Noen som har fått barn tidlig i et forhold på grunn av alder?

[AnonymBruker]

Lang historie kort; jeg har kjent min samboer i 2 år, vi ble sammen for ett år siden og flyttet sammen i desember. Vi er begge 39. Da vi ble sammen var jeg i en prosess med å få barn ved hjelp av donor, men bestemte meg for å sette dette litt på vent på grunn av han. Vi ønsker oss barn sammen og har selvfølgelig dårlig tid på grunn av min alder. Vi har snakket om å begynne å prøve nå og på den ene siden er jeg veldig åpen for dette, men på den andre side synes jeg det føles helt galt å skulle ta en så stor livsbeslutning med en jeg har vært sammen med ett år bare. Jeg har to lange forhold bak meg og vet at mye kan skje og forandre seg. Jeg er redd for å velge feil, men vet samtidig at jeg ikke har tid til å vente. Noen tanker eller erfaringer?

Anonymkode: f4795...5e7

[AnonymBruker]

Du har ikke noe særlig tid til å vente..

Jeg var litt der du er. Jeg hadde kjent samboeren (og vært sammen med ham) i 2,5 år da vi begynte prøvingen, pga min alder. Da hadde vi vært samboere i ett år. 

Jeg skulle gjerne hatt mer tid sammen bare oss to, men da hadde vi lite sannsynlig klart å få de to barna vi har. 

Iom at du er 39, har du ikke mye tid. Om du finner ut av forholdet ikke er liv laga om et halvt år, så må du jo begynne hele donor-prosessen igjen, noe som også kan ta tid. 

Er det bedre å bli 100% alenemor til et donorbarn, enn å ha barn sammen med en mann du ender opp med å gå ifra? Jeg ville vel heller valgt å ha barn sammen med en mann, så barnet fikk en far (og jeg fikk avlastning og noen å dele byrden med). 

Anonymkode: 1e712...477

[AnonymBruker]

Du har ikke tid til å vente. Så dere må snakke sammen, om dere er villige til å bli bundet sammen for livet eller ikke. Og om det å få barn trumfer evt forholdet. 

Anonymkode: edbdd...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du har ikke noe særlig tid til å vente..

Jeg var litt der du er. Jeg hadde kjent samboeren (og vært sammen med ham) i 2,5 år da vi begynte prøvingen, pga min alder. Da hadde vi vært samboere i ett år. 

Jeg skulle gjerne hatt mer tid sammen bare oss to, men da hadde vi lite sannsynlig klart å få de to barna vi har. 

Iom at du er 39, har du ikke mye tid. Om du finner ut av forholdet ikke er liv laga om et halvt år, så må du jo begynne hele donor-prosessen igjen, noe som også kan ta tid. 

Er det bedre å bli 100% alenemor til et donorbarn, enn å ha barn sammen med en mann du ender opp med å gå ifra? Jeg ville vel heller valgt å ha barn sammen med en mann, så barnet fikk en far (og jeg fikk avlastning og noen å dele byrden med). 

Anonymkode: 1e712...477

Så lenge barnefar er «normal», dvs ikke lager et helvete for alle parter, så er jeg enig i at det er bedre enn donor. Men hvis barnefar lager helvete i 18+ år, er det bedre med donor. 

Anonymkode: edbdd...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så lenge barnefar er «normal», dvs ikke lager et helvete for alle parter, så er jeg enig i at det er bedre enn donor. Men hvis barnefar lager helvete i 18+ år, er det bedre med donor. 

Anonymkode: edbdd...955

Ja, men hva er sannsynligheten for det? Om hun har kjent ham i to år, så kjenner hun ham vel godt nok til å vite at han ihvertfall ikke kommer til å lage fullstendig helvete? De færreste helvetes-lage-kandidatene klarer skjule psyko-siden sin så lenge. 

Anonymkode: 1e712...477

[Korpsnerden]

Man har aldri noen garantier når det kommer til forhold, eller hvordan en partner vil være som familiefar/mor. Så lenge du ikke har sett mange røde flagg, og du tenker at denne personen er en du kan forholde deg til frem til barnet blir voksent (enten dere holder sammen eller ei), så ville jeg ikke kastet bort tiden. 

[AnonymBruker]

jepp, jeg var 37 da vi møttes, og siden det føltes (og er) den store kjærligheten så plana vi å begynne å prøve etter 5 mnd. Den satt på 2 forsøk, så da baby kom hadde vi vært sammen i 1 år og 1 mnd, og kjent hverandre 16 mnd. han er snart 3 år, og vi fikk en til som er 6 mnd. 

Anonymkode: b09de...785

[AnonymBruker]

Kjør på TS!

Anonymkode: cf6b1...5b9

[Blåttvann]

Jeg tenker at hvis du tror fyren er normal, har møtt vennene hans og familien hans og det virker som folk liker han så hadde jeg tatt sjansen. Har han barndoms-ungdomskompiser fortsatt i livet sitt? Har han hatt samme jobb en stund, eller tidligere jobber over lengre perioder ved samme arbeidsplass? Forburuksgjeld? Behandler han deg og andre bra? Er han ryddig? Osv. Sånne ting kan si mye om et menneske. Har han sagt at alle exene hans er klin kokos? Det er et dårlig tegn igjen.

[fru Alving]

Her er det bare å kjøre på TS noen garanti er det aldri i livet. Hvis mannen er nogenlunde normal hadde jeg tatt sjansen.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller hatt far til barnet (så lenge han er "normal" og ansvarsfull), enn donor. Blir det slutt med dere så har ihvertfall barnet en far. Ønsker du å fortsette med han, så er det vel uansett litt rart å skulle bruke donor, så lenge han kan "levere"?

Jeg tenker at i løpet av 1-2 år så har man blitt ganske greit kjent. Stol på magefølelsen!

Og det er mye du kan gjøre for å øke fertilitet og sædkvalitet, kosthold og tilskudd av diverse vitaminer (i riktige doser). 

Anonymkode: 25aca...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men hva er sannsynligheten for det? Om hun har kjent ham i to år, så kjenner hun ham vel godt nok til å vite at han ihvertfall ikke kommer til å lage fullstendig helvete? De færreste helvetes-lage-kandidatene klarer skjule psyko-siden sin så lenge. 

Anonymkode: 1e712...477

Det har skjedd før, det. Men å ha kjent ham i to år er jo ikke så verst, da. Jeg ville kjørt på, ingen tid å miste når man er 39. Og begge ønsker jo barn. 

Anonymkode: edbdd...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har skjedd før, det. Men å ha kjent ham i to år er jo ikke så verst, da. Jeg ville kjørt på, ingen tid å miste når man er 39. Og begge ønsker jo barn. 

Anonymkode: edbdd...955

Har skjedd, ja, men jeg spurte om sannsynligheten. Den er nok ganske lav. 

Anonymkode: 1e712...477

[Løken]

Jeg hadde vært kjæreste med barnefar i 12 år før vi fikk barn. Likevel ble vi skilt før barnet var et år. 

Jeg har også hørt om folk som mer eller mindre ble kjærester fordi hun ble gravid og har levd lykkelig sammen i årevis. 

Så her ville jeg stolt på magefølelsen, om det virker bra, så hadde jeg gått for det 😊 om det føles som om du gjør det bare fordi du vil ha barn, så kan det jo fort bli feil. 

[Ulrikke]

Ingen har noen garanti for at forhold varer. Du hadde uansett tenkt å få barn alene. Gitt at barnefar er en normal, oppegående fyr, så er det jo bra for barnet å faktisk vite hvem begge foreldrene er, og det er en ressurs å ha en forelder til å dele ansvar og oppgaver med.

Så lenge han er enig, det er gjennomtenkt og dere begge vil, så sier jeg kjør på. Du har ikke tid til å vente. Enten må du ta sjansen og starte prøvingen med ham, eller så må du fortsette donor-prosessen - eller så velger du et forhold med ham uten å prøve å få barn, men da velger du bort barn og vet fortsatt ikke om forholdet holder.

Jeg ville sagt at dere bare skulle hoppe i det med en gang  

[AnonymBruker]

Jeg møtte min kjæreste i november sist år. Vi prøver å få meg gravid. Pga alder, jeg er som deg og han eldre, så går vi snart i gang med IVF. Holder ikke forholdet, vil jeg fortsatt ha barn - med han. 

Anonymkode: ed7e4...d6c

[Lorieen]

Jeg ble gravid da vi hadde vært sammen i 13 mnd, men vi hadde vært venner i 15 år før vi ble kjærester.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har ikke noe særlig tid til å vente..

Jeg var litt der du er. Jeg hadde kjent samboeren (og vært sammen med ham) i 2,5 år da vi begynte prøvingen, pga min alder. Da hadde vi vært samboere i ett år. 

Jeg skulle gjerne hatt mer tid sammen bare oss to, men da hadde vi lite sannsynlig klart å få de to barna vi har. 

Iom at du er 39, har du ikke mye tid. Om du finner ut av forholdet ikke er liv laga om et halvt år, så må du jo begynne hele donor-prosessen igjen, noe som også kan ta tid. 

Er det bedre å bli 100% alenemor til et donorbarn, enn å ha barn sammen med en mann du ender opp med å gå ifra? Jeg ville vel heller valgt å ha barn sammen med en mann, så barnet fikk en far (og jeg fikk avlastning og noen å dele byrden med). 

Anonymkode: 1e712...477

Du er altfor negativ. TS er 39, ikke 49. 

Anonymkode: 6ca2e...c14

[AnonymBruker]

TS, hvis kjæresten din er positiv til det, hvorfor ikke? 

Til det du egentlig spurte om…Søstera mi og kjæresten hennes datet i bare tre måneder og så ble hun gravid. Han var positiv, ba henne om å beholde babyen. Hun var da 38, han 42. De er gift nå, to barn. Hun fikk det andre barnet da hun var 43 ☺️ 

Anonymkode: 6ca2e...c14

[AnonymBruker]

Ja, hadde kjent han i 2 måneder da jeg ble gravid. Barnet er 2 år og vi er fortsatt sammen. 

Anonymkode: c3eca...9c1