Har blitt fridd til!

[Anonym11123]

Jeg trenger deres meninger og tips til hva jeg skal gjøre. Min kjæreste gjennom lang tid har fridd til meg og jeg sa ja. I utgangspunktet er dette noe av det mest lykkelige jeg kan tenke meg, men så ble det ikke sånn likevel. Greia er at vi har hatt en del utfordringer hvor hen ikke har vært til å stole på. Dette har vært krevende og vi ble derfor for ikke lenge siden enige om at hen skulle vise meg over en viss og avtalt tid at hen nå hadde forandret seg. Vi avtalte altså at man ikke skulle flytte sammen, fri til hverandre eller noe annet før vi så at forholdet kunne fungere etter det avtalte tiden. Etter kort tid fridde hen nå til meg. Jeg ble jo veldig glad for at hen vil gifte seg med meg, og også veldig redd for å ødelegge forholdet hvis jeg sa nei. Jeg følte meg egentlig presset der og da. Jeg sa dermed ja. Jeg ser jo at jeg burde sagt nei eller bedt om å få lov til å tenke på det. Etterpå forsøkte jeg å ta opp at vi jo ikke hadde tenkt å vente til vi så at forholdet vårt fungerte og at hen hadde vist at jeg kunne stole på hen. Jeg tok også opp at det virket litt på sparket (typ ikke planlagt). Hen ble veldig lei seg og sint og sa mange stygge ting til meg. Hen fortalte også at vi nå var forlovet til masse kjente og familie. Jeg følte dermed at det ikke ble en felles avgjørelse, men noe hen presset litt gjennom. Nå er alt vanskelig og det er ordentlig dårlig stemning. Jeg vil jo veldig gjerne gifte meg med hen, men skulle ønske at vi hadde forholdet på plass først. Jeg skulle også ønske at det var en mer felles avgjørelse. I stedet for at det å bli fridd til var noe av det lykkeligste jeg har opplevd, så ble det nå en kjip ting. Jeg er så lei meg. Hva gjør jeg nå? Hva kan jeg si? Kan jeg si at jeg ønsker virkelig å gifte meg med hen, men vil gjerne kunne stole på hen først? Hen er veldig opptatt av å ikke tape ansikt utad, så hvordan takler jeg det ovenfor de hen fortalte det til? Føles litt rart å bare skulle late som vi er verdens lykkeligste par. Håper på noen gode tips og råd. 

[AnonymBruker]

Si nei.

Anonymkode: b7f63...785

[AnonymBruker]

Det jeg leser det frieriet som er manipulasjon av deg.

Ikke sikkert at partneren din mener det slik, men tolker det slik, siden dere skulle vurdere forholdet etter at h*n over tid hadde vist seg å være verdt din tillit. Det valger h*n ikke å gjøre, og det er et avtalebrudd.

Å være forlovet, det kan du være i lang tid, så ikke noen krise (selv om jeg forstår at du ble skuffet og såret og lei deg fordi h*n brøt avtalen dere hadde).

Personlig hadde jeg avsluttet dette forholdet, da han (som det ville vært for meg) ikke kunne holde seg til avtaler, ikke kunne stoles på.

Hvis du likevel virkelig tror det er en mulighet for at denne personen kan komme til å bli troverdig og respektere deg og bli en god partner, så still krav!

Javel, så er dere nå forlovet. Det endrer absolutt ingenting. Dere hadde en avtale om at h*n skulle vise seg troverdig, at forholdet ikke skulle tas opp til diskusjon før en bestemt tid. Selv om det kanskje (?) var godt ment (jeg tviler på det, dessverre), så fungerer ikke frieriet som nullstilling av forholdet. Nå må den tidligere avtalte tiden begynne å løpe fra null igjen. Altså, har det gå to uker/to måneder siden tiden dere avtalte begynte å løpe, så begynner dere nå å telle fra null igjen her og nå. Om personen ikke vil gå med på det, eller blir sint/sur pga. det, så har du egentlig et svar. Hold imidlertid på ditt, og ha nulltoleranse for flere avtalebrudd.

Dessverre tror jeg ikke dette forholdet har noen fremtid, men du må vurdere om du vil gi ham en sjanse til eller ikke. Det er helt tydelig at du egentlig ikke har det helt bra i forholdet.

Begynn å se partneren for det h*n faktisk er og faktisk gjør - ikke hva du skulle ønske at personen gjorde, eller gjorde før.

Stå opp for deg selv, sett grenser, stol på deg selv og din egen magefølelse. Og en ting til - vurder å snakke med noen om hvordan dette forholdet faktisk er, for det virker som om du blir manipulert, og da trenger du hjelp til å se både partner og forholdet og deg selv klart, slik at du kan sette grenser for deg selv.

❤️

Anonymkode: 12b02...a5b

[Gjest theTitanic]

Anonym11123 skrev (14 minutter siden):

Jeg trenger deres meninger og tips til hva jeg skal gjøre. Min kjæreste gjennom lang tid har fridd til meg og jeg sa ja. I utgangspunktet er dette noe av det mest lykkelige jeg kan tenke meg, men så ble det ikke sånn likevel. Greia er at vi har hatt en del utfordringer hvor hen ikke har vært til å stole på. Dette har vært krevende og vi ble derfor for ikke lenge siden enige om at hen skulle vise meg over en viss og avtalt tid at hen nå hadde forandret seg. Vi avtalte altså at man ikke skulle flytte sammen, fri til hverandre eller noe annet før vi så at forholdet kunne fungere etter det avtalte tiden. Etter kort tid fridde hen nå til meg. Jeg ble jo veldig glad for at hen vil gifte seg med meg, og også veldig redd for å ødelegge forholdet hvis jeg sa nei. Jeg følte meg egentlig presset der og da. Jeg sa dermed ja. Jeg ser jo at jeg burde sagt nei eller bedt om å få lov til å tenke på det. Etterpå forsøkte jeg å ta opp at vi jo ikke hadde tenkt å vente til vi så at forholdet vårt fungerte og at hen hadde vist at jeg kunne stole på hen. Jeg tok også opp at det virket litt på sparket (typ ikke planlagt). Hen ble veldig lei seg og sint og sa mange stygge ting til meg. Hen fortalte også at vi nå var forlovet til masse kjente og familie. Jeg følte dermed at det ikke ble en felles avgjørelse, men noe hen presset litt gjennom. Nå er alt vanskelig og det er ordentlig dårlig stemning. Jeg vil jo veldig gjerne gifte meg med hen, men skulle ønske at vi hadde forholdet på plass først. Jeg skulle også ønske at det var en mer felles avgjørelse. I stedet for at det å bli fridd til var noe av det lykkeligste jeg har opplevd, så ble det nå en kjip ting. Jeg er så lei meg. Hva gjør jeg nå? Hva kan jeg si? Kan jeg si at jeg ønsker virkelig å gifte meg med hen, men vil gjerne kunne stole på hen først? Hen er veldig opptatt av å ikke tape ansikt utad, så hvordan takler jeg det ovenfor de hen fortalte det til? Føles litt rart å bare skulle late som vi er verdens lykkeligste par. Håper på noen gode tips og råd. 

Et ja kan raskt bli et nei. Dere har ikke tillit og et frieri hjelper ikke på det. Det eneste er at han tenker du er så facinert av dette en stund at du glemmer at han ikke er til å stole på. 

Å fri endrer ikke en upålitelig fyr til å bli pålitelig. Det er det grenseløst naivt å tro. Det blir derimot vanskeligere for deg å gå etter dere er gift og han har et bedre grep på deg. 

[Rødstrupa]

Anonym11123 skrev (20 minutter siden):

Jeg trenger deres meninger og tips til hva jeg skal gjøre. Min kjæreste gjennom lang tid har fridd til meg og jeg sa ja. I utgangspunktet er dette noe av det mest lykkelige jeg kan tenke meg, men så ble det ikke sånn likevel. Greia er at vi har hatt en del utfordringer hvor hen ikke har vært til å stole på. Dette har vært krevende og vi ble derfor for ikke lenge siden enige om at hen skulle vise meg over en viss og avtalt tid at hen nå hadde forandret seg. Vi avtalte altså at man ikke skulle flytte sammen, fri til hverandre eller noe annet før vi så at forholdet kunne fungere etter det avtalte tiden. Etter kort tid fridde hen nå til meg. Jeg ble jo veldig glad for at hen vil gifte seg med meg, og også veldig redd for å ødelegge forholdet hvis jeg sa nei. Jeg følte meg egentlig presset der og da. Jeg sa dermed ja. Jeg ser jo at jeg burde sagt nei eller bedt om å få lov til å tenke på det. Etterpå forsøkte jeg å ta opp at vi jo ikke hadde tenkt å vente til vi så at forholdet vårt fungerte og at hen hadde vist at jeg kunne stole på hen. Jeg tok også opp at det virket litt på sparket (typ ikke planlagt). Hen ble veldig lei seg og sint og sa mange stygge ting til meg. Hen fortalte også at vi nå var forlovet til masse kjente og familie. Jeg følte dermed at det ikke ble en felles avgjørelse, men noe hen presset litt gjennom. Nå er alt vanskelig og det er ordentlig dårlig stemning. Jeg vil jo veldig gjerne gifte meg med hen, men skulle ønske at vi hadde forholdet på plass først. Jeg skulle også ønske at det var en mer felles avgjørelse. I stedet for at det å bli fridd til var noe av det lykkeligste jeg har opplevd, så ble det nå en kjip ting. Jeg er så lei meg. Hva gjør jeg nå? Hva kan jeg si? Kan jeg si at jeg ønsker virkelig å gifte meg med hen, men vil gjerne kunne stole på hen først? Hen er veldig opptatt av å ikke tape ansikt utad, så hvordan takler jeg det ovenfor de hen fortalte det til? Føles litt rart å bare skulle late som vi er verdens lykkeligste par. Håper på noen gode tips og råd. 

Dere må kommunisere🤗

[Gjest Inverto]

Hvorfor er folk så redd for å skrive 'han' eller 'hun'?
Du er anonym på et forum, og det er svært usannsynlig for at noen kommer til å finne ut hvem du er
om de i det hele tatt er interessert

[AnonymBruker]

Veldig slitsomt når du skriver hen. 

Anonymkode: 93549...a57

[AnonymBruker]

Hva er greia med å skrive hen og ikke han? 

 

 

Si at du ikke stoler på han/henne og at om du ikke sier nei til giftemål så skal i hvert fall forlovelsen vare lenge. 

Anonymkode: e5e51...a76

[Zidji]

Sluttet å lese med en gang jeg så det sto "hen" 😮‍💨

[AnonymBruker]

Kanskje du bare skal la deg selv være lykkelig? Det at han vil gifte seg med deg viser at han vil satse og er til å stole på. Han ser deg langt inn i fremtiden. let bygones be bygones.

Anonymkode: b0157...5a7

[AnonymBruker]

Anonym11123 skrev (14 timer siden):

Jeg tok også opp at det virket litt på sparket (typ ikke planlagt). Hen ble veldig lei seg og sint og sa mange stygge ting til meg.

Avslutt hele forholdet! Dette er ikke bra for deg!

Du skal ikke gifte deg med denne personen kun fordi du vil gifte deg. Ekteskap løser ikke problemene dere har, og de er ikke små!

Anonymkode: f6bc1...21c