Moren min bruker jobben min mot meg under diskusjoner, hvordan få hun til å forstå?

[AnonymBruker]

Min mor har en diagnose, og er ikke alltid like hyggelig. Det er mange ganger jeg gråter pga hun, da hun ofte er frekk og mangler selvinnsikt i hvordan hun er. Jeg er 22 år og nylig utdannet pedagog. 
 

Har syns jobben min har vært tøff å starte opp i, føler meg ofte mislykket i jobbsammenheng noe hun vet. I det siste har hun begynt å si eksempel «tenk, du er utdannet pedagog og likevel får vi ikke til å diskutere» eller «må du si til din lillebror at du fikk kjøpe moped for konfirmasjonspengene slik at du påvirker han til og også ville dette? Hvor er pedagogikken her?» 

 

Prøver å ta opp med hun at dette er dårlig gjort, å fremstille meg som dårlig i jobben min. Hun forstår det ikke, og behandler meg dårlig fortsatt. Syns også det er vanskelig å være pedagogisk med en psykisk syk mor som ofte behandler meg som ingenting. Hva bør jeg gjøre her? 

Anonymkode: 72e37...5e7

[Tone83]

Her er det bare å ha minimal kontakt da hun åpenbart påvirker deg negativt. 

[Gjest Refreng]

Jeg tror ikke hun mangler selvinnsikt, jeg tror hun skylder på andre mennesker med vilje. Hun leter etter svakheter i andre og trykker på dem, og later som om hun aldri tar feil eller gjør feil selv. Det er typisk adferd blant de som ønsker å legge all skyld på andre og liker å trykke dem ned. Det er sånn hun liker og ønsker å være- det er det som gir henne livslyst og glede

Det er ingenting du kan gjøre for å endre slike mennesker, de er skada i hodet. Det eneste du kan gjøre er å innse at dersom du hadde vært klatrer så hadde hun kommet med akkurat de samme kommentarene. "Skal du spise så dårlig du som er klatrer?" "Tenk at du ikke er i bedre form du som er klatrer" Osv. Hun tror ikke på det hun sier selv, hun sier det hun vet rakker ned på deg. Hun leter etter dine såre punkt og sier det, selv om hun ikke tror på det selv.

Kutt kontakt og aldri snakk med henne igjen

[AnonymBruker]

"Jeg er pedagog på jobb, ikke på fritiden".

Anonymkode: 25184...908

[AnonymBruker]

Slutt å ha kontakt med henne. Bedre å finne ut av det når du er 22, enn når du er 32. Da slipper du 10 år med dritt. 

Anonymkode: 2aa83...a1d

[AnonymBruker]

Her hadde jeg også gått for minst mulig kontakt. 

Anonymkode: 43288...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Min mor har en diagnose, og er ikke alltid like hyggelig. Det er mange ganger jeg gråter pga hun, da hun ofte er frekk og mangler selvinnsikt i hvordan hun er. Jeg er 22 år og nylig utdannet pedagog. 
 

Har syns jobben min har vært tøff å starte opp i, føler meg ofte mislykket i jobbsammenheng noe hun vet. I det siste har hun begynt å si eksempel «tenk, du er utdannet pedagog og likevel får vi ikke til å diskutere» eller «må du si til din lillebror at du fikk kjøpe moped for konfirmasjonspengene slik at du påvirker han til og også ville dette? Hvor er pedagogikken her?» 

 

Prøver å ta opp med hun at dette er dårlig gjort, å fremstille meg som dårlig i jobben min. Hun forstår det ikke, og behandler meg dårlig fortsatt. Syns også det er vanskelig å være pedagogisk med en psykisk syk mor som ofte behandler meg som ingenting. Hva bør jeg gjøre her? 

Anonymkode: 72e37...5e7

Jeg ville skrevet ned alle hennes symptomer og funnet ut hva hun egentlig er for en person. Så ville jeg gått i dybden av ting hun er negativ til å svart henne med faktabasert informasjon. Hun krangler nok på det hun hører, men da ville jeg sendt linker med fakta om det temaet.

Pedagogikken i å ordne førerkort og moped så fort man kan er jo ganske lett. Han lærer seg trafikkreglene kjappere når han skal ha billappen ved at han allerede har kjørt moped i 2 år. 

Anonymkode: 5e65a...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg ville skrevet ned alle hennes symptomer og funnet ut hva hun egentlig er for en person. Så ville jeg gått i dybden av ting hun er negativ til å svart henne med faktabasert informasjon. Hun krangler nok på det hun hører, men da ville jeg sendt linker med fakta om det temaet.

Pedagogikken i å ordne førerkort og moped så fort man kan er jo ganske lett. Han lærer seg trafikkreglene kjappere når han skal ha billappen ved at han allerede har kjørt moped i 2 år. 

Anonymkode: 5e65a...2da

Tusen takk for svar til alle. Jeg har ofte tenkt på om hun eksempel kan ha en annen diagnose i tillegg til den hun har, og ofte på at jeg ønsker å kutte kontakt. Likevel er det veldig vanskelig. 
 

Andre ting hun kan gjøre er:

Eksempel prøve å manipulere meg, spørre meg om «kan du ta med denne kaken dit eller dit» på en overhyggelig måte og om jeg ikke har mulighet kan hun switche helt og si «jeg komme faen aldri til å gjøre noe for deg heller» 

True med selvmord 

Setter jobb og hobby foran alt, hun har direkte sagt at dette betyr mer for hun enn barna sine. Hobbyen driver hun å lager egne kontoer til og skriver som hun skulle vært «kjent» for dette. 
 

Når jeg var barn hadde hun ofte sex når jeg satt i rommet ved siden av. Når jeg ba dem holde opp lo hun bare og fortsatte.

 

Om jeg hadde venner over og ikke ryddet opp kunne hun kaste tingene jeg ikke ryddet når vi sov. En gang kastet hun en glass langpanne på meg og en venninne. 
 

Om jeg tar opp at «nå er det nok» kan hun svare «ja det stemmer, jeg er ferdig med å ta dritt fra deg». Hun kan også si når jeg tar opp ting «Jeg var syk på det tidpunktet. Skal du klandre meg for å være syk». Eller «Nei jeg gjør ingenting riktig jeg» når jeg prøver å snakke om ting som har såret meg. 
 

Sjalu og sur om jeg er på besøk hos pappa mer enn hun 
 

Noen som vet om hun kan ha noen annen form for diagnose? Er mange andre ting også (av mer alvorlig grad) men vil ikke skrive slik jeg kan bli gjenkjent. 

 

Anonymkode: 72e37...5e7

[AnonymBruker]

Skal ikke kaste ut diagnoser her men siden du spurte så kan du lese om personlighetsfortyrrelser, emosjonell ustabil/narssist/dyssosial. Men det spiller egentlig ikke noen rolle da det er tydelig at hun er en dårlig omsorgsperson og driver med emosjonell utpressing og psykisk vold mot deg. Så her er det ikke noe vits å kjøre "pedagogiske" tiltak. Les deg opp og kom deg vekk. Du kan aldri få dette menneske til å forstå. Ikke gå inn i diskusjoner, du kaster bort tid og energi. Dette er et menneske som overlever ved å ødelegge andre mennesker, selv sine egne barn. De blir omtrent aldri bedre og blir ofte verre jo eldre de blir. Du kan gå inn på YouTube og se videoer av Dr  Ramani. Men ikke forvill deg helt inn i dette tema og forstå dette menneske ihjel, det viktigste er at du får informasjon til å beskytte deg selv så du kan mindre skadeomfanget. Noen ganger må en vurdere å bryte kontakt. Du må tenke at det er deg eller henne, og du velger deg. 

Anonymkode: a8e25...148

[AnonymBruker]

Først av alt, er det viktig at du ikke tar til deg det hun sier. For her lugger mest sannsynligvis en annen årsak bak. 

Det neste du gjør. Er å si jeg finner meg ikke i at du snakker stygt til meg, skylder på meg eller skriker til meg. 

Gjør hun det, da sier du høyt, når tror jeg det er best å gå. Også går du, uansett om hun trygler deg til å bli. Vent litt lengre tid enn normalt før du konmer tilbake. Ringer hun og sender meldinger , så ikke svar et par dager. Gjenta nestegang. Er hun vrien å snakke med face to face, så skriv en melding.  

Sett harde grenser. Og finn ut etterhvert selv hvor ofye du drar dit. 

Har en sånn jeg også. Det blir ikke borte, men det hjalp mye å sette grensene. Men de prøves ut hver gang han tror det er over. Da går jeg. Besøkte han ikke på to år. Fordi jeg trengte det. 

Det du utsettes for, kalles psykisk mishandling.  Men det kommer mest sannsynlig av en bakenforliggende årsak som ikke er deg. Men som den nermeste er det deg det går utover 

Anonymkode: b27a8...b92