Forskjellsbehandling mellom voksne søsken

[AnonymBruker]

Hva ville du følt/gjort om du fikk vite at foreldrene dine har holdt på å ta opp lån for å kjøpe interiør, betalt ned på dyre kredittlån, kjøpt hvitevarer, betalt regninger eller bare generelt gitt/lånt ut penger til et søsken over flere år, og du selv ikke har fått noe? Jeg klarer meg selv, men kjenner også at det føles urettferdig at de forskjellsbehandler, og kanskje spesielt fordi de har prøvd å skjule dette for meg fordi de er redd for at jeg skal føle på at de ikke gjør likt. Jeg føler selv at det er unødvendig å gjøre alt helt likt hele tiden, samt at jeg er voksen og har ikke behov for å motta penger av mamma og pappa for å klare meg. Men nå begynner det å bli så mye over lang tid at jeg kjenner at det ikke er ok. De vier også mer tid og oppmerksomhet til hennes barn. Og mamma og pappa bor ikke sammen, så det tar disse avgjørelsene uavhengig av hverandre. 

Anonymkode: c5e39...8e2

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært glad på deres vegne. Jeg klarer meg selv og forventer ikke hjelp eller arv av mine foreldre. 

Anonymkode: a3146...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde vært glad på deres vegne. Jeg klarer meg selv og forventer ikke hjelp eller arv av mine foreldre. 

Anonymkode: a3146...a0b

Som sagt klarer jeg meg også selv og kommer ikke til å arve noe som helst fra mine da de ikke eier noe av verdi. Det bryr jeg meg ikke noe om. Men føler mer på at jeg skulle ønske de spurte ihvertfall, eller noe. Penger hadde jeg avvist, men hadde vært fint å føle at de bryr seg om meg også. Ts

Anonymkode: c5e39...8e2

[fru Alving]

Foreldrene dine skulle fortalt deg om dette og ikke forsøkt å skjule det. Nå føler du deg bare ført bak lyst og det er unødvendig.

Det høres ut som om ditt søsken har tatt og gjort en del uheldige ting med sin økonomi og kanskje foreldrene dine ønsker å hjelpe for at personen skal komme seg på fote igjen. det skjønner jeg jo, for det er vondt som forelder å se på at barna sliter og trenger hjelp. Det er nok ikke så lett når voksne barn ender opp med ganske forskjellige liv og noen klarer seg mye bedre enn søsken. Selv om det selvsagt er selvforskyldt.

 

[AnonymBruker]

Ja de forskjellsbehandler og jeg forstår at du blir såret. 
De kan jo gjøre som de vil, og du får ikke gjort noe med det. Men jeg synes du kan si ifra til dem at du føler det er leit at de ikke kan være åpne med deg. Og at du føler de bryr seg mer om ditt søsken enn deg. Det er sårt, enten man er barn eller voksen, å føle seg forskjellsbehandlet av egne foreldre. 

Anonymkode: 79123...daf

[ESFP]

Selv om det kan være vanskelig, kan det være lurt å snakke med foreldrene dine om dine følelser. Og være konkret i hva du trenger fra dem. 

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 minutter siden):

Foreldrene dine skulle fortalt deg om dette og ikke forsøkt å skjule det. Nå føler du deg bare ført bak lyst og det er unødvendig.

Det høres ut som om ditt søsken har tatt og gjort en del uheldige ting med sin økonomi og kanskje foreldrene dine ønsker å hjelpe for at personen skal komme seg på fote igjen. det skjønner jeg jo, for det er vondt som forelder å se på at barna sliter og trenger hjelp. Det er nok ikke så lett når voksne barn ender opp med ganske forskjellige liv og noen klarer seg mye bedre enn søsken. Selv om det selvsagt er selvforskyldt.

 

Ja det stemmer.. Og ja mitt søsken har det, men hen gjør det fortsatt, bla bruker penger på shopping mens foreldrene mine betaler regninger. Så det handler egentlig i større grad om muliggjøring fra dems side. Og sånn har de holdt på siden vi var ungdommer, jeg fikk alltid minst penger. Og jeg måtte klare meg selv fra jeg flyttet ut, og har vært i noen tunge økonomiske perioder jeg også, men har aldri fått tilbud om hjelp. Men jeg har aldri spurt om hjelp heller, så det tar jeg på min kappe. Jeg vet heller ikke om mitt søsken spør hele tiden eller om foreldrene mine tilbyr. Ts

Anonymkode: c5e39...8e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja de forskjellsbehandler og jeg forstår at du blir såret. 
De kan jo gjøre som de vil, og du får ikke gjort noe med det. Men jeg synes du kan si ifra til dem at du føler det er leit at de ikke kan være åpne med deg. Og at du føler de bryr seg mer om ditt søsken enn deg. Det er sårt, enten man er barn eller voksen, å føle seg forskjellsbehandlet av egne foreldre. 

Anonymkode: 79123...daf

Det er absolutt sårt ja. Og denne forskjellsbehandlingen handler om så mye mer tidligere i livet også, men jeg har liksom bare alltid godtatt det. Men det føles annerledes denne gangen, som at jeg trenger å si ifra. Jeg bare orker ikke at det skal resultere i at de skal behandle meg annerledes fordi jeg sier noe, alle ønsker vel at foreldrene skal behandle deg bra fordi de ønsker det selv? Føles leit å måtte fortelle sine egne foreldre, at hei jeg føler meg som et stebarn som ingen liker, kult om dere slutter med det. Ts

Anonymkode: c5e39...8e2

[AnonymBruker]

De kan gjøre som de vil her tok faren vår å ga bort huset og hytta til eldstemann mens vi 4 andre ikke fikk noen ting. 

Anonymkode: 1849a...35d

[AnonymBruker]

ESFP skrev (7 minutter siden):

Selv om det kan være vanskelig, kan det være lurt å snakke med foreldrene dine om dine følelser. Og være konkret i hva du trenger fra dem. 

Jeg vet, men som nevnt over her så vet jeg ikke om jeg ønsker å "trygle" dem om å behandle meg bedre. Føles falskt. Og det er sår der som har vokst seg stort over mange mange år. Tror jeg bare trengte å høre at andre også synes at dette er forskjellsbehandling, så får jeg lege mine egne sår og bruke disse erfaringene til å ikke ødelegge for mine egne barn. Ts 

Anonymkode: c5e39...8e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De kan gjøre som de vil her tok faren vår å ga bort huset og hytta til eldstemann mens vi 4 andre ikke fikk noen ting. 

Anonymkode: 1849a...35d

Klart de kan. Ikke det det står på. Men jeg har vel også lov til å føle meg forskjellsbehandlet? Gjorde ikke du det når ett søsken fikk hytte og du/dere ikke noe? Ts

Anonymkode: c5e39...8e2

[ESFP]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg vet, men som nevnt over her så vet jeg ikke om jeg ønsker å "trygle" dem om å behandle meg bedre. Føles falskt. Og det er sår der som har vokst seg stort over mange mange år. Tror jeg bare trengte å høre at andre også synes at dette er forskjellsbehandling, så får jeg lege mine egne sår og bruke disse erfaringene til å ikke ødelegge for mine egne barn. Ts 

Anonymkode: c5e39...8e2

Det du egentlig ønsker er at foreldrene dine skal prioritere deg og dine barn mer enn de gjør i dag, både økonimisk og med bruk av tid. Du ønsker å bli behandlet likeverdig og du ønsker et nærere forhold til dem. Du kan egentlig velge mellom å være sårbar og åpne deg til dem, eller skape mer avstand til dem ved å forsøke å lege dine egne sår.

Det er ikke sikkert de er klar over dine følelser og gjør dette med vilje for å såre deg. Hvis du ikke snakker med dem, så får de ikke sjansen til å gi deg det du trenger. Sjansen for at forskjellsbehandling fortsetter og at du vil fortsette å ha vanskelige følelser fremover er stor. Hvordan skal du lege dette selv? Du kan ikke ignorere følelser. Jeg vil gjette at du ender opp med å skape mer avstand for å slippe å se all forskjellsbehandling. Dermed får du enda mindre av den nærheten enn det du egentlig ønsker deg. 

[AnonymBruker]

Utrolig dårlig oppførsel av foreldrene deres. At det går an. 

Anonymkode: 9f6fc...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg vet, men som nevnt over her så vet jeg ikke om jeg ønsker å "trygle" dem om å behandle meg bedre. Føles falskt. Og det er sår der som har vokst seg stort over mange mange år. Tror jeg bare trengte å høre at andre også synes at dette er forskjellsbehandling, så får jeg lege mine egne sår og bruke disse erfaringene til å ikke ødelegge for mine egne barn. Ts 

Anonymkode: c5e39...8e2

Du kan jo si ifra bare for din egen del? De forandrer seg sikkert ikke. Men det kjennes deilig å klare å si ifra når man opplever noe som er sårt og vanskelig. Da føler du deg sterkere og helere etterpå. 

Anonymkode: 79123...daf

[AnonymBruker]

Det et sårt å oppleve ❤️

Vi blir også forskjellsbehandlet. Moren min forsørger søsteren min på over 50 år. Hun har kjøpt bolig, bil og kjøper ferier, klær, mat etc til søsteren min og barna hennes. Vi får ingenting. Hun bruker mye mer tid sammen med barna og søsteren enn oss andre. Kjipt, men enkelte foreldre er bare sånn 😌 Deres tap.

Anonymkode: 29467...5e0

[AnonymBruker]

Min bror har fått mer hjelp enn oss andre. Han hadde en skikkelig psykisk smell, og fikk gjeldsproblemer med barn osv. Han var litt på bunnen. Mine foreldre har hjulpet han. Det er jeg glad for. Jeg må innrømme at jeg er litt sur også, fordi jeg måtte greie meg selv da jeg fikk problemer som ung. Men jeg er jo glad for at mine foreldre har lært, og jeg tror de alltid regner med at jeg er så sterk at jeg greier meg. Det har jeg også gjort. Jeg er glad de hjalp min bror. Den andre broren min har nok klaget så mye over dette at de ga han båten .... Jeg ser det vel som en flau oppførsel at noen jamrer over at andre får mer. Uverdig. 

Nå er jeg mor selv til voksne barn. Den eldste har fått hjelp med penger til studier, fordi hun bor i Oslo nå, og vi på Vestlandet. Den mellomste klager på at hun ikke har fått så mye, men hun bor jo hjemme og studerer og har fått lommpenger til hun var 20 år. Den yngste har psykiske problemer, og den jeg regner med vi må hjelpe mest. Det kan sikkert bli noe surt....men jeg føler søsken må SE hvorfor foreldre hjelper noen barn mer. Jeg har et barn som sliter psykisk, og jeg vet at hun må bruke lang tid på skole for å komme seg gjennom. Jeg vet ikke om hun noen gang kommer seg i jobb, men vi skal altså gjøre vårt ytterste for at hun skal bli selvstendig. 

Så nei, jeg har rimelig og ordentlige foreldre. De ønsker det beste for sine barn, og noen av dem trenger litt mer hjelp. 

 

Anonymkode: e0aaf...bb1

[AnonymBruker]

Jeg og mine søsken (vi er alle i 20 årene) får ikke helt likt, men får etter behov. For eksempel: Søsken 1 får litt ekstra hjelp med å betale husleie i studietiden, søsken 2 får litt penger til bryllup, jeg får litt penger for å gjøre klart til første baby. Men det er ikke noen åpenbar forskjellsbehandling. Det tror jeg hadde føltes leit. Ville sagt ifra om hvordan det føles.

Anonymkode: 751ee...c91

[AnonymBruker]

Jeg hadde i beste fall friendzonet foreldrene mine. 

Anonymkode: 6a9f9...733

[AnonymBruker]

Jeg får mer enn min bror av begge våre foreldre (de er også skilt). Men det er to vesentlige forskjeller. For det første har dem snakket med min bror og det er faktisk han som har sagt dem skal hjelpe meg mer. For det andre «trenger» jeg hjelp økonomisk fordi jeg trakk ett kortere strå i livet og ble alvorlig syk som tennåring. Er ufør på minstesats, og har aldri hatt jobb. Jeg har til tross for dette aldri hatt gjeldsproblemer e.l, og det er ikke for å betale gjeld at jeg får hjelp. Jeg har fått hjelp til ting som litt nye klær av og til, en ferie innimellom o.l. Ting jeg ikke unner meg selv pga stramt budsjett.

Min bror derimot har mer penger enn både mor og far, og trenger absolutt ingen økonomisk hjelp.

Det jeg skal frem til er at problemet i mine øyne ikke er at ett søsken får mer økonomisk hjelp enn andre søsken, dersom situasjonen tilsier det. Men at dem har gjort det bak ryggen din er ikke greit. Og det er i mine øyne heller ikke greit at det er gjeld dem driver og betaler på. Høres ut som ditt søsken bare kan «leve livet» også kommer mor og far og hjelper med gjelden. Da hadde jeg også blitt irritert. Min bror hadde aldri syntes det var greit at jeg fikk økonomisk hjelp hvis det var til å betale ned gjeld gang på gang.

Anonymkode: 035e1...83a

[17.11]

Det har vært sånn i vår familie så lenge jeg kan huske. Storebror har alltid fått mest. Det har i kombinasjon med en del andre ting gjort meg helt emosjonelt og praktisk uavhengig av foreldrene mine veldig tidlig. Har nesten ikke kontakt med dem nå, og jeg vet de syns det er litt trist og rart, men jeg føler bare ingenting annet en tomhet når jeg tenker på dem.

Det gjorde veldig vondt før, men tid, avstand og terapi har hjulpet.