Dere som kjenner noen som er dårlig på øyekontakt

[AnonymBruker]

Og du selv er flink/normal m øyekontakt. Hvordan er det for dere å holde samtale med vedkommende? Synes dere det er slitsomt? Er vedkommende litt dårlig på kommunikasjon generelt? Når du oppnår øyekontakt med vedkommende føles det anstrengt ut og ikke naturlig?

Anonymkode: a9e78...5ce

[Jaane doe]

Kjente noen en gang som hadde null øyekontakt. Han var visst så "beskjeden" at han ikke ville se folk i øyene. Jeg opplevde det vanskelig å holde samtale og syns det var rart å få null øyekontakt.

 

Jeg syns ofte at mange anstrenger seg for mye. Så de holder øyekontakten litt for lenge når jeg snakker med de, men det hadde vært fint om han hadde litt øyekontakt i det minste.

[AnonymBruker]

Meg selv😆

Anonymkode: 4b0de...1ee

[AnonymBruker]

Liker helst å se folk rett i øyene når ein kommuniserer med dem, og  de er fysisk til stede. Personer som forsøker å få med alt rundt seg virker uoppmerksame, distre, stresset, og uintrs. 

Anonymkode: 22f5c...956

[Iso1]

Meg selv. Takler ikke øyenkontakt. Det er bare å prate til meg normalt uansett. 

[AnonymBruker]

Tror dessverre jeg sliter med dette selv, pga en uvane, men bare når jeg prater selv. Da kan det sikkert virke som jeg ser tomt ut i lufta mens jeg leter etter de riktige ordene eller gjenforteller en situasjon jeg ser for meg i mitt indre øye. Liker å se folk i øynene når de prater til meg, og har null problemer med det, så håper det er okay å prate med meg uansett. Aldri fått noen kommentarer eller slikt vertfall. Kanskje bare noe jeg tenker mest over selv 😊

Anonymkode: 297b4...756

[AnonymBruker]

Hvis man er en usikker underdanig person som mangler selvtillitt og sliter med å oppnå respekt blant folk, tror dere det hadde hjulpet på selvrespekten å øve seg intenst på øyenkontakt? Da tenker jeg på hvis jeg har noen som har tilbudt seg å holde øyekontakten med meg lenge over mange minutter 🤗

Anonymkode: a9e78...5ce

[Topsi]

Jeg sliter med øyekontakt og kroppsholdning,  men tror ikke folk føler jeg er uinteressert av den grunn. 

[AnonymBruker]

Om noen blir ubekvem av at jeg sliter med å holde øyekontakt, da kan de trøste seg med at jeg er enda mer ubekvem med å ha gjort mitt aller beste med å ha mest mulig øyekontakt som jeg klarer 😅

Anonymkode: 51d9d...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvis man er en usikker underdanig person som mangler selvtillitt og sliter med å oppnå respekt blant folk, tror dere det hadde hjulpet på selvrespekten å øve seg intenst på øyenkontakt? Da tenker jeg på hvis jeg har noen som har tilbudt seg å holde øyekontakten med meg lenge over mange minutter 🤗

Anonymkode: a9e78...5ce

Jeg var ekstremt beskjeden som barn, og usikker som ung. Jeg slet med å holde ha øyekontakt med andre enn de jeg kjente veldig godt. Jeg ville helst være usynlig blant folk jeg ikke kjente. Har alltid vært interessert i andre mennesker, jeg var bare for usikker og beskjeden.

På et tidspunkt fant jeg ut at jeg brukte så mye energi på å fokusere på den usikkerheten, at jeg ikke greide å forestille med å fortsette slik alltid. Så jeg begynte å øve meg, uten å si noe til noen.

Først med å møte blikket til andre når jeg f.eks. gikk forbi dem - altså fremmede som jeg ikke kjente, og i situasjoner hvor det ikke var aktuelt å stoppe for å snakke med noen. Bare det å gå gjennom hovedgata i byen ga mange muligheter for å øve. Jeg holdt ikke blikket, bare måtte blikket til andre og lot det gli videre. Jeg fant ut at ikke kreperte jeg av det, ikke ble jeg oppfattet som rar. Øvde meg så til å møte blikk og smile, sånn i forbifarten det også, f.eks. når begge ser et barn som gjør noe morsomt, en hund eller katt som koser seg, eller smile når himmelen plutselig åpner seg og det bøtter ned og begge blir gjennomvåte.

Alt dette fikk meg til å innse at ingen andre fokuserte sånn på meg som jeg trodde tidligere, at det faktisk ikke var noe å være redd for, å møte andres blikk, smile til andre.

Jeg begynte også å utfordre meg selv mer, meldte meg på aktiviteter som utfordret meg og ga meg mestringsfølelse. Begynte å trene sunt, og opplevde at en sterkere kropp også gjorde noe med selvfølelsen, man blir tryggere og mer komfortabel med egen kropp når den mestrer, når man er litt sterkere i kroppen. Snakker ikke om vekt eller utseende - det å være sterkere, smidigere, ha litt bedre kondis er det som er viktig, det gir en bedre kroppsbevissthet som også gir bedre sikkerhet på en selv.

Jeg jobbet bevisst på å tørre å ta kontakt med andre, starte en samtale eller følge opp med nye naturlige emner i en samtale, bli mer deltakende i samtaler.

Som ung voksen valgte jeg å gå en runde hos psykolog også, fordi det var ting fra min barndom som jeg trengte å bearbeide for å ikke dra med meg det videre på en slik måte at det hemmet meg. Men den meste av jobben gjorde jeg uansett selv, både før, under og etter den runden hos psykolog. Hovedfokuset mitt var at jeg ville endre meg, det føltes ikke godt å holde meg selv tilbake slik jeg gjorde, for man distanserer seg fra andre på et vis når man ikke tør møte andres blikk.

Spol fremover noen år....

Nå er det ingen som ikke kjente meg den gangen jeg var så ekstremt beskjeden og usikker som tror meg når jeg forteller dem hvordan jeg en gang var. I dag er jeg trygg på meg selv, god til å møte andres blikk, god på smalltalk. Noe den unge meg hadde nektet fullstendig å tro var mulig.

 

 

Etter jeg ble sikrere på meg selv har jeg møtt flere som har vært litt som deg, ts. Min erfaring er at de ikke er slik når de først blir godt kjent med folk, og det igjen viser at de har det i seg å møte andres blikk. Noen jeg kjenner med diagnoser, type autist/aspergers, møter mindre andres blikk, men de har lært seg at de må trene på det, og de viser på andre måter at de er veldig deltakende i samtaler, de lytter, de følger opp det som sies osv. Og så ser jeg at de også gjerne endre med å møte blikk mer enn de gjorde i begynnelsen da vi ble kjent.

Så start å øve, ts - jeg lover deg at det er verdt det!

Anonymkode: 5f907...3f9

[AnonymBruker]

Har egentlig aldri bemerket meg det, pg jeg kjenner flere på spekteret som sier de strever litt med det.

Ikke tenkt på egentlig selv. 
 

Jeg glor jo ikke på folk selv 🤷‍♀️

Anonymkode: 00d76...394

[AnonymBruker]

Sliter med øyekontakt pga autisme, men prøver å holde igjen. Det kan virke frekt hvis jeg ikke klarer å holde øyekontakt

Anonymkode: b919b...3b6

[AnonymBruker]

Jeg er dårlig på øyekontakt. Jeg ble ikke gjort oppmerksom på det før jeg var nesten 40, men vedkommende hadde rett. Jeg har bare aldri tenkt på det selv, for for meg er tydligvis ikke øyekontakt naturlig. Jeg ser på personene jeg snakker med, jeg ser dem bare ikke inn i øynene. 

Jeg er god på det sosiale, og jeg er en person som tiltrekker meg mer mennesker enn jeg har behov for (jeg er en introvert som er glad i sosiale happenings en gang i blant). 😂

Anonymkode: 7ad2c...165