Noen som har fått barn tidlig i et forhold på grunn av alder?

[Tiram]

Vi kjøpte leilighet sammen etter 6mnd, og jeg var gravid 3mnd senere. Dels planlagt pga alder. Fortsatt sammen 15år senere, nå med to barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, men hva er sannsynligheten for det? Om hun har kjent ham i to år, så kjenner hun ham vel godt nok til å vite at han ihvertfall ikke kommer til å lage fullstendig helvete? De færreste helvetes-lage-kandidatene klarer skjule psyko-siden sin så lenge. 

Anonymkode: 1e712...477

Mja, det spørs vel kanskje litt hvordan man definerer "helvete". Og om man snakker om en fullblods diagnostisert kriminell psykopat eller en hverdagspsykopat. Det er forholdsvis vanlig å slite med vanskelig og konfliktfylt foreldresamarbeid med tidligere partner.

Anonymkode: e9a94...b8d

[AnonymBruker]

Min mann er 42, vi ble gravide etter ett halvt år. Han ønsket seg veldig barn og jeg har ett fra før av. Og han syntes det var på tide om han skulle få barn. 

Anonymkode: 1bbc2...539

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart til nå. Det hjelper litt å lese alle deres refleksjoner og erfaringer. Jeg vet selvfølgelig hva som er den riktige beslutningen. Jeg vil jo heller ha barn med han enn alene (også selv om det skulle bli slutt en gang i fremtiden). Den forsikringen jeg søker vil jeg nok aldri kunne få, men det at min samboer er så positiv og ukritisk til det som for meg føles som en enorm livsbeslutning gjør at jeg blir tankefull. Det er nok innerst inne ikke han eller lengden på forholdet som gjør at jeg tviler, men den store beslutningen det er å sette et barn til verden ❤️ Likevel vet jeg som mange av dere sier at jeg ikke har tid til å vente og at jeg har lyst på barn.

-Ts

Anonymkode: f4795...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du er altfor negativ. TS er 39, ikke 49. 

Anonymkode: 6ca2e...c14

Du er altfor urealistisk. Det haster for en på 39. En på 49 er ganske sikkert infertil og hadde ikke engang stilt spørsmålet.

Anonymkode: b6df9...fbc

[AnonymBruker]

Du har tre valg. 

1 - ta sjansen på ham og starte prosessen og få barn nå

2 - fortsette donorløp

3 - vente og risikere at det blir for sent til å få barn. 

Jeg hadde gått for 1. Dere er voksne nok til å kjenne dere selv godt, og trenger kanskje ikke like god tid som tenåringer for å vite om dere passer sammen. Siden du var i gang med donor har du tydeligvis også et ønske om å få barn. Venter du kan du risikere at det er for sent. 

Biologien kan være brutal. Den venter ikke på deg. Plutselig har faktisk toget gått. 

Forhold har aldri noen garanti. Du kan være sammen med noen i åresvis uten at det er noen garanti. Den eneste garantien du har her er egentlig at du blir eldre for hvert år. 

Anonymkode: 30e8e...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du er altfor urealistisk. Det haster for en på 39. En på 49 er ganske sikkert infertil og hadde ikke engang stilt spørsmålet.

Anonymkode: b6df9...fbc

Nei

Anonymkode: 6ca2e...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Min mann er 42, vi ble gravide etter ett halvt år. Han ønsket seg veldig barn og jeg har ett fra før av. Og han syntes det var på tide om han skulle få barn. 

Anonymkode: 1bbc2...539

Som 42 årig mann så er det vel ikke akkurat noe som er tidskritisk, og innebærer ingen risiko. 42 årig kvinne derimot...

Anonymkode: 25aca...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Lang historie kort; jeg har kjent min samboer i 2 år, vi ble sammen for ett år siden og flyttet sammen i desember. Vi er begge 39. Da vi ble sammen var jeg i en prosess med å få barn ved hjelp av donor, men bestemte meg for å sette dette litt på vent på grunn av han. Vi ønsker oss barn sammen og har selvfølgelig dårlig tid på grunn av min alder. Vi har snakket om å begynne å prøve nå og på den ene siden er jeg veldig åpen for dette, men på den andre side synes jeg det føles helt galt å skulle ta en så stor livsbeslutning med en jeg har vært sammen med ett år bare. Jeg har to lange forhold bak meg og vet at mye kan skje og forandre seg. Jeg er redd for å velge feil, men vet samtidig at jeg ikke har tid til å vente. Noen tanker eller erfaringer?

Anonymkode: f4795...5e7

Hvis du er usikker på om samboer er den rette etter å ha kjent ham i to år, da er han kanskje ikke den rette? På den annen side, dette er en utmerket sjanse til å få barn uten donor. Du hadde jo tenkt å få barn alene, men nå kan du slippe det. Og skulle du bli alene etterpå igjen, blir jo det omtrent slik du i utgangspunktet hadde tenkt det.... 🙂

 

Anonymkode: 1e7e1...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvis du er usikker på om samboer er den rette etter å ha kjent ham i to år, da er han kanskje ikke den rette? På den annen side, dette er en utmerket sjanse til å få barn uten donor. Du hadde jo tenkt å få barn alene, men nå kan du slippe det. Og skulle du bli alene etterpå igjen, blir jo det omtrent slik du i utgangspunktet hadde tenkt det.... 🙂

 

Anonymkode: 1e7e1...e83

Nei det blir jo ikke det. Får hun barn med han så har hun en fysisk far til barnet, hun får automatisk avlastning ved et evnt brudd, barnebidrag etc. Så fremt han følger opp, såklart. 

Anonymkode: 25aca...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det blir jo ikke det. Får hun barn med han så har hun en fysisk far til barnet, hun får automatisk avlastning ved et evnt brudd, barnebidrag etc. Så fremt han følger opp, såklart. 

Anonymkode: 25aca...a80

OG, la oss ikke glemme at et barn vil nok alltid foretrekke å vite hvor det kommer fra, fremfor å ha en donor som "far". 

Anonymkode: 25aca...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 14.49):

Så lenge barnefar er «normal», dvs ikke lager et helvete for alle parter, så er jeg enig i at det er bedre enn donor. Men hvis barnefar lager helvete i 18+ år, er det bedre med donor. 

Anonymkode: edbdd...955

Slikt er dessverre umulig å forutse....han kan vise sitt "sanne jeg" ETTER at det blir slutt (etter barna et født), tro du meg....Hilsen ei som dessverre har mange lang år bak meg med advokat drakamp mot far, inklusiv fake-meldinger til BV fra han, vold, trussler osv. Hadde jeg skulle valgt igjen idag hadde jeg uten tvil valgt donor! Any day of the week. 

Anonymkode: 03088...0bd

[AnonymBruker]

Det går jo mer på om dere har det bra sammen og er klare for å ta det steget sammen. Det er ingen fasit på hvor lenge man skal/bør være sammen før man får barn. Du kan jo aldri predikere forholdets skjebne uansett om dere har vært sammen 1 mnd eller 10 år. Om dere har det bra sammen, kan gi barnet et fint liv og begge har lyst og er klare for barn, så hvorfor ikke? Hadde vært annerledes om dere var 18 og fikk en spontan tanke om at det hadde vært gøy å leke «mor, far, barn».

Anonymkode: d6fd0...491

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid etter 3-4 mnd sammen med min ex. Dette var ikke planlagt sånn sett, men vi brukte ikke prevensjon, så en kalkulert risiko.

Vi var «bare» 34 da, men jeg hadde begynt å planlegge å sette i gang donorprosses, da ønsket om barn var stort.

Vi fikk 3 barn ganske tett, og gikk fra hverandre etter 10 år sammen. I etterkant tenker jeg at vi ikke hadde vart så lenge hadde det ikke vært for barna, vi er for ulike på mange områder. Men vi har et godt forhold, samarbeider bra med barna og han er en god far.

Så selv om forholdet ikke varte, angrer jeg ikke på at vi fikk barn tidlig i forholdet, for ønsket om barn var stort, og vi har fantastiske barn sammen.

Jeg tenker at så lenge dere begge ønsker barn så hopp i det. Man har ingen garantier for at forhold vil overleve barn uansett hvor godt man kjenner hverandre.

Anonymkode: 0e577...757

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner som har valgt dette da de først har møtt noen sent i livet. 

Man tar da valg om å få barn, og at man lever fint med det valget selv om forholdet mulig ikke varer. Alle har også hatt gode refleksjoner rundt at det er en mann de kan klare å samarbeide med om et barn, uavhengig av hva fremtiden bringer. 

Senere i livet er man jo også gjerne stødigere i seg selv, og har det praktiske og økonomiske på stell. Og er slik sett bedre rustet til å ta hand om et barn. 

Så personlig mener jeg det ikke er forhastet å velge barn tidlig i forholdet i den alderen, i motsetning til i yngre alder der man har tid til å prøve ut forholdet litt mer. 

Anonymkode: 568fb...053

[AnonymBruker]

Jeg møtte min samboer da jeg var 36. Jeg ble gravid da vi hadde vært sammen i 9 måneder. Nå er jeg 40 og vi prøver på nr 3 Når en er så voksen, vet man mer hva man vil ha og hva man ser etter i en partner. Det er tøft med småbarnstida, og vi kjenner at vi ikke fikk så lang tid med bare oss som par før ungene kom. Men vi vet at det kommer en tid når de er blitt større, og for oss er barna lykken i livet💕 

En ting vi tenker over er å holde oss aktiv og leve et sunt liv, slik at vi kan holde følge med barna gjennom livet. 

Anonymkode: 4ef7d...cd3

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid da vi hadde vært sammen i knapt et år, og ca.2 mnd etter at vi hadde tatt steget og flyttet sammen. Jeg var da 38 og han var 42. Første barn fikk vi da jeg var 39. Gravid igjen 8 mnd senere. Og igjen da eldste var 3 år. Siste fikk vi da jeg var 43 og han 48. 

Anonymkode: 421d5...d52

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart. Vi har snakket sammen og bestemt oss for å hoppe ut i det 😅 Min samboer trengte nok ikke den samtalen da han har vært klar hele tiden, men jeg tenker nok mer på alt som kan gå galt og bekymrer meg for at det skal bli slutt mellom oss. Men som dere alle skriver så er det ingen garanti for at forholdet fungerer selv om man har vært sammen i mange år før man får barn og jeg har heller ikke tid til å vente. Vi har jo ellers alt på stell og har nok bedre økonomi, bosituasjon og arbeidssituasjon enn de fleste førstegangsforeldre.

-Ts

Anonymkode: f4795...5e7

[AnonymBruker]

Lykke til og kjør på.

Vi var sammen i 6 mnd da vi startet med prøving, fortsatt ikke blitt gravid etter 1,5 år. Så ting kan jo gjerne ta litt tid og det er mange ting som skal klaffe for noen. 
Man vet jo gjerne når man har funnet den rette🩷

Anonymkode: cfa8c...23f