Krevende 7 åring

[AnonymBruker]

Har ei datter på 7 år. Hun har alltid vært viljesterk, men nå synes jeg det blir verre og enda tettere mellom raseriutbruddene når hun ikke får viljen sin.

Det begynner med at hun enten vil ha noe eller vil gjøre noe som hun ikke får. Nå sist så var vi borte på besøk, og da ville hun gjerne bade på badestranda når vi kom hjem. Fortalte at det blir for sent, så det går ikke i dag. Da var det i gang med konstant hyling som varte 1/2 time uten stopp.

Det var bare et eksempel, men sånn er det med mye. Hun nekter å høre på det som blir sagt og blir frekk i munnen og ofte respektløs. Blir også sutrete og grinete som en baby. Høres ofte ut som babygråt.

Vet ikke hva vi har gjort galt. Har aldri hatt for vane å gi henne viljen sin. Forklarer alltid også årsaken til at noe ikke er greit.

Etter disse utbruddene så er hun enig i alt og er rolig og seg selv igjen.

Noen som har gått igjennom det samme og som har noen gode råd?

Anonymkode: c0f7d...401

[AnonymBruker]

Vi har samme utfordring med vår 7-åring. Eneste som funker er å være konsekvent og si nei og hvorfor det ikke går. Slitsomt, men etter hvert forstår de mer og mer.

Anonymkode: 0790e...aa1

[AnonymBruker]

Gi henne 2 valg og vær konsekvent. Hyling og gråt når man er 7 år er vel litt drøyt. 

Anonymkode: 59391...2bc

[AnonymBruker]

Vi er i samme båt. Er stemor til en jente som straks fyller 7 år, og hun gråter pluss raseri utbrudd flere ganger om dagen. 
Vi har et godt forhold, og forstår det er krevende å flytte mellom mor og far. 
Far/sambo ender opp med å ofte gi henne viljen, og min frykt er at dette kan eskalere når hun blir eldre. Hun har også en eldre bror som blir sliten og trøtt av all dramatikken. Da hun også gråter ved legging hver kveld, vet hun også har samme adferd hos barnemor.

Anonymkode: 20759...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Gi henne 2 valg og vær konsekvent. Hyling og gråt når man er 7 år er vel litt drøyt. 

Anonymkode: 59391...2bc

Kan vel ikke gi valg når barnet vil bade på standa, og det ikke passer? Da er vel nei et nei?

Anonymkode: fbe40...27f

[AnonymBruker]

Har hun angst? Høyt stressnivå? Sliter med det samme. Har 1 svært krevende og 1 enkel. Helt utrolig personlighetsforskjell.

Anonymkode: 4c015...367

[AnonymBruker]

Virker som hun ikke har lært å kontrollere følelsene sine (og nå mener jeg ikke at dere nødvendigvis har gjort noe galt, bare at hun ikke har helt taket på det ennå.) Jeg som voksen, som muligens har noen udiagnostiserte utfordringer, har fortsatt problemer med dette - så ikke avfei det med at dette burde hun ha lært eller bli oppgitt/irritert - men prøv heller å tenke at hun fortsatt trenger hjelp til å forstå og takle følelsene sine! Hun blir rett og slett så skuffet at hun ikke klarer å komme ut av det. Og antakeligvis (her gjetter jeg) skjønner hun at det hun vil er urimelig, noe som der og da gjør følelsene litt sterkere. Litt som når vi voksne krangler og mister helt hodet og blir barnslige. Viser du henne forståelse, men prøver samtidig å hjelpe henne ut av det? Typ "jeg skjønner at du ville på stranda, skal vi gjøre det *neste dag som passer*? Kan vi gjøre noe annet ålreit nå i stedet?" Altså anerkjenne, men hjelpe henne til å velge en vei bort fra det. Eller, hvis hun ikke er moden for å styre det selv, kom med mer konkrete forslag. Vis henne at det går bra selv om det er vondt å ikke dra til stranda. For poenget er ikke å vise henne logikken nå, den skjønner hun, hun trenger nok bare hjelp til å takle følelsene.

Anonymkode: b5eb2...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har hun angst? Høyt stressnivå? Sliter med det samme. Har 1 svært krevende og 1 enkel. Helt utrolig personlighetsforskjell.

Anonymkode: 4c015...367

Hun kan faktisk ofte virke stressa ja.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virker som hun ikke har lært å kontrollere følelsene sine (og nå mener jeg ikke at dere nødvendigvis har gjort noe galt, bare at hun ikke har helt taket på det ennå.) Jeg som voksen, som muligens har noen udiagnostiserte utfordringer, har fortsatt problemer med dette - så ikke avfei det med at dette burde hun ha lært eller bli oppgitt/irritert - men prøv heller å tenke at hun fortsatt trenger hjelp til å forstå og takle følelsene sine! Hun blir rett og slett så skuffet at hun ikke klarer å komme ut av det. Og antakeligvis (her gjetter jeg) skjønner hun at det hun vil er urimelig, noe som der og da gjør følelsene litt sterkere. Litt som når vi voksne krangler og mister helt hodet og blir barnslige. Viser du henne forståelse, men prøver samtidig å hjelpe henne ut av det? Typ "jeg skjønner at du ville på stranda, skal vi gjøre det *neste dag som passer*? Kan vi gjøre noe annet ålreit nå i stedet?" Altså anerkjenne, men hjelpe henne til å velge en vei bort fra det. Eller, hvis hun ikke er moden for å styre det selv, kom med mer konkrete forslag. Vis henne at det går bra selv om det er vondt å ikke dra til stranda. For poenget er ikke å vise henne logikken nå, den skjønner hun, hun trenger nok bare hjelp til å takle følelsene.

Anonymkode: b5eb2...7b6

Ja hun har vanskelig for å kontrollere følelser, og er generelt veldig følsom. Har lett for og både le, gråte å bli sint.

Det er nok mye i det du skriver her. Prøver ofte å avlede mens det står på, men problemet er at ingenting av det som blir sagt går inn. Det må bare gå over, og etterpå er alt greit. Er så utrolig slitsomt mens det står på, og ikke minst flaut. En 7 åring som sutrer og skriker med babygråt, og som etterhvert går over til raseriutbrudd og stygge ord.

Anonymkode: c0f7d...401

[AnonymBruker]

Høres ut som min på snart 6 år.. 😥

Anonymkode: 83dc3...88c

[AnonymBruker]

Høres ut som en «melt down» 

klassisk for asbergere.. 

 

Anonymkode: bf505...239

[AnonymBruker]

Har du lest om 6års (kan også komme ved 7, er jo en glidende overgang)  krisen/pre teen fasen? Ganske så normal dette etter alder og utviklingsfaser. Google og les, så vil du nok kjenne deg igjen (din datter). 

Anonymkode: 9b7c6...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du lest om 6års (kan også komme ved 7, er jo en glidende overgang)  krisen/pre teen fasen? Ganske så normal dette etter alder og utviklingsfaser. Google og les, så vil du nok kjenne deg igjen (din datter). 

Anonymkode: 9b7c6...446

https://www.kk.no/mamma/6-aringen-og-den-toffe-fasen/63930135 
 

En grei artikkel til å sette seg litt inn i hvordan barnet er og har det i denne fasen

Anonymkode: 9b7c6...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som en «melt down» 

klassisk for asbergere.. 

 

Anonymkode: bf505...239

Hun har ikke asberger ihvertfall. Ikke tegn på det i det hele tatt, og helt normal utvikling og oppførsel på alle måter ellers. Bare veldig viljesterk og manglende kontroll følelsesmessig rundt det.

Anonymkode: c0f7d...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

https://www.kk.no/mamma/6-aringen-og-den-toffe-fasen/63930135 
 

En grei artikkel til å sette seg litt inn i hvordan barnet er og har det i denne fasen

Anonymkode: 9b7c6...446

Takk for det😊

Anonymkode: c0f7d...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har du lest om 6års (kan også komme ved 7, er jo en glidende overgang)  krisen/pre teen fasen? Ganske så normal dette etter alder og utviklingsfaser. Google og les, så vil du nok kjenne deg igjen (din datter). 

Anonymkode: 9b7c6...446

Dette. 

Også ville jeg prøvd ekstra hardt å holde blodsukkeret stabilt i den alderen. Ha alltid med snacks som du gjorde når hun var mindre så det max går 2 timer uten påfyll. De strekker seg også noe intenst i 7 års alderen så de trenger mer mat enn tidligere. 

Anonymkode: bdf08...ddd

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å møte mine barns sinne og trass med forståelse og medfølelse - og det har endret så mye! Utbruddene kan være like intense, men de varer MYE kortere.

Hvis jeg har sagt nei til noe (for eksempel å være våken lengre, som er det store nå) og hele deres verden raser, sier jeg «åh, jeg vet det er kjipt! Du skulle virkelig ønske at du slapp å legge deg nå, jeg skjønner godt at du blir frustrert! Det er ikke noe gøy når du ikke får bestemme selv, men husker du at vi har snakket om dette før? At hodet og kroppen trenger søvn for å bli smart og sterk, og at min oppgave som mamma er å passe på at du får det du trenger? Jeg vet at du skulle ønske det ikke var sånn, men kom, så legger vi oss sammen. I kveld kan jeg lese TRE kapitler i den nye boka»

…eller noe i den dur. Guttene mine er 5 og 9, og å anerkjenne den frustrasjonen de føler og bekrefte at det ikke er noe galt med de selv om de blir sinte/lei seg … det funker som fjell på begge to. Jeg opplever at det er mye enklere å være konsekvent også, ettersom utbruddet blåser over så fort (åtte av ti ganger) 😃

Anonymkode: 81573...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har begynt å møte mine barns sinne og trass med forståelse og medfølelse - og det har endret så mye! Utbruddene kan være like intense, men de varer MYE kortere.

Hvis jeg har sagt nei til noe (for eksempel å være våken lengre, som er det store nå) og hele deres verden raser, sier jeg «åh, jeg vet det er kjipt! Du skulle virkelig ønske at du slapp å legge deg nå, jeg skjønner godt at du blir frustrert! Det er ikke noe gøy når du ikke får bestemme selv, men husker du at vi har snakket om dette før? At hodet og kroppen trenger søvn for å bli smart og sterk, og at min oppgave som mamma er å passe på at du får det du trenger? Jeg vet at du skulle ønske det ikke var sånn, men kom, så legger vi oss sammen. I kveld kan jeg lese TRE kapitler i den nye boka»

…eller noe i den dur. Guttene mine er 5 og 9, og å anerkjenne den frustrasjonen de føler og bekrefte at det ikke er noe galt med de selv om de blir sinte/lei seg … det funker som fjell på begge to. Jeg opplever at det er mye enklere å være konsekvent også, ettersom utbruddet blåser over så fort (åtte av ti ganger) 😃

Anonymkode: 81573...eb2

Og viktig: det må sies med ekte innlevelse og medfølelse. Mannen min klarer ikke det, så for han funker det ikke 😆

Anonymkode: 81573...eb2

[AnonymBruker]

En god regel å ha i bakhodet: ‘Har barnet fått viljen sin i løpet av et grine/raserianfall, så vil dere oppleve minst 10 raserianfall til i lignende situasjoner. Og før eller siden gir vi igjen opp i løpet av disse 10 gangene. Og det baller på seg. Det er ikke alltid vi er obs på det selv en gang. Men det har garantert skjedd flere ganger at barnet har klart å skrike seg til viljen sin og lært at hen får det som hen vil med dette. Hadde barnet aldri opplevd at dette funker, hadde skrikingen mest sannsynlig stoppet for lengst..

Når dette er sagt, så handler det selvfølgelig mye om hvilken temperament barnet har i utgangspunktet også da. En god kombinasjon. Men regelen er den samme. ALDRI gi etter for barnets hyling. Så vil det gi seg til slutt😇

Anonymkode: c91b7...b36