Indre demoner, ptsd.

[AnonymBruker]

Er det andre her, med indre demoner skapt av ekstremt skadelige opplevelser, som lever i parforhold? 

Jeg trenger nemlig råd. 

Jeg har hatt opplevelser gjennom oppveksten som har skadet meg på måter jeg aldri vil bli helt kvitt. Jeg har en dyktig terapeut og godt nettverk, men jeg søker råd fra andre som kan relatere? Kan du? 

Jeg har ptsd og sliter med triggere. Etter uker med mange kjennes det ut som det bygger seg opp et trykk jeg ikke klarer å ventilere. Dersom jeg ikke ventilerer blir jeg passiv og tiltaksløs, nærmest som en depressiv person, helt uten motivasjon, meninger eller ønsker. Dersom jeg ventilerer ukentlig kan jeg ha et tilnærmet normalt liv. Problemet mitt er måten jeg ventilerer på. 

Jeg har forskjellige strategier for ventilering, som alle er ekstreme nettopp fordi de brukes som ventilering. Det kan være ekstrem trening en uke, shopping (som treningsutstyr) den neste, det kan være alkohol en fredag (som er veldig effektivt men som jeg er forsiktig med nettopp fordi det er så effektivt), det kan være sex, mat... Veldig mye. Egentlig alt som kan påvirke endorfinene i kroppen. 

Jeg kan takle dem alene, men i parforhold blir det veldig tydelig for meg at jeg bruker disse tingene som strategier for å slippe ut dampen inni meg og jeg begynner å føle at jeg bør være alene så jeg ikke lar samboeren min gå igjennom det som for han ser ut som en "veldig spontan personlighet". 

Er det noen der ute som har funnet en løsning uten alle disse "hjelpemidlene"? 

Om så, hva? 

Anonymkode: 39dcf...a37

[AnonymBruker]

Hvis denne måten å ventilere på faktisk fungerer for deg, og ikke er til skade på noen måte (at du blir økonomisk uansvarlig, utro, blir slem i fylla, utvikler spiseforstyrrelse) så er vel det beste å snakke med samboeren din om tilstanden din og hvordan du fungerer?

Mulig du allerede har gjort det, og at han synes dette er vanskelig å leve med (?), men jeg tolker innlegget som at du ønsker å skjerme ham/holde det skjult for ham?

Jeg har kompleks PTSD, og selv om mine traumer og symptomer nok er mye mildere enn dine, så har livet blitt et helt annet etter at jeg begynte å ta med mannen min på mine psykologtimer. Han har fått en mye bedre forståelse av hva jeg sliter med og hvordan jeg fungerer, og jeg synes det er lettere å kommunisere med ham, også når jeg har mine dårlige perioder ☺️

Anonymkode: b2513...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 23.52):

Hvis denne måten å ventilere på faktisk fungerer for deg, og ikke er til skade på noen måte (at du blir økonomisk uansvarlig, utro, blir slem i fylla, utvikler spiseforstyrrelse) så er vel det beste å snakke med samboeren din om tilstanden din og hvordan du fungerer?

Mulig du allerede har gjort det, og at han synes dette er vanskelig å leve med (?), men jeg tolker innlegget som at du ønsker å skjerme ham/holde det skjult for ham?

Jeg har kompleks PTSD, og selv om mine traumer og symptomer nok er mye mildere enn dine, så har livet blitt et helt annet etter at jeg begynte å ta med mannen min på mine psykologtimer. Han har fått en mye bedre forståelse av hva jeg sliter med og hvordan jeg fungerer, og jeg synes det er lettere å kommunisere med ham, også når jeg har mine dårlige perioder ☺️

Anonymkode: b2513...fd9

Det funker. Jeg blir verken uansvarlig, slem i fylla eller får spiseforstyrrelser. Men det er jo ikke sånn at kjærester kun reagerer om det blir ekstremt. Som kjæreste kan en jo reagere på absoutt alt som ikke selv ville gjort, uavehengig av hvor "greit" det egentlig går. Men takk for svar 😊

Anonymkode: 39dcf...a37