. Han fremstår som verdens hyggeligste overfor andre. Men mot meg var han bare iskald og avvisende. Bortsett fra når vi hadde sex. Men hvem vil ha sex med noen som er så kjip mot deg sånn ellers? 

Anonymkode: 98223...171

Kan beskrive mitt forhold helt som ditt, masse "bekreftelse" som hos deg, at "ja ja vi er jo sammen, klart jeg liker deg, jeg er jo glad i deg" og så oppførte han seg som om hatet meg og prøvde å skjule det. De sier en ting og gjør helt andre ting. Min gjorde helt motsatt av det han sa. Veldig treffende det du sa, en som er fremmedgjort for seg og sine følelser. 

Ikke ville han gi meg noe betydning heller i sitt liv, aldri noe om at det var godt å ha meg, eller at jeg hadde gjort noe bra. Jeg gjorde noe som jeg lykkes veldig med, da jeg delte det med ham måtte jeg be ham gratulere meg for han kom bare med ting som tonet ned det jeg hadde fått til, han sa det vat humor. 

Ja, hvem vil ha sex med noen som får deg til å føle at de bare venter på at du skal gå når man er i hverandres nærvær. Jeg må innrømme jeg til slutt var så desperat etter noe form for nærhet at jeg tok det via sex, men følte meg skikkelig søppel etterpå, han ville egentlig bare bli fort ferdig og ingen kos eller intimitet. 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette kunne jeg skrevet selv. Min er 100 % lik. Vi har snakket om det mange ganger, men det blir ikke bedre. Det som er mest sårende er at han var mye mer fysisk og bekreftende i nyforelskelsesperioden, så jeg vet jo han har det i seg. Nå har vi vært sammen i 8 år, og de siste 6 har vært som du beskriver. Jeg er lei av å være den eneste som berører gjennom dagen, den eneste som roser og den som oftest tar initiativ til sex. Som noen over her skrev - det får meg til å føle at han egentlig ikke vil være med meg, selv om han påstår det motsatte. Jeg merker at følelsene mine blir gradvis svakere for ham, og i mitt hode hadde det vært så enkelt å unngå. Gi meg en klem/kyss og et kompliment så er mye gjort liksom... 

Anonymkode: ed76e...d0e

Dette er så vondt, det er vanskelig å forestille seg for de som ikke skjønner hva vi snakker om. Jeg var også sammen med en mann som nektet å rose, eller anerkjenne, på noen form bekrefte eller "gi meg noe" i den forstand. 

Men med en gang han hadde gjort eller fått til noe, eller gjerne noen andre, skulle det snakkes mye om, og jeg måtte anerkjenne det og ham. Mens hvis gode ting skjedde meg, ble de fort glemt, hvis vonde ting skjedde, ble de oversett og ikke anerkjent.

 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

Jeg har på mange måter «skrudd av» ovenfor min sambo. Forholdet har vært dødt lenge og vi har noen uenigheter som ikke lar seg løse. Da faller det ikke naturlig å erklære min «evige kjærlighet».

Anonymkode: c469a...17b

[Gjest Paramount]

Har i årevis opplevd akkurat det samme, som mann. Og det er blitt bare verre og verre. Selv om jeg bare har min personlige erfaring å lene meg på, tviler jeg på at dette er en absolutt mannegreie. Kvinner kan også være på denne måten.
Jeg har tenkt at jeg kanskje er for seksuell, og for direkte, men det er som andre er inne på; det var jo ikke akkurat et problem de første årene, tvert i mot. Det er et ordtak som sier at "vi ender alle opp med å ligne oss selv", kanskje er det slik, eller kanskje er det noe i forholdet som gjør at det blir slik.

Endret 27. juli 2023 av Paramount

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har på mange måter «skrudd av» ovenfor min sambo. Forholdet har vært dødt lenge og vi har noen uenigheter som ikke lar seg løse. Da faller det ikke naturlig å erklære min «evige kjærlighet».

Anonymkode: c469a...17b

Ja ok, da ville jeg slått opp. Spart den andre for det at du holder tilbake varme og nærhet pga ting som har skjedd. 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

Paramount skrev (17 minutter siden):

Har i årevis opplevd akkurat det samme, som mann. Og det er blitt bare verre og verre. Selv om jeg har min personlige erfaring å lene meg på, tviler jeg på at dette er en absolutt mannegreie. Kvinner kan også være på denne måten.
Jeg har tenkt at jeg kanskje er for seksuell, og for direkte, men det er som andre er inne på; det var jo ikke akkurat et problem de første årene, tvert i mot. Det er et ordtak som sier at "vi ender alle opp med å ligne oss selv", kanskje er det slik, kanskje er det noe i forholdet som gjør at det blir slik.

Det er ikke din feil at noen behandler deg som dette, man har alltid et valg. Om du var for direkte og for seksuell kan man snakke om det og finne frem sammen. Om din partner er som min eks, så er det som å være sammen med noen som vemmes av en, men prøver å fornekte det. Det er vondt og det spiser en opp. 

Anonymkode: 678ed...e8e

[AnonymBruker]

Paramount skrev (16 timer siden):

Har i årevis opplevd akkurat det samme, som mann. Og det er blitt bare verre og verre. Selv om jeg bare har min personlige erfaring å lene meg på, tviler jeg på at dette er en absolutt mannegreie. Kvinner kan også være på denne måten.
Jeg har tenkt at jeg kanskje er for seksuell, og for direkte, men det er som andre er inne på; det var jo ikke akkurat et problem de første årene, tvert i mot. Det er et ordtak som sier at "vi ender alle opp med å ligne oss selv", kanskje er det slik, eller kanskje er det noe i forholdet som gjør at det blir slik.

Aner ikke. Han er så hengiven på andre måter da

Anonymkode: ab8da...3d1

[AnonymBruker]

Noen folk er faktisk sånn. Jeg har en sånn mann. Og han gjør ikke dette for å manipulere meg ved å gi lite bekreftelse med vilje, eller være avvisende for å kontrollere forholdet. Nei, han er faktisk sånn. Han gir ikke andre folk ros eller skryt. Og etterhvert som jeg ble kjent med familien hans, så har jeg lært at moren er på akkurat samme måte. Hun har aldri gitt barna sine ros eller skryt. 

Jeg er stikk motsatt. Jeg roser andre mennesker når de gjør noe bra, fordi jeg mener at det er en betingelse for å kunne komme med konstruktiv kritikk i andre sammenhenger. Klarer man aldri å gi ros, så skal man heller ikke kritisere. For da ender man opp med kun kritikk, og det blir etterhvert en rimelig forsuret relasjon. En fryktelig negativ tilværelse. 

Og dette har jeg snakket mye med mannen min om. Jeg har tatt det opp i en seriøs, men mild tone, og brukt mye varme og kjærlighet når vi har snakket om disse tingene. Jeg har fortalt ham hvordan vi mennesker er konstrueet på den måten at vi trenger en balanse mellom ros og kritikk. Vi trenger å få begge deler. Får vi bare ros, så blir vi i villrede ettersom ingen korrigerer oppførselen vår, og vi lærer ikke når vi aldri får ko struktiv kritikk. Og får vi bare kritikk, så mister vi varmen mellom oss, båndet som skal bygges med ros imellom korrigeringen. 

Etter hvert har det faktisk nådd inn. Nå fleiper vi en del med det, det hender at jeg roser meg selv høyt og tydelig, når han glemmer seg bort. "Ja, for dette er jo ikke noen selvfølge at jeg gjør" sier jeg også, for å understreke at jeg føler meg tatt for gitt, hvis jeg aldri får ros. 

Her om dagen fortalte mannen min at sjefen hadde tatt det opp med ham på jobb. At han måtte bli flinkere til å rose de ansatte som er under ham (han er mellomleder). Jeg holdt på å le meg ihjel! "Ja, hva er det jeg har sagt til deg hele tiden," sa jeg, "se deg selv fra utsiden: En sjef som bare kritiserer, og aldri gir ros. Det er ikke noen god leder."

Det går an å gjøre folk bevisst på at de har slike sider. Og det går an at de jobber med seg selv. Mannen min har blitt mye flinkere, selv om han ikke er helt i mål enda. Men han har blitt bevisst denne siden, og han ser at det ikke er noen god egenskap. Så han jobber med det. Det går an.

Og glemmer han seg bort, så roser jeg meg selv, høyt og tydelig: "Nå var du flink nå! Å så glad du er i meg selv om du ikke klarer å uttrykke det!" 

Anonymkode: 05952...2dd

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Noen folk er faktisk sånn. Jeg har en sånn mann. Og han gjør ikke dette for å manipulere meg ved å gi lite bekreftelse med vilje, eller være avvisende for å kontrollere forholdet. Nei, han er faktisk sånn. Han gir ikke andre folk ros eller skryt. Og etterhvert som jeg ble kjent med familien hans, så har jeg lært at moren er på akkurat samme måte. Hun har aldri gitt barna sine ros eller skryt. 

Jeg er stikk motsatt. Jeg roser andre mennesker når de gjør noe bra, fordi jeg mener at det er en betingelse for å kunne komme med konstruktiv kritikk i andre sammenhenger. Klarer man aldri å gi ros, så skal man heller ikke kritisere. For da ender man opp med kun kritikk, og det blir etterhvert en rimelig forsuret relasjon. En fryktelig negativ tilværelse. 

Og dette har jeg snakket mye med mannen min om. Jeg har tatt det opp i en seriøs, men mild tone, og brukt mye varme og kjærlighet når vi har snakket om disse tingene. Jeg har fortalt ham hvordan vi mennesker er konstrueet på den måten at vi trenger en balanse mellom ros og kritikk. Vi trenger å få begge deler. Får vi bare ros, så blir vi i villrede ettersom ingen korrigerer oppførselen vår, og vi lærer ikke når vi aldri får ko struktiv kritikk. Og får vi bare kritikk, så mister vi varmen mellom oss, båndet som skal bygges med ros imellom korrigeringen. 

Etter hvert har det faktisk nådd inn. Nå fleiper vi en del med det, det hender at jeg roser meg selv høyt og tydelig, når han glemmer seg bort. "Ja, for dette er jo ikke noen selvfølge at jeg gjør" sier jeg også, for å understreke at jeg føler meg tatt for gitt, hvis jeg aldri får ros. 

Her om dagen fortalte mannen min at sjefen hadde tatt det opp med ham på jobb. At han måtte bli flinkere til å rose de ansatte som er under ham (han er mellomleder). Jeg holdt på å le meg ihjel! "Ja, hva er det jeg har sagt til deg hele tiden," sa jeg, "se deg selv fra utsiden: En sjef som bare kritiserer, og aldri gir ros. Det er ikke noen god leder."

Det går an å gjøre folk bevisst på at de har slike sider. Og det går an at de jobber med seg selv. Mannen min har blitt mye flinkere, selv om han ikke er helt i mål enda. Men han har blitt bevisst denne siden, og han ser at det ikke er noen god egenskap. Så han jobber med det. Det går an.

Og glemmer han seg bort, så roser jeg meg selv, høyt og tydelig: "Nå var du flink nå! Å så glad du er i meg selv om du ikke klarer å uttrykke det!" 

Anonymkode: 05952...2dd

Good for you om du har overskudd og tålmodighet til å oppdra mannen din. Eller at du av whatever grunner syns han er verdt det. Eksen min var ikke verdt den tida og tålmodigheten det ville tatt. 

Anonymkode: 98223...171

[AnonymBruker]

Samme her i hus. Mitt språk er fysisk kontakt og bekreftelse, hans sitt er tjenester og gjøre praktiske ting. Joda føler meg sååå elsket når han mekker på bil og klipper gresset😂

Anonymkode: 7f2a3...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Good for you om du har overskudd og tålmodighet til å oppdra mannen din. Eller at du av whatever grunner syns han er verdt det. Eksen min var ikke verdt den tida og tålmodigheten det ville tatt. 

Anonymkode: 98223...171

Ja, jeg syns det er viktig å ha tålmodight med folk, og jobbe med både meg selv, forholdet og hverandre. Det å lære å leve sammen med et annet menneske er en prosess, man tilpasser seg gradvis og er avhengig av hverandres tilbakemelding for å formes sammen. Jeg tror ingenting på at man er født like, og jeg overlater ikke til tilfelighetene om forholdet skal fungere eller ikke. Jeg tar tak i det, jobber med det og finner løsninger. Og derfor har jeg et kjempegodt forhold som fungerer veldig bra. 

Vi er alle forskjellige. Og innsatsen vi ønsier å legge i et forhold er heller ikke lik. Men det er kanskje nettopp på det punktet det er viktig å være like i utgangspunktet. Alt annet kan jobbes med, når viljen er der. 

Anonymkode: 05952...2dd