Dilemma - liker ikke svigerfamilien

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man elsker mannen, men ikke liker svigerfamilien? Jeg og mannen passer utrolig godt sammen. Vi har det så fint på alle plan, og de eneste diskusjonene vi har hatt, har handlet om hans familie. At de behandler meg dårlig, og at mannen ikke evner å se det. Jeg trenger ingen bekreftelse på at oppførselen er dårlig, jeg evner å vurdere når jeg blir behandlet stygt. Men mannen er så vant til at familien hans er dysfunksjonell, så han tror det er innenfor "normalen". 

Vanligvis ville det sikkert gått an å tatt avstand til dem, og pleid kontakten med egen familie. Men akkurat i mitt tilfelle, så har jeg ikke egen familie igjen. Så jeg hadde hatt et stort behov for at svigerfamilien ville være inkluderende, at de ville bli min familie også. Derfor strever jeg veldig med denne situasjonen. Når jeg er samme med en mann med slik familie, så har jeg dermed ingen familie overhode. Og det er fryktelig tungt. 

Det de gjør, går ut på at svigermor kommer med subtile stikk. Hun sier for eksempel "Er du flink til å si noe positivt om andre? " Så svarer jeg "Ja, jeg pleier å gi ros der jeg synes det passer." Da sier svigermor: "Å, jeg får meg ikke til å være falsk, jeg." Typisk sånne ting. Legger opp til å kunne vri på det jeg sier, for å indirekte kalle meg falsk.

Andre stikk fra svigermor, går på ansvarlighet (for eksempel at jeg aldri kunne tatt meg av dyr / barn / etc) og renslighet (indirekte at jeg ikke forstår at man må vaske).)Det er så ille at da et annet familiemedlem var på besøk her, utbrøt hun: "Men jøss, så RENT det var her da!" Hvorfor skulle det være en overraskelse? Jo, man kan jo tenke seg hva svigermor går rundt i slekta og sier. 

Svigermor baksnakker de andre inngifte i familien også. Men det er ikke bare henne. Søsken tar over stafettpinnen, og er om mulig enda eklere. For de er mye mer direkte, forsøker å "ta" folk hele tiden, med diskusjoner og konkurrering. Jeg må stadig finte unna forsøk på å tråkke på meg, og blir grusomt sliten av det. 

Hele svigerfamilien har ganske andre verdier enn meg og mannen min. Jeg og han er like på de måten at vi ikke måler folk etter penger eller status. Men svigerfamilien, de mener at formue og intelligens følger hånd i hånd. Er man høyt utdannet, så er man langt mere verdt enn om man er lavt utdannet, ifølge dem. Og har man formue, så er man aller mest verdt.

Hele familien, med unntak av oss, er også ekstremt opptatte av ting. Materielle verdier, statusobjekter, så dyre ting som overhode mulig. Når de er på besøk, så studerer de tingene våre og er interressert i merket og verdien. Jeg har aldri møtt noen som er så åpenlyst materialistiske som dem.

Så, hva gjør man? Jeg elsker mannen, men familien hans forandrer seg jo ikke. Og jeg føler på det at jeg blir snytt for å ha familie i det hele tatt. Jeg angrer på at jeg ikke var mer selektiv angående familien da jeg møtte ham, jeg forstod ikke den gang hvor stort problem det blir for meg å ikke ha familie. Og så viste de seg forsåvidt fra en helt annen sie til å begynne med. Men sånn er de, og de forandrer seg jo ikke. De er som de er. Hva gjør man? 

Anonymkode: a60f8...59e

[AnonymBruker]

Du fokuserer på helt feil ting. Det er ikke svigerfamilien som er problemet. Alle par har problemer. Lykkelig par løser problemer sammen. Problemet deres er er at du og mannen ikke er et team der dere står støtt sammen.
 

Han høres mye mer lik ut familien din enn du tror. Kanskje ikke så materiell, men han og du har ikke de samme verdiene når han ikke ser noe problem i hvordan du eller andre inngifte blir behandlet. Det høres ikke ut som dere deler så mye felles verdier som du oppfatter det. 

Anonymkode: 4ff30...35a

[AnonymBruker]

Bare vis dette innlegget til mannen din. Hvis han ikke forstår, er han dum.

Anonymkode: a898d...39b

[AnonymBruker]

Vel vi velger partner, familien hans er med på slepet. Jeg er glad i kjæresten min men ikke hans fam. 🤷 

Anonymkode: 44bd4...7d5

[AnonymBruker]

De virker jo veldig dumme. 

Anonymkode: 168f8...53c

[Brunello]

Har aldri forstått fokuset på familie og svigerfamilie. Ja, de er der. Men man må ikke bruke så mye tid på de. 
Og når det gjelder gnål fra svigermødre får du bare gjøre som menn har gjort i alle tider. La dama snakke og ikke bry deg om det.

 

[AnonymBruker]

Mulig jeg er helt på ville veier her, men da må du ha med unnskyldt. Når svigermor spør om du er flink til å si noe positivt om andre, så tolker jeg dette som et slags hint om at du snakker mye negativt om andre? Og at det da høres ganske skarpt ut å svare «jeg gir komplimenter der det passer». Kan du gjøre et nytt forsøk på å være vennlig og positiv mot din svigerfamilie? Kanskje lete etter deres positive sider i stedet for de negative? Hvis de går og studerer eiendelene deres, kan du si noe sånt som at «vi liker å kjøpe ting brukt eller på salg, det føles så unødvendig å bruke masse penger på møbler», eller «vi er ikke så nøye på merker og sånn, og så prøver vi å være litt økonomiske». Det kan jo tenke seg at de mykner hvis de selv blir møtt på en bedre måte?🙂 Som regel skal det to personer til for å skape en dårlig relasjon, og den eneste man kan endre på er seg selv. For min del høres det ut som ditt beste alternativ er å gå noen runder i deg selv, og hvordan du ser på og møter svigerfamilien din. Mulig du er helt perfekt altså, og at all galskapen hører til hos dem, men igjen, dem får du ikke gjort noe med. 
 

Masse lykke til!!

Anonymkode: 677b8...37d

[ESFP]

Ubehagelig å være med sånne mennesker. Det eneste ma  kan gjøre er å snakke med dem og ha grenser for deg selv. Ditt største problem er nok drømmen om en utvidet familie. Tror du må finne en måte å akseptere at du ikke får det.

[Gjest diddums]

Er det aktuelt å flytte langt unna ? Kanskje du og svigerfamilien trives best på avstand

[AnonymBruker]

Bare å holde dem på avstand, akkurat passe nok til at du ikke plages av de. Funker fjell her i allefall. 

Anonymkode: f3d34...1b2

[BlackSpades]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bare å holde dem på avstand, akkurat passe nok til at du ikke plages av de. Funker fjell her i allefall. 

Anonymkode: f3d34...1b2

Funket her også. Vi flyttet 35 min unna med bil. Eks-svigermor klagde at det var for langt og kom svært sjelden på besøk😉

[Juniper]

Mannen din er oppdratt i sin familiekultur og også et produkt av den. Tendensene du ikke liker hos svigerfamilien vil du trolig også finne i din mann når forelskelsen kjølner eller livet butter i mot.

Man må ikke ha masse familie rundt seg. Men man må konne stå sammen med partner som et team, uten at denne nekter for ting en utsettesfor og minimerer problemer.

Du bør være veldig skeptisk til å fortsette dette forholdet. Særlig med din egen manglende evne til å sette foten ned for svigerfamilien. 

[AnonymBruker]

Ta svigermor på stikkene hun kommer med. "Hva mener du med det egentlig?" "Oi, nå fikk du det nesten til å høres ut som at jeg er falsk?" "Hvorfor er du overrasket over at det er rent her?" "Hva mente du med den kommentaren egentlig?"

SI det med et smil, og spill seriøst overrasket.

Ellers støtter jeg å flytte lenger unna/begrense kontakten så mye det går. Finn positive bekjentskaper i livet og tilbring heller tid med de. Det fungerer godt her.

Anonymkode: 15518...2e6

[AnonymBruker]

Synes egentlig du høres i overkant krenkbar ut. 

På tide å bli voksen å akseptere at du ikke sitter på noe mal på hva som hverken er normal eller riktig oppførsel. 

De har oppdratt mannen din. Så noe riktig har du gjort. 

Anonymkode: 70cc1...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva gjør man når man elsker mannen, men ikke liker svigerfamilien? Jeg og mannen passer utrolig godt sammen. Vi har det så fint på alle plan, og de eneste diskusjonene vi har hatt, har handlet om hans familie. At de behandler meg dårlig, og at mannen ikke evner å se det. Jeg trenger ingen bekreftelse på at oppførselen er dårlig, jeg evner å vurdere når jeg blir behandlet stygt. Men mannen er så vant til at familien hans er dysfunksjonell, så han tror det er innenfor "normalen". 

Vanligvis ville det sikkert gått an å tatt avstand til dem, og pleid kontakten med egen familie. Men akkurat i mitt tilfelle, så har jeg ikke egen familie igjen. Så jeg hadde hatt et stort behov for at svigerfamilien ville være inkluderende, at de ville bli min familie også. Derfor strever jeg veldig med denne situasjonen. Når jeg er samme med en mann med slik familie, så har jeg dermed ingen familie overhode. Og det er fryktelig tungt. 

Det de gjør, går ut på at svigermor kommer med subtile stikk. Hun sier for eksempel "Er du flink til å si noe positivt om andre? " Så svarer jeg "Ja, jeg pleier å gi ros der jeg synes det passer." Da sier svigermor: "Å, jeg får meg ikke til å være falsk, jeg." Typisk sånne ting. Legger opp til å kunne vri på det jeg sier, for å indirekte kalle meg falsk.

Andre stikk fra svigermor, går på ansvarlighet (for eksempel at jeg aldri kunne tatt meg av dyr / barn / etc) og renslighet (indirekte at jeg ikke forstår at man må vaske).)Det er så ille at da et annet familiemedlem var på besøk her, utbrøt hun: "Men jøss, så RENT det var her da!" Hvorfor skulle det være en overraskelse? Jo, man kan jo tenke seg hva svigermor går rundt i slekta og sier. 

Svigermor baksnakker de andre inngifte i familien også. Men det er ikke bare henne. Søsken tar over stafettpinnen, og er om mulig enda eklere. For de er mye mer direkte, forsøker å "ta" folk hele tiden, med diskusjoner og konkurrering. Jeg må stadig finte unna forsøk på å tråkke på meg, og blir grusomt sliten av det. 

Hele svigerfamilien har ganske andre verdier enn meg og mannen min. Jeg og han er like på de måten at vi ikke måler folk etter penger eller status. Men svigerfamilien, de mener at formue og intelligens følger hånd i hånd. Er man høyt utdannet, så er man langt mere verdt enn om man er lavt utdannet, ifølge dem. Og har man formue, så er man aller mest verdt.

Hele familien, med unntak av oss, er også ekstremt opptatte av ting. Materielle verdier, statusobjekter, så dyre ting som overhode mulig. Når de er på besøk, så studerer de tingene våre og er interressert i merket og verdien. Jeg har aldri møtt noen som er så åpenlyst materialistiske som dem.

Så, hva gjør man? Jeg elsker mannen, men familien hans forandrer seg jo ikke. Og jeg føler på det at jeg blir snytt for å ha familie i det hele tatt. Jeg angrer på at jeg ikke var mer selektiv angående familien da jeg møtte ham, jeg forstod ikke den gang hvor stort problem det blir for meg å ikke ha familie. Og så viste de seg forsåvidt fra en helt annen sie til å begynne med. Men sånn er de, og de forandrer seg jo ikke. De er som de er. Hva gjør man? 

Anonymkode: a60f8...59e

Er du thaidame?

Anonymkode: 38ff2...d83

[Helene1982]

Når man er i en familie, enten den er inngiftet eller ikke, vil det være noen man ikke kommer overens med. Jeg er enig i at svegermoren din er kjip, men du sier ikke noe som tilsier at hele hans familie er det. Finn de som er normalt høflige, og om noen er som din svigermor, må du venne deg til å børste det av deg. Du kan av og til svare i samme passiv agressive tone, som: Si fra om dere trenger hjelp til å vaske hjemme hos dere, om hun er i SJOKK over at dere har det rent. Om hun mener at man er falsk om man sier noe positivt om andre, ville jeg tatt det siste hun sa som var positivt som: Så rent det var, og sagt at du satte pris på at hun syntes det var rent uansett hennes intensjoner. Men som regel ville jeg svelget kameler på høykant.

[AnonymBruker]

Det er et eller annet veldig sant i ordtaket om at eplet ikke faller langt fra stammen. 

Særlig med alderen tar jeg både meg og mannen i å bli stadig mer lik egne foreldre. 

Så mitt tips om man ikke går overens med svigerfamilien overhodet er egentlig å finne en svigerfamilie som er mer lik en selv. 

Anonymkode: 720f4...e45

[AnonymBruker]

Det med at det er rent kan tolkes på flere måter. Kanskje hun er imponert over at andre greier å ha et rent hjem, siden hun strever med det selv. Kan det hende at du tolker "alt" negativt? Også ting som er ment positivt?

Uansett. Mannen din er oppdratt av denne familien, og deres holdninger er en del av "grunnmuren" hans. Tenk over dette før dere får barn.

Anonymkode: 80aeb...4a0

[AnonymBruker]

Men du har jo faktisk ikke din opprinnelsesfamilie.

Den familien du drømmer om eksisterer ikke. Svigerfamilien din er ikke ment å erstatte den familien du ikke har lenger. Det er ikke sånn det fungerer. 

Desverre kommer du ikke overens med svigerfamilien din. Det er det veldig mange som ikke gjør. Det må du bare leve med. (Du får begynne i terapi hvis det er en ekstrem belastning) 

Derimot skaper du en familie med mannen din og barna dine. Det er dette som er kjernefamilien og som det er viktig at fungerer!

Du kan skaffe deg nettverk som fyller mange av rollene en famile har (folk som flytter på seg gjør det over hele verden). Og som du vil føle deg vel sammen med.

Anonymkode: 30bd7...c03

[Carrot]

Spør deg selv hvorfor du velger en mann som ikke lytter til deg, ser det som skjer og anerkjenner din opplevelse av situasjonene som du opplever?