Kvinne23 Skrevet 25. juli 2023 #1 Skrevet 25. juli 2023 Er veldig sterkt deprimert og har sterke selvmordstanker.har slitt ganske lenge.sliter også med sterk seperasjonsangst. Jeg ble forlatt når jeg var 3 år.mamma reiste ut på besøk mens jeg var hjemme alene.folk har sett meg gå ute i gata midt på natta å rope etter mamma når jeg var 3 år.opplevde alvorlig omsorgssvikt fra 2-9 år så har jeg opplevd incest i 2 år. Jeg kjenner jeg blir bare verre og verre. Og får mer og mer selvmordstanker.jeg føler ingen glede og har ikke noe håp om livet. Jeg klarer snart ikke holde ut lengre. Har ikke vært så dårlig som jeg er nå 3
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2023 #2 Skrevet 25. juli 2023 Å kjære deg 💔 så fælt å høre . Håper du får hjelp til dette? Anonymkode: 6d57c...d6d
Lea Skrevet 25. juli 2023 #3 Skrevet 25. juli 2023 Åååå så trist. ❤️ Har du noen du kan snakke med? Fastlege?
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2023 #4 Skrevet 25. juli 2023 Kvinne23 skrev (30 minutter siden): Er veldig sterkt deprimert og har sterke selvmordstanker.har slitt ganske lenge.sliter også med sterk seperasjonsangst. Jeg ble forlatt når jeg var 3 år.mamma reiste ut på besøk mens jeg var hjemme alene.folk har sett meg gå ute i gata midt på natta å rope etter mamma når jeg var 3 år.opplevde alvorlig omsorgssvikt fra 2-9 år så har jeg opplevd incest i 2 år. Jeg kjenner jeg blir bare verre og verre. Og får mer og mer selvmordstanker.jeg føler ingen glede og har ikke noe håp om livet. Jeg klarer snart ikke holde ut lengre. Har ikke vært så dårlig som jeg er nå Kjære deg da. Det er jo helt utrolig hva voksne utsetter barn for. Hvis du går med slike sterke tanker , så tenker jeg du bør ringe lege asap. Det tar jo tid å få hjelp. Men kommer du ikke inn på dps straks, så kan lavterskel tilbud være god hjelp på veien til bedre hjelp. De kan bidra med å kartlegge hva du trenger hjelp med. Det går an å lære seg å leve med traumer som føles vondt. Ikke glem det uansett hvor vondt det er nå. Og husk at alt voksne gjorde mot deg da du var liten og etterpå. Har noe med dem å gjøre og ikke deg.100% deres ansvar og skyld. Har traumer jeg også. Men ikke så ille som dine. .en kjenner at følsen av å ikke ønske livet dukker opp på nedturene. Men de går bort etterhvert. Og har hatt mye god hjelp i lavterskel tilbud. Så nå takler jeg det bedre. Jeg tenker du trenger litt mer profesjonell hjelp. Men for meg hjalp D Det mye å bare få satt ord på ting og se ting i riktig perspektiv. Og jeg har kuttet 100% noen i familien ut av livet mitt. Jeg ser de i selskap ol. Men jeg snakker ikke med dem. Fordi det har vært viktig iht å komme meg videre og slippe følsen av å sitte fast i klørne deres som voksen. Vil bare si at du har mye styrke i deg. Tenk på alt fu har taklet. Og det vanskelige er faktisk å lære seg å leve det normale livet, når det unormale er normalt. Dette krever mye trening å få til. Samme med å få mørke tanker til å bli lyse. Der ofte derfor man står fast i dårlige relasjoner, fordi det er kjent. Og utrygt føles tryggere enn alt som er ukjent. Men du klarer det, du har klart så mye allerede. Ønsker deg virkelig lykke til videre på veien. Når du tenker at du ikke orker mer, så tenk også på at dette klarer du. Du har ikke kommet hit for å gi opp. Du må bare finne den lille tråden du kan fortsette videre. Akkurat nå er det kroppen og hodet som henger igjen. Du må bare finne ut hvordan du skal dytte hode og kropp ut av det. Stor klem til deg. Og du er sterkere og tøffere enn du tror Anonymkode: 49f51...5df 2
_popcorn_ Skrevet 25. juli 2023 #5 Skrevet 25. juli 2023 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, _popcorn_, adm 1
Anbefalte innlegg