Hvor mye er deres 5-åringer med venner?

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 5 år, som ikke er kjempesosial av seg. 

Han leker masse med de andre i bhg, og fungerer veldig bra sosialt der. Har alltid noen å leke med, er flink å invitere andre inn i leken også. 

Men utenom barnehagen er han aldri sosial. Han unngår aktivt andre barn på lekeplasser og sånt. Han vil ikke engang gå inn på lekeplassen om det er ukjente barn der.. Treffer vi på noen fra bhg i typ Åpen hall, skal han ikke ha noe med dem å gjøre. 

Han har hatt besøk av en kompis fra bhg én gang, men aldri blitt invitert til noen. 

Når han blir invitert i bursdagsbesøk (hele avdelingen inviteres er regelen), så må en av oss voksne være med. 

Vi har et vennepar med jevnaldrende barn, og om de er her, nekter han å leke med dem. 

Mens de sitter og snakker i vei om at i morgen skal Theo-Emilio komme på besøk, og i går var de hos Maximeus, og så var ungen ute og lekte i timesvis med to av naboungene, osv... 

Hva er egentlig "normalt"...? 

Og hvordan går man egentlig frem når man skal sosialisere en unge i den alderen..? Det er jo en del av de andre i bhg som også må ha med en voksen for å tørre å gå i bursdag - skal man da ha de voksne på besøk hjemme hos seg også når man inviterer til å leke? Er det ok å spørre om noen vil møte oss ute på en lekeplass..? 

Jeg synes det er så vanskelig, jeg er sosialt keitete selv, og vet ikke helt hvordan JEG skal få venner engang.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

[Sofakona]

Vi har en på 11 år og en på 5 år...og han på 11 begynte ikke dra hjem til vennene før nesten 2-3 klasse. 

Hun på 5 vil gjerne dra til venner og ha med venner hjem...men helt ærlig så orker vi ikke...dagene her hjemme går i ett og med jobb, middag og aktiviteter har vi ikke tid eller ork til å ha med noen hjem. Pluss hun er kjempe sosial i barnehagen. Og jeg er sliter også med å ha "mennesker" rundt meg..og da måtte eventuelt ha en annen barnehage foreldre her hjemme og forhold meg til...det er slitsomt. Serlig når jeg ikke kjenner noen av de ( hun byttet barnehagen i fjor..så hun har bare gått der i 11 mnd.) 

Jeg tenker at dere ikke bør stresse...når barnet begynner på skolen kan det være at de vokser mer og de begynner å kunne være hos hverandre uten måtte ha med foreldre og trenger like mye pass ..da finner de ut selv hva de liker og hvem de liker og føler seg trygge på. 

Men om dere vil bli kjent og gjøre meg .sp spør som du skriver om dere kan møtes et sted og leke:) 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Vi har en på 11 år og en på 5 år...og han på 11 begynte ikke dra hjem til vennene før nesten 2-3 klasse. 

Hun på 5 vil gjerne dra til venner og ha med venner hjem...men helt ærlig så orker vi ikke...dagene her hjemme går i ett og med jobb, middag og aktiviteter har vi ikke tid eller ork til å ha med noen hjem. Pluss hun er kjempe sosial i barnehagen. Og jeg er sliter også med å ha "mennesker" rundt meg..og da måtte eventuelt ha en annen barnehage foreldre her hjemme og forhold meg til...det er slitsomt. Serlig når jeg ikke kjenner noen av de ( hun byttet barnehagen i fjor..så hun har bare gått der i 11 mnd.) 

Jeg tenker at dere ikke bør stresse...når barnet begynner på skolen kan det være at de vokser mer og de begynner å kunne være hos hverandre uten måtte ha med foreldre og trenger like mye pass ..da finner de ut selv hva de liker og hvem de liker og føler seg trygge på. 

Men om dere vil bli kjent og gjøre meg .sp spør som du skriver om dere kan møtes et sted og leke:) 

Takk, det var litt betryggende å høre...

Vi voksne er begge slik.. Ikke så glad i sosialt samvær, og det var skikkelig slitsomt å ha ENDA en unge i hus den ene gangen det skjedde.. Og så er det noe med at miiddagen er Familietid, og det blir så rart med en fremmed der.. 

Men er redd at vi voksne skal ødelegge for barna sosiale behov om vi tenker for mye på hva vi synes er slitsomt og ikke.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

[AnonymBruker]

Har et barn som aldri har lekt bra med andre barn og som har vært minimalt interessert i besøk.

Har et annet barn som kom godt overens med andre barn til 4. klasse, og som nå holder seg mest for seg selv.

De chatter og ringer noe med venner men ellers så er det mest TikTok og youtube og gaming det går i. Jeg har spurt meg selv om jeg kunne (burde) ha vært mer frampå når de var 5. Å organisert mer med andre foreldre for å inkludere mine barn med «tvang». Kanskje hadde de da vært flinkere sosialt og fått bedre relasjoner. Eller de hadde fått ut alle pigger og gått lengre ut den andre veien. Vanskelig å vite.

Anonymkode: 76732...656

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk, det var litt betryggende å høre...

Vi voksne er begge slik.. Ikke så glad i sosialt samvær, og det var skikkelig slitsomt å ha ENDA en unge i hus den ene gangen det skjedde.. Og så er det noe med at miiddagen er Familietid, og det blir så rart med en fremmed der.. 

Men er redd at vi voksne skal ødelegge for barna sosiale behov om vi tenker for mye på hva vi synes er slitsomt og ikke.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

Skjønner... pluss....jeg ser jo at når barn kommer på skolen..er de heller ikke så sosiale som vi selv var på 80/90 tallet... pga data. Min sønn har siste årene møtt sine venner i spill...han har selv ofte ringt de og spurt om de vil finne på noe..gå tur..sykle etc...men alle vil bare spille.

Selfølgelig finnes det fotball etc som de også er er sosiale i..og det finnes jo barn som sikkert finner på ting ute.....men jeg jeg tror det sosiale er litt anderledes i dag.. og det kommer an på hva en liker etc. Blir spennende å se med min datter...jeg tror hebbe vil bli mer sosialt og ute...da det virker som jenter ikke spiller like mye og mer ute.

Men... sønnen min har masse jente venner..og han kjeder seg når han er med de...for da lager bare tik tok video og danser etc....så dessverre tror jeg sosial media vil ta over det vanlige sosiale 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har et barn som aldri har lekt bra med andre barn og som har vært minimalt interessert i besøk.

Har et annet barn som kom godt overens med andre barn til 4. klasse, og som nå holder seg mest for seg selv.

De chatter og ringer noe med venner men ellers så er det mest TikTok og youtube og gaming det går i. Jeg har spurt meg selv om jeg kunne (burde) ha vært mer frampå når de var 5. Å organisert mer med andre foreldre for å inkludere mine barn med «tvang». Kanskje hadde de da vært flinkere sosialt og fått bedre relasjoner. Eller de hadde fått ut alle pigger og gått lengre ut den andre veien. Vanskelig å vite.

Anonymkode: 76732...656

Ja, sånt er fryktelig vanskelig. 

Jeg ble selv utsatt for tvang og press for å være mer sosial som barn, og det førte absolutt ingenting godt med seg. Det gjorde bare vondt verre; jeg følte at de voksne syntes det var noe feil med meg siden jeg ikke "fikk til"/likte å være med andre barn, og så ble jeg kjempe-selvbevisst og utviklet sosial angst.. 

Noe jeg absolutt ikke ønsker å gjøre med mine barn. Men er også redd for å være for passiv.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har et barn som aldri har lekt bra med andre barn og som har vært minimalt interessert i besøk.

Har et annet barn som kom godt overens med andre barn til 4. klasse, og som nå holder seg mest for seg selv.

De chatter og ringer noe med venner men ellers så er det mest TikTok og youtube og gaming det går i. Jeg har spurt meg selv om jeg kunne (burde) ha vært mer frampå når de var 5. Å organisert mer med andre foreldre for å inkludere mine barn med «tvang». Kanskje hadde de da vært flinkere sosialt og fått bedre relasjoner. Eller de hadde fått ut alle pigger og gått lengre ut den andre veien. Vanskelig å vite.

Anonymkode: 76732...656

Jeg prøvde dette å snakke med foreldrene på klasse gruppen ( Facebook)..og si at vi alle burde få barna mer ut og finne på ting (på en morsom og hyggelig måte)..ingen svarte

Jeg skrev også at sønnene min hadde prøvd å komme i kontakt med flere...men ingen svarer...og at vi kunne tenke oss å finne på noe en dag alle kunne bli med på...2 svarte...sp foreldre i skolen er ikke like flinke selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk, det var litt betryggende å høre...

Vi voksne er begge slik.. Ikke så glad i sosialt samvær, og det var skikkelig slitsomt å ha ENDA en unge i hus den ene gangen det skjedde.. Og så er det noe med at miiddagen er Familietid, og det blir så rart med en fremmed der.. 

Men er redd at vi voksne skal ødelegge for barna sosiale behov om vi tenker for mye på hva vi synes er slitsomt og ikke.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

Om ditt barn trives i barnehagen og er sosial der, men foretrekker å være mer for seg selv utenfor barnehagen hadde jeg virkelig ikke bekymret meg. 

Derimot for det supersosiale barnet som blir beskrevet i et annet innlegg, som blir nektet sosial omgang fordi foreldrene er sliten - der bør det gåes noen runder om hva som er best for barnet. 

 

Anonymkode: 032c7...622

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (Akkurat nå):

Jeg prøvde dette å snakke med foreldrene på klasse gruppen ( Facebook)..og si at vi alle burde få barna mer ut og finne på ting (på en morsom og hyggelig måte)..ingen svarte

Jeg skrev også at sønnene min hadde prøvd å komme i kontakt med flere...men ingen svarer...og at vi kunne tenke oss å finne på noe en dag alle kunne bli med på...2 svarte...sp foreldre i skolen er ikke like flinke selv

Det er sånn jeg føler det er i bhg også. Det er fryktelig vanskelig å komme i kontakt med de andre foreldrene, og det gjør det også vanskelig å ta initiativ til noe på fritiden. Mange som ikke hilser, ikke svarer når jeg prøver å hilse, selv etter flere ÅR med unger på samme avdeling. Det er null aktivitet på facebook-gruppen utenom å legge ut bursdagsinvitasjoner. 

Det virker litt "klikkete" her vi bor. Det er flere borettslag, og det virker som om folk "klikker" seg sammen etter hvilket borettslag man bor i. Og vi er eneste som bor i boligfeltet litt unna.. 

Anonymkode: 1dcf8...b98

[AnonymBruker]

Jeg har en femåring som aldri sier nei til å få eller dra på besøk på ettermiddager og i helger, og ikke har noen betenkeligheter med å dra i bursdag eller være med noen hjem uten å ha med oss voksne. Hun syns det er meget urettferdig at hun ikke får overnatte. Og jeg tenker det handler om personlighet, at begge deler og alt i mellom er normalt. Jeg er mer som din femåring selv, TS, og har en sjenert treåring som jeg ser for meg vil være mer den typen når hun blir fem. 

Anonymkode: 33d54...6e6