Sliter med å være støttende overfor en venninne

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så sliter jeg med å være støttende overfor en venninne.

Jeg mistet moren min i fjor (har aldri kjent far) og nå begynner hun å bruke lang tid hver gang vi møtes til å snakke om frykten for å miste sin mor. Jeg snakker nesten ikke om tapet av egen mor, så sliter nok ekstra med å vise ektefølt empati for at hun nå er redd for å miste sin friske og unge mor som ikke har noen kjente sykdommer. Jeg prøver å lytte og komle med innspill, men merker at jeg tenker at det er jeg som skulle brukt henne som trøst over det tapet jeg har opplevd istedenfor at jeg må sitte og støtte henne i denne ubegrunnede frykten.

Jeg er også syk men snakker ikke om dette med mindre noen spør eller jeg må si ifra hvis vi planlegger noe jeg ikke kan delta på. Venninnen min sliter med hypokondri og jeg må hele tiden høre om hennes angst for sykdommer. Og hun sier rett ut at hun bruker meg som støtte fordi jeg vet hvordan sånne sykdommer er og da sikkert forstår at hun er redd og jeg kan svare på det hun lurer på.

Jeg merker at jeg synes det er rimelig spesielt at hun bruker meg som trøst for ting som i hennes liv ikke finnes, men som i mitt liv er ganske sårt og vondt. Jeg prøver å tenke at det sikkert også kan være vondt å være redd for at ting skal skje, men jeg merker at jeg ikke har nok forståelse eller empati til å være ekte støttende.

Føler ikke jeg har energi til det heller, jeg sliter jo med mitt og ønsker helt ikke å bli brukt som psykolog for alle hele tiden (det er rollen jeg ofte har i relasjoner). Ofte tenker jeg at hun burde øvd seg mer på å være takknemlig for at hun fortsatt har sin mor og er frisk.

Det gjør veldig vondt for meg å høre om ting hun er redd for når det er livet mitt hun beskriver. Det er helt riktig at jeg forstår hvorfor hun er redd, men jeg forstår ikke at hun synes det er greit å bruke meg som støtte i disse sakene.

Føler meg som et veldig dårlig menneske og jeg tenker jeg burde være snillere, men jeg klarer ikke. Kan noen komme med tips til hvordan jeg kan endre tankegangen min?

Anonymkode: c991a...290

[Eva-Lena]

Du kan faktisk be henne oppsøke profesjonell hjelp for frykten sin. Si du ikke orker sånt snakk. Du vil ha det koselig når dere møtes, ikke snakke om frykt for sykdommer og død.

Snakker hun om død kan du si vi alle skal dit enten vi vil eller ei. Kan ikke tenke på det hele tiden.

Har mistet mamma jeg også, men snakker sjelden om det. Hun døde for 1.5 år siden og de jeg snakker med det om er barna min og resten av min nærmeste slekt.

[AnonymBruker]

Det er ikke du som skal endre tankegangen her. Det venninna di gjør er utrolig stygt og ubetenksomt. Hun må få beskjed og så må hun slutte med det. Det er grenser for hvor ego det er lov til å være, og hun oppfører seg grenseløst ego her.

Anonymkode: f980b...52b

[AnonymBruker]

Skjønner problemet. Men du kan nesten ikke klandre henne for at du selv ikke har delt eller deler dine problemer med venninner. Hvis du på noe tidspunkt har luftet dine problemer og ikke blir lyttet til, så synes jeg saken hadde vært litt annerledes.  Men hvis du ikke er åpen med dine venninner med det som tynger deg, så kan du nesten ikke forvente at de skal grave det ut av deg heller, eller at de skal la være å lufte sine bekymringer for deg når de selv opplever ting som kjipt.

Jeg skjønner at du synes at regnestykket ikke går opp, og jeg synes nok kanskje din venninne bør trå litt forsiktig i sin dramatisering av egen angst, men allikevel har du en jobb å gjøre selv før du kan klandrer henne altfor mye. 

 

Anonymkode: f500f...84e

[AnonymBruker]

"Jeg hører hva du sier, og jeg bryr meg om deg. Jeg tror ikke det er så lurt å snakke om dette for å mate frykten, men at du bør oppsøke psykolog for å jobbe med dette. Så kan vi fokusere på friske ting når vi er sammen, og ha det hyggelig." 

Så er det det å ikke mate dyret, da. Ignorer slike meldinger, gi lite respons, responder på positive ting istedet, osv.

Anonymkode: 531f3...c94

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk du kan si fra at det ikke er så ok for deg å snakke om denne frykten fordi du mistet moren din i fjor. Utrolig taktløst av henne! 

Anonymkode: 7ec98...6fb