Dere som jobber i barnehagen, hvilken del av jobben er tyngst?

[AnonymBruker]

Er det krevende foreldre? Er det omsorgstretthet? Er det for mange barn og få voksne/mye fravær? Mye bæring? Eller støy? Lite voksenkontakt og teoretisk hjernetrim? Mange like dager og alt på rutiner?

Eller hva er den tyngste delen av jobben?

Anonymkode: bbe81...9f2

[AnonymBruker]

For meg var det tyngste å være "på" hele tiden. Man skal følge med hele tiden på hva barna gjør, løpe etter dem - og ikke bare ett barn. Aldri sette seg ned for ro og fokus. Også mangel på intellektuell stimulans

Anonymkode: ac3d6...0b7

[AnonymBruker]

Helt klart den alt for lave bemanningen. Ikke bare fordi det blir mer fysisk krevende for oss som er igjen, men også fordi det legger store hindringer for hvilke aktiviteter og hvor ofte vi kan gjennomføre de i hverdagen. Dette går selvfølgelig mest ut over barna som får et dårligere tilbud enn de kunne fått, men går også ut over oss som for kjedeligere/mindre givende arbeidsdager. Det siste er hva som sliter mest på min psyke og motivasjon i arbeidshverdagen.

Anonymkode: 4b59a...e35

[AnonymBruker]

Jeg syntes støy og mas

Anonymkode: d6928...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det krevende foreldre? Er det omsorgstretthet? Er det for mange barn og få voksne/mye fravær? Mye bæring? Eller støy? Lite voksenkontakt og teoretisk hjernetrim? Mange like dager og alt på rutiner?

Eller hva er den tyngste delen av jobben?

Anonymkode: bbe81...9f2

Da jeg jobbet i barnehage så merket jeg det mest på høyt fravær og lange barn. I 2 mnd i strekk var vi 6 voksne på 45 barn under 3 år. I blant var det 5-6 barn borte en og annen dag, men stort sett så var det slik. Jeg som var yngst måtte ta den tyngste delen. Jeg la, passet på og tok opp 21 barn hver dag. Fra skuret der vognene sto og inn var det 8 meter å gå. Dette var på vinteren og i blant var 3-4 barn våkne på likt. Jeg kunne ikke la de være alene i gangen, jeg kunne ikke la de bli liggende å hyle mens jeg bar inn to. Så to barn måtte bæres, to barn måtte på med sko å gå inn. 

Dette er mange år siden nå, men jeg følte jeg sto på et samlebånd med bleier etter frokost, etter lunsj og før frukt. Per dag skiftet jeg gjerne 90 bleier. Da får man ikke den kontakten med hvert barn som man bør ha ved bleieskift. Opp, skift, ned med deg, neste. 

Ved matbordet hadde jeg da 10 barn å gi mat til, sørge for at ingen fikk mat i halsen og at alle ble mette nok. Det var ikke pauser å få i denne tiden, så samtidig skulle jeg få i meg mat. 

Det var heftig. 

Anonymkode: db6ac...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jeg jobbet i barnehage så merket jeg det mest på høyt fravær og lange barn. I 2 mnd i strekk var vi 6 voksne på 45 barn under 3 år. I blant var det 5-6 barn borte en og annen dag, men stort sett så var det slik. Jeg som var yngst måtte ta den tyngste delen. Jeg la, passet på og tok opp 21 barn hver dag. Fra skuret der vognene sto og inn var det 8 meter å gå. Dette var på vinteren og i blant var 3-4 barn våkne på likt. Jeg kunne ikke la de være alene i gangen, jeg kunne ikke la de bli liggende å hyle mens jeg bar inn to. Så to barn måtte bæres, to barn måtte på med sko å gå inn. 

Dette er mange år siden nå, men jeg følte jeg sto på et samlebånd med bleier etter frokost, etter lunsj og før frukt. Per dag skiftet jeg gjerne 90 bleier. Da får man ikke den kontakten med hvert barn som man bør ha ved bleieskift. Opp, skift, ned med deg, neste. 

Ved matbordet hadde jeg da 10 barn å gi mat til, sørge for at ingen fikk mat i halsen og at alle ble mette nok. Det var ikke pauser å få i denne tiden, så samtidig skulle jeg få i meg mat. 

Det var heftig. 

Anonymkode: db6ac...11b

Og mange barn* 

Anonymkode: db6ac...11b

[Vera]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Helt klart den alt for lave bemanningen. Ikke bare fordi det blir mer fysisk krevende for oss som er igjen, men også fordi det legger store hindringer for hvilke aktiviteter og hvor ofte vi kan gjennomføre de i hverdagen. Dette går selvfølgelig mest ut over barna som får et dårligere tilbud enn de kunne fått, men går også ut over oss som for kjedeligere/mindre givende arbeidsdager. Det siste er hva som sliter mest på min psyke og motivasjon i arbeidshverdagen.

Anonymkode: 4b59a...e35

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da jeg jobbet i barnehage så merket jeg det mest på høyt fravær og lange barn. I 2 mnd i strekk var vi 6 voksne på 45 barn under 3 år. I blant var det 5-6 barn borte en og annen dag, men stort sett så var det slik. Jeg som var yngst måtte ta den tyngste delen. Jeg la, passet på og tok opp 21 barn hver dag. Fra skuret der vognene sto og inn var det 8 meter å gå. Dette var på vinteren og i blant var 3-4 barn våkne på likt. Jeg kunne ikke la de være alene i gangen, jeg kunne ikke la de bli liggende å hyle mens jeg bar inn to. Så to barn måtte bæres, to barn måtte på med sko å gå inn. 

Dette er mange år siden nå, men jeg følte jeg sto på et samlebånd med bleier etter frokost, etter lunsj og før frukt. Per dag skiftet jeg gjerne 90 bleier. Da får man ikke den kontakten med hvert barn som man bør ha ved bleieskift. Opp, skift, ned med deg, neste. 

Ved matbordet hadde jeg da 10 barn å gi mat til, sørge for at ingen fikk mat i halsen og at alle ble mette nok. Det var ikke pauser å få i denne tiden, så samtidig skulle jeg få i meg mat. 

Det var heftig. 

Anonymkode: db6ac...11b

Var dette kommunale eller offentlige barnehager?

[AnonymBruker]

Jobbet i barnehage før. Støynivået var for høyt, hadde konstant hodepine. Var også slitsomt å alltid måtte følge med på alt, særlig hvis man var få på jobb. 

Anonymkode: 6c237...7b4

[AnonymBruker]

Det store sykefraværet er det som tærer absolutt mest. 

Jeg er selv aldri syk, og jobber derfor halve året med for få ansatte.  

Det er ikke få morgener jeg har våknet og håpet at jeg skulle bære litt syk. Men nei, ingenting biter på meg. Så da er det bare å komme seg på jobb. Være kanskje to-tre voksne på 15 småbarn.  La hamsterhjulet rulle nok en dag. 

Jeg elsker å jobbe med de små barna, men skulle så veldig gjerne ønske at jeg kunne få god tid sammen med dem.  

Anonymkode: ec5d7...edd

[AnonymBruker]

Vera skrev (56 minutter siden):

 

Var dette kommunale eller offentlige barnehager?

Privat

Anonymkode: db6ac...11b

[Irja]

Støy! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det krevende foreldre? Er det omsorgstretthet? Er det for mange barn og få voksne/mye fravær? Mye bæring? Eller støy? Lite voksenkontakt og teoretisk hjernetrim? Mange like dager og alt på rutiner?

Eller hva er den tyngste delen av jobben?

Anonymkode: bbe81...9f2

At vi er kronisk underbemannet.

Foreldresamarbeid med foreldre som krever for mye i forhold til de ressursene vi har.

Foreldre som mener at vi skal oppdra barna deres fordi de har fri oppdragelse hjemme.

Ekstremt mye bråk. Jeg jobber i basebarnehage der rommene er store og vi er opptil 60barn og 9ansatte i samme rom. Selv om ingen skriker og bråker direkte så er det sinnsykt bråkete.

Anonymkode: 988fc...356

[AnonymBruker]

For mange barn og for få ansatte. For meg er det helt klart begynnelsen eller slutten av dagen, etter hvilken vakt jeg har, hvor jeg er alene med mange barn. Det er for mye å følge med på, for mange behov å møte, til at det går an å gjøre en god jobb uten å ha flaks, og stressnivået mitt er skyhøyt. 

Anonymkode: 63e94...7c2

[Mrs Robinson]

For lav bemanning.

Jobbet i snart 7 år, tenker jeg går mot mitt siste år til høsten 

[AnonymBruker]

Støy og for lav bemanning. Støy over år har gitt meg permanente hørselsskader. 
Lav bemanning gjør at man løper beina av seg, men likevel ikke får gjort alt man skal, ikke får gitt alle barna alt de trenger. 
Mer og mer krevende foreldre som vil ha spesialbehandling for sitt barn. 

Anonymkode: ad4d8...241

[Lorieen]

For lav bemanning, høyt sykefravær og vikarforbud pga dårlig økonomi. 

[AnonymBruker]

- Ekstremt mye korttidsfravær, mye underbemanna. Barnehagen blir et sted for oppbevaring. 

- Nesten alle barna har fulle dager, de er der hele åpningstiden hver dag, uansett, men vi er jo dårligere bemanna først og sist på dagen. 

- Foreldre som bare tenker på seg selv (gjelder heldigvis ikke alle), men de ser kun seg selv og sitt barn, når det gjelder alt fra å holde syke barn hjemme til å se at egne barn ikke er greie med andre barn.

Anonymkode: 60bb8...cbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syntes støy og mas

Anonymkode: d6928...496

Er det små eller store barneavdeling?

Anonymkode: bbe81...9f2

[AnonymBruker]

Jobbet et knapt år i barnehage etter endt barnehagelærerutdannelse, for så å gå over til kontorjobb. Visste ikke hva migrene var før jeg jobbet i barnehage, men fikk det etter ca et halv år. Har det fortsatt, tyve år senere. 

Det var tre punkt jeg syntes var vanskelig i barnehagen:

- Alltid underbemannet

- Alltid støy

- Aldri intellektuelle samtaler

"Å løpe beina av seg" kunne vel best beskrive jobben jeg hadde. Jeg hadde 12 smårollinger som satt i hver sin høystol mens de spiste, og jeg måtte stadig løpe til kjøkkenet for å hente kluter/vaskebøtte/morsmelk/you name it. Å forlate barn mens de spiste, sittende i høystoler, var helt forferdelig. Var livredd for at noen skulle kveles av en brødbit eller falle ned fra en høystol med hodet først i bakken. Den konstante angsten og frykten lå i meg hele tiden. På tur var det også et stress uten like, da man hele tiden går og teller hoder. Finner man ikke hode nr 12, eller har telt feil, oppstår fort en panikk om at noe galt har skjedd. Har barnet falt gjennom en glipe i et fjell? Har barnet vandret avsted til mærmeste vann? Har barnet gått ut til bilveien? Jeg var i en stressmodus konstant, slappet ikke av et sekund før jeg låste barnehagen for dagen.

Folk lurer på når jeg skal tilbake til barnehagen, men det skjer aldri. Aldri. Er glad i barn, men jobben som barnehageansatt? Nei, det hadde ikke hjulpet om jeg så fikk en million eller to i årslønn. 

Anonymkode: 66050...c2b

[Gjest Sprite]

Definitivt det å være pålogget hele tiden. 

Og når man har små barn selv hjemme så blir det mye.. 

Syns også det er veldig tungt å stå i krangler hele dagen,være mellommann og megler. Og man må hele tiden være pedagogisk og ikke fly i flint når man kjenner det koker.