Venninne som alltid utrykker seg med sinne

[AnonymBruker]

Heisann.  (Jente 22)
jeg og to venninner er på sydenferie ilag, og hadde sett for meg at det skulle bli en trivelig tur, og misforstå meg rett- Vi har det trivelig. Men hun ene venninnen min sliter med blant annet angst. Og jeg har angst selv, men ikke på samme måte, og jeg utrykker meg med å trekke meg tilbake og være mer varsom, mens venninnen min har lett for å uttrykke seg i sinne, og spesielt mot meg (fordi det er meg hun er vennskapelig nærmest). Og hun er sint for at det er for varmt, sint for at vi går for fort, sint for at jeg sier ting feil, sint hvis vi skal ut. Hun reagerer med sinne på nesten alt. Og jeg vet hun sliter psykisk, og jeg lar henne bare bli sint, men det er utrolig slitsomt for meg. Har traumer fra da jeg var barn med en ustabil far, så når noen er sint på meg, trigges jeg. Så hva tenker dere jeg burde gjøre? Vil ikke at hun ska føle at hun ødelegger ferien heller, men er så vanskelig når hun reagerer med sinne på alt. Trenger sårt kloke råd ❤️

Anonymkode: fadef...221

[AnonymBruker]

Kanskje hun trenger litt alenetid. Jeg tenker hun er sliten av alt som skjer, angst og stress og så kommer det som utrykk gjennom irritasjon og sinne. En ting er å sette grenser, hun kjenner kanskje ikke sine grenser for hvor mye hun takler og når hun skal stoppe for at hun ikke skal bli irritabel. Grensene må etter min erfaring settes lenge før jeg blir irritert og det er ikke lett når man vil så mye.

Anonymkode: f0d34...3d4

[AnonymBruker]

Du burde ta det opp med henne. Greit nok at du strever, men hun trenger ikke ta det ut på deg og forsure hele ferien med å være sint. Jeg hadde tatt det opp og gitt beskjed om at dersom hun ikke endret litt på humøret så vil resten av ferien bli hver for oss. 

Anonymkode: 82065...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du burde ta det opp med henne. Greit nok at du strever, men hun trenger ikke ta det ut på deg og forsure hele ferien med å være sint. Jeg hadde tatt det opp og gitt beskjed om at dersom hun ikke endret litt på humøret så vil resten av ferien bli hver for oss. 

Anonymkode: 82065...a70

Rettelse: Greit nok at hun strever

Anonymkode: 82065...a70

[Blåjojo]

Ta seg en prat med henne og si hvordan dette påvirker deg, men uten å beskylde henne på noe slags vis. 
Kanskje er det som nevnt over her at hun har behov for litt alenetid og en ettermiddag/kveld i ro på hotellet? 
 

Jeg kan også bli irritabel om jeg blir sliten, og da trekker jeg meg heller tilbake enn å ødelegge dagen for andre.

Endret 25. juli 2023 av Blåjojo

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg hadde akseptert å bli skjelt ut av noen, uansett hvilken psykisk lidelse de måtte ha. Det fritar ikke venninnen din fra å oppvise normalt, vennlig og høflig oppførsel! Jeg har selv angstlidelse, men jeg har aldri noensinne skjelt ut noen av den grunn eller latt det gå ut over andre på negativt vis.

Neste gang hun venninnen din kjefter, så kan du rett og slett gi henne klar beskjed. "Kjefter du og er sint på meg/oss én gang til, så er dette den siste ferien/turen jeg noen gang drar på med deg." 

 

Anonymkode: 62320...a0f

[AnonymBruker]

Veit venninna di at du får angst av sinte menneske? 

Anonymkode: 0bb23...9e7

[123457]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veit venninna di at du får angst av sinte menneske? 

Anonymkode: 0bb23...9e7

Ja, har forsøkt å si det til henne. Men vil ikke gi henne dårlig samvittighet

[Paneera]

Hennes angst er hennes ansvar. Det er urettferdig at hun skal ta sitt sinne over på deg,og slik mer eller mindre ødelegge turen. Ville foreslått for henne at hun tok seg litt egentid. En løpetur, lese en bok, en dukkert i bassenget, en shoppingtur, en powernap i senga, eller noe annet som fjerner henne fra situasjonen når hun blir sint.

Endret 15. juni 2024 av Paneera

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (9 minutter siden):

Ta seg en prat med henne og si hvordan dette påvirker deg, men uten å beskylde henne på noe slags vis. 
Kanskje er det som nevnt over her at hun har behov for litt alenetid og en ettermiddag/kveld i ro på hotellet? 
 

Jeg kan også bli irritabel om jeg blir sliten, og da trekker jeg meg heller tilbake enn å ødelegge dagen for andre.

Hun var ikke med ut igår, så da fikk hun litt alenetid. Men syns det er ekkelt å gå fra henne bår jeg vet at hun egentlig har lyst å være med, men føler hun ikke makter

Anonymkode: fadef...221

[AnonymBruker]

Med fare for å høres kald og kynisk ut, kanskje dere ikke bør henge sammen? Hun har angst, du har angst, hun oppfører seg dårlig og du trigges pga egen problematikk. Det høres ut som det blir et komplisert regnestykke som ikke går opp når dere begge har dette fokuset på angst og triggere. 

Finnes det i det hele tatt unge mennesker i dag som ikke har angst, PTSD, traumer eller som ikke trigges av et eller annet? Forstå meg rett, jeg tviler ikke på at dette er realiteten, men slik er livet. Det kan virke som at i disse dager skal absolutt alt forklares eller beskrives via diagnoser. Jeg vet ikke om det egentlig er så mye til hjelp? Venninna di oppfører seg kjipt. Du får si det til henne, så må hun ta ansvar for egne handlinger. Og du må også ta ansvar for hva du gidder å finne deg i. 

Diagnoser skal ikke gi fripass til å oppføre seg som en dust. Legg diagnoser til side og ta ansvar for egen oppførsel og hold hverandre ansvarlige for uakseptabel oppførsel. 

Anonymkode: eda7a...ff4

[AnonymBruker]

123457 skrev (5 minutter siden):

Ja, har forsøkt å si det til henne. Men vil ikke gi henne dårlig samvittighet

Du trenger jo ikke si det på en anklagende måte eller noe?

Si heller noe om ditt behov.

’Når du blir sint trenger jeg å trekke meg unna. Hva om jeg går ned i foajeen og venter på deg? Setter meg på balkongen til du har det litt bedre? Drar på badestranda, så kommer du når du orker?’

Ikke fokuser på hva hun må gjøre eller ikke gjøre, det er hennes ansvar å løse.

Men du har lov til både å sette en grense for deg selv, og gjøre ting som du trenger for å ha det bra.

Om hun blir sint, så finn en unnskyldning og fjern deg selv fra situasjonen.

Kjefter hun på deg for at du går for fort? Ja, da foreslår du at du går i forveien, og heller møtes på isbaren eller noe om litt.

Anonymkode: 8aab6...123

[AnonymBruker]

Min ektefelle sliter også psykisk (kptsd), og reagerer også med sinne. Måten jeg takler det på er å si tydelig fra om at jeg ikke aksepterer dette, og at han ikke kan forvente eller tillate seg at jeg skal være hans søppelspann for alt han ikke takler. For isåfall blir jeg også brutt ned, syk i verste fall, eller må gå fra ham for å verne meg selv, og det tjener ingen av oss. 

Så jeg sier klart fra, setter grenser, og trekker meg også unna ham når han ikke klarer å la være med slikt, med forklaringen at jeg trenger pause fra ham på grunn av slikt. (Veldig viktig å forklare årsaken. )

Dette medfører at han er klar over hvilken påkjenning det er for meg at han øser slikt ukritisk utover meg, og derfor blir flinkere til å ikke gjøre det. Det får jo konsekvenser for ham også om han lar det hagle over meg. Han ønsker ikke at jeg skal trekke meg bort fra ham, så det får ham til å tenke seg bedre om, og regulere seg og sin kommunikasjon bedre. 

Om du bare lar det skje, uten å gi uttrykk for hvor belastende det er for deg og deres forhold, så tenker antagelig din venninne at du tåler det. Så vil du antagelig gå helt lei og tom en dag, eller MÅTTE trekke deg bort fra henne på grunn av egen helse, og det vil være vondere og mer dramatisk for dere begge enn at du begynner med å sette grenser for oppførsel før dere kommer dit. 

Si fra og sett grenser. Det er nødvendig for dere begge. 

Anonymkode: 098b4...916

[Mjalloh]

Hvis hun ikke tar alt i verste mening, si noe sånt som:

Jeg forstår at ting kan være overveldende, og at det kan være vanskelig å forholde med mange aktiviteter når vi er på ferie. Jeg har lagt merke til at du kan bli frustrert fordi du strever, men jeg blir lei meg når frustrasjonen rettes mot meg. Jeg er veldig glad i deg, og vi har gledet oss til denne turen lenge. Jeg har så lyst til at vi bare skal kose oss og nyte turen sammen. Hvis det er noe du tenker på, vil jeg gjerne at du sier det, slik at jeg kan forstå deg bedre. Jeg er så glad for at vi er er sammen, og og vil så gjerne også at du skal ha det fint.

Alternativ kan du bare spørre henne på tomannshånd om det er noe hun tenker på som hun trenger å snakke om, ettersom du har lagt merke til at det innimellom virker som om hun ikke har det helt greit. Da flyter kanskje resten av samtalen lettere.

Det er bedre at du sier noe nå, enn at det koker over til slutt, og du får helt nok. Da er ferien virkelig ødelagt.

- og snakk med henne uten at alkohol er involvert, selvsagt 😅

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min ektefelle sliter også psykisk (kptsd), og reagerer også med sinne. Måten jeg takler det på er å si tydelig fra om at jeg ikke aksepterer dette, og at han ikke kan forvente eller tillate seg at jeg skal være hans søppelspann for alt han ikke takler. For isåfall blir jeg også brutt ned, syk i verste fall, eller må gå fra ham for å verne meg selv, og det tjener ingen av oss. 

Så jeg sier klart fra, setter grenser, og trekker meg også unna ham når han ikke klarer å la være med slikt, med forklaringen at jeg trenger pause fra ham på grunn av slikt. (Veldig viktig å forklare årsaken. )

Dette medfører at han er klar over hvilken påkjenning det er for meg at han øser slikt ukritisk utover meg, og derfor blir flinkere til å ikke gjøre det. Det får jo konsekvenser for ham også om han lar det hagle over meg. Han ønsker ikke at jeg skal trekke meg bort fra ham, så det får ham til å tenke seg bedre om, og regulere seg og sin kommunikasjon bedre. 

Om du bare lar det skje, uten å gi uttrykk for hvor belastende det er for deg og deres forhold, så tenker antagelig din venninne at du tåler det. Så vil du antagelig gå helt lei og tom en dag, eller MÅTTE trekke deg bort fra henne på grunn av egen helse, og det vil være vondere og mer dramatisk for dere begge enn at du begynner med å sette grenser for oppførsel før dere kommer dit. 

Si fra og sett grenser. Det er nødvendig for dere begge. 

Anonymkode: 098b4...916

Takk for godt svar! Skal ta det med i betrakting. Det å droppe henne som venn er helt uaktuelt. For hun er virkelig min beste venninne, og jeg er hennes. Og hun har ikke så mange andre. Hun vet veldig godt at hun blir fort sint, og jeg vet hun ikke ønsker å ta det utover meg. Så jeg får vel prøve å være litt mer klar på hva jeg aksepterer og ikke. 

Anonymkode: fadef...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for godt svar! Skal ta det med i betrakting. Det å droppe henne som venn er helt uaktuelt. For hun er virkelig min beste venninne, og jeg er hennes. Og hun har ikke så mange andre. Hun vet veldig godt at hun blir fort sint, og jeg vet hun ikke ønsker å ta det utover meg. Så jeg får vel prøve å være litt mer klar på hva jeg aksepterer og ikke. 

Anonymkode: fadef...221

Vil på det sterkeste anbefale at du gjør det, og er veldig tydelig på at det sliter på deg. Livet er langt, og man kan gå tom, så intensjoner om å aldri kutte henne ut er her og nå fine, men du vet ikke hva livet vil bringe. Verken ditt eller hennes. Derfor veldig viktig å sette såpass kloke grenser at relasjonen ikke slites ut, og har opparbeidet gode grenser den dagen du har annet som står på, og ikke kapasitet til å være hennes drittbøtte i tillegg. 

Hun må ikke bare ønske å ikke ta det utover deg, hun må klare det bedre. For begges skyld. Det skjer ikke uten at du setter grenser og er klar på det når det sliter på deg. Min mann elsker meg enormt høyt. På grunn av sine utfordringer er han nesten litt for avhengig av meg. At han elsker meg høyt, er avhengig av meg og egentlig ønsker meg alt godt er ikke hva som forhindrer at han øser alt han ikke takler over meg. At jeg er tydelig på hva jeg ikke kan takle og setter grenser for slikt er hva som medfører at han klarer å ta seg i det, og begrense slikt. Hadde jeg ikke sagt noe og ikke satt grenser ville han ha trodd at jeg taklet det, fordi vi elsker hverandre på godt og vondt. Joda det gjør vi, men jeg er også bare et menneske, og det påvirker meg likevel. Jeg blir sliten og lei av det, selv om vi elsker hverandre. 

Samme med deg. Selv om hun er din beste venninne og du hennes medfører ikke det at du har all verdens kapasitet til å tåle slikt. Du er også bare et menneske, og blir påvirket av det, uavhengig av hva du føler for din venninne. 

Så vær tydelig og sett grenser. Det er ikke slemt eller egoistisk, det er det beste for dere begge to. Også for henne. 

Anonymkode: 098b4...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Heisann.  (Jente 22)
jeg og to venninner er på sydenferie ilag, og hadde sett for meg at det skulle bli en trivelig tur, og misforstå meg rett- Vi har det trivelig. Men hun ene venninnen min sliter med blant annet angst. Og jeg har angst selv, men ikke på samme måte, og jeg utrykker meg med å trekke meg tilbake og være mer varsom, mens venninnen min har lett for å uttrykke seg i sinne, og spesielt mot meg (fordi det er meg hun er vennskapelig nærmest). Og hun er sint for at det er for varmt, sint for at vi går for fort, sint for at jeg sier ting feil, sint hvis vi skal ut. Hun reagerer med sinne på nesten alt. Og jeg vet hun sliter psykisk, og jeg lar henne bare bli sint, men det er utrolig slitsomt for meg. Har traumer fra da jeg var barn med en ustabil far, så når noen er sint på meg, trigges jeg. Så hva tenker dere jeg burde gjøre? Vil ikke at hun ska føle at hun ødelegger ferien heller, men er så vanskelig når hun reagerer med sinne på alt. Trenger sårt kloke råd ❤️

Anonymkode: fadef...221

Relaterer veldig. Et tips jeg fikk, ikke la andre ta mindre ansvar enn du tar. Dersom det var du, ville du føle det var greit at de rundt deg tok så mye ansvar over din mentale helse at du kunne si og mene tilnærmet alt du bare ville? Eller ville du satt pris på at de var seg selv, mente det de selv mente og skånet seg seg selv? 

 

Det er å gjøre henne en bjørnetjeneste det du gjør nå. At du svelger det, fordi du opplever at hun ikke har rom for det. 

Forsøk med humor, uansett hvor uggen hun måtte bli. En gang må noen bry seg nok til å starte, selv om forandringen i henne ikke skjer på 1 ferie. Det er å bry seg 

Anonymkode: bedc2...887