Få barn sammen eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg føler jeg står i en liten livskrise hvor jeg føler jeg må ta et valg, det er om jeg og samboer skal få et barn sammen. 

Jeg har i mange år ikke ønsket barn, men har i det siste følt på at jeg vil ha det allikevel. 

Min samboer har et barn fra før, som jeg elsker, forguder og har et godt forhold til. Min samboer sier at han ønsker om jeg ønsker, og ønsker ikke om jeg ikke ønsker. 

Grunnen til at jeg nå ønsker meg et barn er at jeg ikke er fra her vi bor, den dagen jeg dør er det ingen igjen etter meg + at jeg er 32 og samboer er 42 så det er noen år forskjell, og om noe skulle skje med han så er jeg helt aleine og om noe skulle skje med meg så er det ingenting igjen. 

Vi har et utrolig bra forhold, og jeg ønsker ikke dele livet mitt med noen andre. Hans forrige forhold med moren til barnet gikk dårlig etter barnet kom til verden hvor det endte opp med mye krangling og til slutt utroskap fra hennes side. {Jeg tar ikke side i denne saken, da det ikke er relevant for meg hva som har skjedd og hvorfor}. Men han er redd det samme skal skje igjen, men mener også vi er bedre rustet da ingen av oss er i 20 åra mer, og har et bra forhold med super kommunikasjon.

Jeg klarer ikke bestemme meg, er det noen som har erfaringer eller vært i samme båt som meg som kan komme med tips, innspill eller erfaringer?

Anonymkode: 793f8...e5b

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, men har kommet frem til at ønsket om barn etterhvert har blitt så stort at jeg vil ta sjansen på å fa barn med min samboer (han har to fra før og ikke så veldig godt forhold til barnas mor). For meg så føles det som en overveldende beslutning å ta, men uansett hvor lenge man grubler og vurderer så har man jo ingen garantier for hvordan fremtiden blir.

Jeg er som deg og har lenge ikke ønsket meg barn. Det er selvfølgelig et kjempeansvar og kanskje naturlig å tenke på alt som kan bli vanskelig og alt som kan gå galt, men det kan jo gå bra også 😊 Jeg har i allefall kommet frem til at jeg heller vil angre på noe jeg har gjort enn noe jeg ikke har gjort (og de færreste angrer vel på å ha fått et barn). 

Kanskje det kan hjelpe deg å se for deg de ulike situasjonene frem i tid? Se for deg livet 5/10/15 år frem i tid der dere har fått barn sammen, hvordan føles det? Så ser du for deg samme scenario, men der dere velger å ikke få barn sammen. Får du en magefølelse på hva som er riktig beslutning?

Anonymkode: 88180...804

[tøydokka]

Se også for deg scenarioet der dere går fra hverandre om 3 år og du blir alenemor eller må samarbeide om delt omsorg. Ellers synes jeg den motivasjonen for å få et barn virker litt merkelig. Fordi du er fra et annet sted, så blir du helt alene om det skjer noe med han, eller om du dør så blir det ingen igjen? Jeg skjønner at folk har forskjellige grunner for å ønske seg barn, men det du nevner som motivasjonsgrunner høres for meg litt grunt ut. Om det skjer noe med han kan du jo flytte tilbake til hjemstedet eller et annet sted og etablere deg på nytt med nye folk. Og om du dør uten barn, så dør du. Statistisk sett skjer ikke det før om 50 år, men man kan jo være uheldig. Om du har et barn blir det etterlatt uten en mor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Grunnen til at jeg nå ønsker meg et barn er at jeg ikke er fra her vi bor, den dagen jeg dør er det ingen igjen etter meg + at jeg er 32 og samboer er 42 så det er noen år forskjell, og om noe skulle skje med han så er jeg helt aleine og om noe skulle skje med meg så er det ingenting igjen. 

Så da tenker du at barnet skal bruke livet sitt på å holde deg meg selskap?

Anonymkode: 21ffe...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

men har i det siste følt på at jeg vil ha det allikevel. 

Dette ønsket kommer til å øke når du nå tenker sånn. Jeg ville tatt sjansen og droppet prevensjon og se hva som skjer. Selv angrer jeg på at det ikke ble barn. 

Anonymkode: 22c98...a7f

[Helene1982]

Selv om jeg er kritisk til det du oppgir som motivasjon for å få barn, tror jeg svaret er ja, at dere burde prøve. Jeg tror at de som ønsker seg barn, burde utforske det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke helt motivasjonen din. 

Men ønsker du deg et barn du kan ta vare på, være mor for, så sier jeg kjør på 😊💕

Anonymkode: 085b1...d52

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei! Jeg føler jeg står i en liten livskrise hvor jeg føler jeg må ta et valg, det er om jeg og samboer skal få et barn sammen. 

Jeg har i mange år ikke ønsket barn, men har i det siste følt på at jeg vil ha det allikevel. 

Min samboer har et barn fra før, som jeg elsker, forguder og har et godt forhold til. Min samboer sier at han ønsker om jeg ønsker, og ønsker ikke om jeg ikke ønsker. 

Grunnen til at jeg nå ønsker meg et barn er at jeg ikke er fra her vi bor, den dagen jeg dør er det ingen igjen etter meg + at jeg er 32 og samboer er 42 så det er noen år forskjell, og om noe skulle skje med han så er jeg helt aleine og om noe skulle skje med meg så er det ingenting igjen. 

Vi har et utrolig bra forhold, og jeg ønsker ikke dele livet mitt med noen andre. Hans forrige forhold med moren til barnet gikk dårlig etter barnet kom til verden hvor det endte opp med mye krangling og til slutt utroskap fra hennes side. {Jeg tar ikke side i denne saken, da det ikke er relevant for meg hva som har skjedd og hvorfor}. Men han er redd det samme skal skje igjen, men mener også vi er bedre rustet da ingen av oss er i 20 åra mer, og har et bra forhold med super kommunikasjon.

Jeg klarer ikke bestemme meg, er det noen som har erfaringer eller vært i samme båt som meg som kan komme med tips, innspill eller erfaringer?

Anonymkode: 793f8...e5b

du har et merkelig argument for å ønske barn syns jeg

[Carrot]

Enig med AB over ang hva du legger til grunn for å få barn? Jeg skjønner ikke helt hvis det å være igjen alene og å ikke etterlate seg noen er dine to sterkeste argumenter og det å være mor / foreldre sammen til et barn med alt det innebærer ikke er øverst på listen over grunner? 
Å være foreldre er både slitsomt og utrolig givende, det å være en omsorgsperson som ikke har noe større ønske enn å se et barn vokse seg frem til å bli en selvstendig og trygg voksen med alle gleder og utfordringer det byr på bør være første motivasjon for å få barn sammen som par. Det betyr vondter på veien, mangel på søvn i perioder, bekymring, kaos til tider, men også for mange en kjørlighet som er ubeskrivelig - hvis ønsket om barn ikke bunner ut i de tingene men i frykten for å være alene og ikke å ha etterkommere så tror jeg man vil gå på mange unødvendige smeller underveis i beste fall.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

. Grunnen til at jeg nå ønsker meg et barn er at jeg ikke er fra her vi bor, den dagen jeg dør er det ingen igjen etter meg + at jeg er 32 og samboer er 42 så det er noen år forskjell, og om noe skulle skje med han så er jeg helt aleine og om noe skulle skje med meg så er det ingenting igjen. 

Anonymkode: 793f8...e5b

Hvis dette er de eneste grunnene til at du vil ha barn tror jeg ikke du er moden nok. Hva har du å tilby barnet? Det er ingen garanti at barnet vil tilbringe tid med deg når du er gammel. 

Anonymkode: ba834...a83

[AnonymBruker]

Forguder et barn?...

Anonymkode: 17b5b...65c

[Tone83]

Høres ikke ut som du ønsker barn av de rette grunnene. Hvis du ønsker våkennetter, bleieskift, trilleturerer, lekeplasser og noen å passe på døgnet rundt i åresvis- da ønsker du deg barn. 

[AnonymBruker]

Ts her.

Men herlighet, jeg ønsker jo ikke et barn av egoistiske grunner og for å ha noen som skal holde meg i hånda når jeg blir gammel. Jeg har et ønske om barn og alt som følger med, alt fra kjærlighet til våkennetter, kolikk, trassing, pubertet. 

Jeg skreiv fort igår, prøvde å holde deg litt kort og hadde glemt hvor viktig det var å formulere seg her inne. Det ligger jo selvfølgelig mye dypere enn det. Det jeg er mest redd for er å angre på å ikke ha fått barn. 

 

Anonymkode: 793f8...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Forguder et barn?...

Anonymkode: 17b5b...65c

Ja! 

Anonymkode: 793f8...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her.

Men herlighet, jeg ønsker jo ikke et barn av egoistiske grunner og for å ha noen som skal holde meg i hånda når jeg blir gammel. Jeg har et ønske om barn og alt som følger med, alt fra kjærlighet til våkennetter, kolikk, trassing, pubertet. 

Jeg skreiv fort igår, prøvde å holde deg litt kort og hadde glemt hvor viktig det var å formulere seg her inne. Det ligger jo selvfølgelig mye dypere enn det. Det jeg er mest redd for er å angre på å ikke ha fått barn. 

 

Anonymkode: 793f8...e5b

Det er jo en viss sjanse for at du angrer, siden han har barn. Han vil jo bli bestefar feks (kanskje) 

Ville du ha barn før du traff ham? Har du tenkt tidligere at du har lyst på barn en dag? I så fall ville jeg gjort det. 

Anonymkode: a6597...ae3