Søker noen som har møtt motstand

[AnonymBruker]

Fortid, nuet, fremtid.

 

 

Anonymkode: 24ff0...c59

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fortid, nuet, fremtid.

 

 

Anonymkode: 24ff0...c59

Jeg har vært priviligert og opplevde ikke motstand får jeg hadde flyttet hjemmefra. og jeg vinner ikke konkurransen om tyngste bagasje. Jeg har sett ting og jeg har opplevd ting. jeg er ikke ute etter en partner som kommer med quotes som: fortid, nuet, fremtid.

[AnonymBruker]

ESFP skrev (16 timer siden):

Har du gått igjennom mye motstand og "helt" dine sår? Hvordan kan du ikke relatere til dem som ikke har møtt motstand? 

De som IKKE har møtt motstand er de som er mest empatiske og minst unnvikende. 

Dette er nok noe dere tror selv, men vi som har møtt motstand vet at dere er bortskjemte pusekatter. PS jeg er ikke narkoman eller kriminell.

Hilsen en som har møtt motstand!

Anonymkode: 8f01c...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er nok noe dere tror selv, men vi som har møtt motstand vet at dere er bortskjemte pusekatter. PS jeg er ikke narkoman eller kriminell.

Hilsen en som har møtt motstand!

Anonymkode: 8f01c...8e0

Tull. Om man har møtt motstand eller ei definerer ikke hva man er. Mange h da mener jeg mange som har møtt motstand kommer aldri over det og stiller seg inn i egen selvmedlidenhet.

Anonymkode: 9f471...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dere høres ut som dere ikke har møtt motstand 

Anonymkode: fc63c...a8f

Jo, og det er derfor jeg råder deg til å ikke havne i et miljø med bare likesinnede. Jeg har vært der, det er en dårlig idé. Du blomstrer bedre sammen med de som ikke sliter med noe. 

Anonymkode: 2ccc9...1a4

[AnonymBruker]

Noen av de mest ressurssterke menneskene som finnes har hatt mye motgang i livet. Det opplever jeg igjen og igjen når jeg blir kjent med nye mennesker, både i jobben og utenom. Det de har opplevd er bare ikke framme i bevisstheten, men når jeg kommer innpå folk så får jeg høre de vondeste livshistoriene. Som de har lagt bak seg.

Å søke etter en som "har møtt motgang i livet" vil bare tiltrekkes mennesker som marinerer i denne motgangen. Ikke de som har kommet seg videre, og ikke lar motgangen definere seg. 

Anonymkode: 882d4...a18

[ESFP]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er nok noe dere tror selv, men vi som har møtt motstand vet at dere er bortskjemte pusekatter. PS jeg er ikke narkoman eller kriminell.

Hilsen en som har møtt motstand!

Anonymkode: 8f01c...8e0

"Dere" er bortskjemte pusekatter? Jeg er en person som selv har møtt mer enn normalt av motstand i livet, så det er tull å kalle meg en pusekatt. Du går til angrep uten å vise tegn til empati i svaret ditt.

Mye motstand i livet gir traumer, og disse traumene gjør at man lærer seg å takle livet på måter som ikke er hensiktsmessig som voksen. Jeg har gått igjennom, følt og "helet" mine traumer, og det har gjort meg til et nytt menneske. Men jeg kan se at mennesker som ikke har møtt motstand er de mest trygge og empatiske. Jeg forstår godt at det er vanskelig å føle seg forstått og sett av mennesker som ikke har møtt motstand i livet, men å tro at disse er bedre og mer empatiske mennesker er feil. Uavhengig av om disse er "helet" eller ikke. 

Noen som har møtt mye motstand lærer seg at unnvikende og å slå av empatien er beste strategi. Disse er det lurt å ha avstand til. Andre som har møtt mye motstand har lært seg at "hyperempati" og ekstrem nærhet er beste strategi. Den siste kategorien kan fremstå som noe å trakte etter, men disse menneskene er ofte svært kontrollerende på en forsøkt skjult måte. De tror de har svært mye empati, men egentlig projiserer de sine egne følelser over på andre. Å søke forhold med denne type mennesker kan være gøy i starten, men ender oftest med katastrofe. 

[AnonymBruker]

10 hours ago, ESFP said:

"Dere" er bortskjemte pusekatter? Jeg er en person som selv har møtt mer enn normalt av motstand i livet, så det er tull å kalle meg en pusekatt. Du går til angrep uten å vise tegn til empati i svaret ditt.

Mye motstand i livet gir traumer, og disse traumene gjør at man lærer seg å takle livet på måter som ikke er hensiktsmessig som voksen. Jeg har gått igjennom, følt og "helet" mine traumer, og det har gjort meg til et nytt menneske. Men jeg kan se at mennesker som ikke har møtt motstand er de mest trygge og empatiske. Jeg forstår godt at det er vanskelig å føle seg forstått og sett av mennesker som ikke har møtt motstand i livet, men å tro at disse er bedre og mer empatiske mennesker er feil. Uavhengig av om disse er "helet" eller ikke. 

Noen som har møtt mye motstand lærer seg at unnvikende og å slå av empatien er beste strategi. Disse er det lurt å ha avstand til. Andre som har møtt mye motstand har lært seg at "hyperempati" og ekstrem nærhet er beste strategi. Den siste kategorien kan fremstå som noe å trakte etter, men disse menneskene er ofte svært kontrollerende på en forsøkt skjult måte. De tror de har svært mye empati, men egentlig projiserer de sine egne følelser over på andre. Å søke forhold med denne type mennesker kan være gøy i starten, men ender oftest med katastrofe. 

Vet ikke om jeg er enig eller uenig i konklusjonen din, men backer resonnementen 100%. Kan bruke meg selv og min bekjentskapskrets som eksempel. Da jeg hadde det tyngst hadde jeg nok med å holde hodet over vannet, å overleve. Jeg hadde i utgangspunktet masse empati, men oppdaget etterhvert at jeg var i ferd med å bli kald og avstumpet. Man har ikke kapasitet til andres følelser og velvære når man har kjempet veldig lenge. Etterhvert som ting så lysere ut for meg merket jeg at jeg også var blitt veldig selvsentrert. Det ser jeg i mange av vennene mine som også har hatt eller har det vanskelig. Verden kretser rundt deres problemer. Det er ganske naturlig at det blir slik, men jeg orket ikke å leve sånn lengre. Derfor la jeg heller alt bak meg. Folk som har vært gjennom det samme vil antagelig si at jeg fortrenger det vanskelige og er overfladisk fordi jeg ikke ramser opp tidligere utfordringer når jeg presenterer meg. Men for meg er det sånn livet må leves - fokus på det som er positivt, og sunn håndtering av eventuelle utfordringer som dukker opp. For som ESFP sier, så lærer man seg mange uheldige mestringsstrategier. Særlig dersom man møter denne motgangen allerede som barn. 

Jeg opplever også at folk som har hatt et enkelt liv har så mye mer kapasitet og energi til å bry seg om andre, til å se andre og til å faktisk være "svake". De gjør ikke alt til en kamp fordi de ser det ikke som en kamp. Om bilen streiker betyr det ikke noe mer enn nettopp det. 

Anonymkode: 55894...b64

[AnonymBruker]

Har hatt det helt greit frem til 2018. Lite dans på roser etter det kombinert med covid. 

Far fikk uhelbredelig kreft 2018 (døde 2019), datter nr1 anoreksia 2018, datter nr 2 sosial angst, hund fikk kreft/død, mor fikk alzheimer 2021, samlivsbrudd 2023 etter over 20 års samboerskap... 

Anonymkode: bf123...05d

[AnonymBruker]

Alle, absolutt alle, har møtt motgang i livet. Familiemedlemmer dør, vanskeligheter i oppvekst, rus, problemer med mat, enten hos deg selv eller hos andre nære, barn som har ulike utfordringer, økonomiske vansker, sykdom. Listen er lang.

Og ja, jeg er klar over at det finnes en skala her: gjentatte seksuelle overgrep, spesielt som mindreårig, eller drapsforsøk feks. Å miste et barn. Er noe annet enn det første som jeg skisserte som egentlig bare er å være menneske og ha et liv som går opp og ned. Ingen lever livet på en rosa sky. 

Men ikke tro at den fasaden dere ser på sosiale medier forteller hele sannheten om et menneske. Og ikke tro at evnen til å fungere og blomstre har noe med alvorlighetsgrad av traumer å gjøre. Tenkte på henne: https://www.nrk.no/rogaland/xl/marerittet-gjorde-ylva-sterkere-1.14269080

Anonymkode: 37c34...e36

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er nok noe dere tror selv, men vi som har møtt motstand vet at dere er bortskjemte pusekatter. PS jeg er ikke narkoman eller kriminell.

Hilsen en som har møtt motstand!

Anonymkode: 8f01c...8e0

Hah det er ingenting, jeg har møtt mer motstand enn deg og er et større offer. Det er så synd på meg at alle bør bøye seg i støvet. Alle andre har hatt det så enkelt mens jeg har hatt det så fælt. Jeg har nemlig gått livets harde skole. Og ingen andre enn meg har problemer.

Anonymkode: af472...25e

[ESFP]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alle, absolutt alle, har møtt motgang i livet. Familiemedlemmer dør, vanskeligheter i oppvekst, rus, problemer med mat, enten hos deg selv eller hos andre nære, barn som har ulike utfordringer, økonomiske vansker, sykdom. Listen er lang.

Og ja, jeg er klar over at det finnes en skala her: gjentatte seksuelle overgrep, spesielt som mindreårig, eller drapsforsøk feks. Å miste et barn. Er noe annet enn det første som jeg skisserte som egentlig bare er å være menneske og ha et liv som går opp og ned. Ingen lever livet på en rosa sky. 

Men ikke tro at den fasaden dere ser på sosiale medier forteller hele sannheten om et menneske. Og ikke tro at evnen til å fungere og blomstre har noe med alvorlighetsgrad av traumer å gjøre. Tenkte på henne: https://www.nrk.no/rogaland/xl/marerittet-gjorde-ylva-sterkere-1.14269080

Anonymkode: 37c34...e36

Det var en fin artikkel. 

Men... man kan ikke selv velge om man skal ende opp med PTSD eller posttraumatisk vekst etter en hendelse. 

Dessverre er det ofte slik at dem som har hatt en barndom der de ikke ble elsket og ikke fikk knyttet tette emosjonelle bånd til en eller flere voksenpersoner de første seks årene, vil starte tidlig barndom med komplekse traumer. Dette gjelder en god prosent av befolkningen. Disse vil da resten av livet ikke klare å håndtere livets vanlige motgang emosjonelt, så lenge de ikke blir bevisst og "heler" sine barndomssår. Det vil si at en "vanlig livmotgang" som gir vekst for de fleste, vil være traumatisk og gi enda mer traumer. Et traume er ikke det som skjer med en person, men hvordan personen klarer å håndtere det som skjer. Derfor kan man ikke utenfra måle hvor traumatisk en hendelse er for en person. For noen er det mer traumatisk å bli dumpet av kjæresten enn det er for en annen å bli voldtatt. 

Jenten i artikkelen har mest sannsynlig svært trygge foreldre i tillegg til andre gode omsorgspersoner som har møtt henne emosjonelt og veiledet henne svært godt gjennom hele barndommen slik at hun har klart å gjøre dette til en vekstopplevelse fremfor å utvikle alvorlig PTSD. 

De som har startet livet med komplekse traumer uten å "hele", vil pga sine ubevisste tanker "tiltrekke" seg flere traumatiske hendelser og vil oftest ende opp med ulike psykiske lidelser og/eller ulike grader av personlighetsforstyrrelser siden det "baller på seg" av traumer gjennom livet.