Bekymret for barnet mitt, men alt blir tolket som konflikt

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for barnet mitt. Barnet mitt har klær, tak over hodet og mat. Barnet mitt deltar ikke og har aldri deltatt på fritidsaktiviteter fordi den andre forelderen sier hen ikke har råd. Barnet er 11 år. Inntekt til bidragsmottaker er over 650000 + dobbel barnetrygd og barnebidrag (skattefritt) på 7000/mnd. 
Barnet mitt har ikke oppfølging på dusjing, tannpuss, vask og rene klær. Jeg ser barnet mitt en helg i mnd. Den andre forelderen har flyttet halve landet med barnet mitt for mange år siden. Siden var det fritt fram å flytte og bytte barnehage og skole x antall ganger. Barnet mitt sier til meg at hen vil flytte hjem (her hen har vokst opp), at den ikke har det bra hos den andre. 
Den andre forelderen sier til barnet mitt at jeg ikke lenger liker barnet og er mer gøad i mine andre barn (det har barnet mitt uoppfordret tatt lydopptak av sammen med lydopptak av «venner» som ikke har vært greie). Jeg er bekymret, men blir ikke hørt av noen instanser. Barnevern og familievern ser kun en konflikt og mener det er det eneste de er bekymret for.

Hvordan kan en unngå en konflikt når en part bryr seg om barnet og den andre part ikke virker å bry seg? Skal man støtte den andre part i alt denne foretar seg ifht barnet? Når denne sier at jeg ikke bryr meg, liker eller er glad i barnet mitt. Hvis jeg støtter den andre part er det som å si at det er greit at denne driver psykisk mishandling, og om jeg støtter den andre parten ovenfor barnet mitt er det som å si til barnet mitt at det er sånn hen skal ha det. 
Er jeg «enig»/ikke utfordrer den andre parten blir strikken tøyd lengre og denne sier fortsatt ugreie og usanne ting om meg til barnet mitt. Konflikt er det jo, men jeg svarer aldri på e-post og meldinger som ikke angår barnet mitt. Svarer saklig og konkret på hva som gjelder barnet mitt i de få tilfellene anvendelsene gjelder barnet. Prøver ikke å drive konflikten videre, svarer kort og konkret og veier hvert ord, men uansett hva jeg gjør får barnet mitt straff. I form av likegyldighet, ignorering, blokkere kontakter på tlf, avlyste ferier, tar tilbake belønninger. Har snakket med skole, bup, familievernkontor, barnevern, men alle mener dette er en konflikt, ikke noe annet. Problemet er at den andre parten flagger «konflikten» (fordi jeg prøver å varsle om at barnet ikke har det bra). Jeg skulle ønske vi kunne prate sammen, finne løsninger, fordi barnet mitt sliter. Familievernkontor og barnevern tror at konflikt alltid kan løses, men det føles virkelig ikke sånn. Bruddet var ok, vi var enige, så det er ikke bitterhet. Kanskje økonomi, men tror ikke det heller. Den andre parten har ønsket at jeg skulle flytte etter de og ha delt omsorg alle gangene de har flyttet, noe jeg ikke har anledning til, da jeg har en familie og to barn.. Ønsker virkelig råd. Det virker som den andre parten vil straffe meg fordi jeg ikke «lyder» denne, men ikke ser at barnet blir ødelagt..

Anonymkode: 88b46...fa5

[Eva-Lena]

Jeg ville fått barnet til å skrive ett brev om hvordan hn har det hos mor. Be hn skrive alt hn måtte ønske som feks at hn vil bo hos deg. Ett barn på 11 år skal høres når det gjelder samvær. 
Om du har økonomi til det, så ta det til retten. Der må barnet også få uttale seg om forhold med deg og andre forelder.

 

[fru Alving]

Kanskje du kan be om et møte med familievernkontoret alene og fortelle det du opplever. Be de om råd?

Men husk at et sak alltid har to sider. Kanskje sier barnet at det vil flytte til deg fordi det er det du ønsker å høre eller fordi barnet mener det når det er hos deg. Går ut ifra at det lille samværet er på grunn av avstand.

Du må bare si til barnet at du er glad i det, at du ønsker å være mest mulig ilag med barnet ditt og at det alltid er velkomment uansett. Jeg ville ikke sagt noe som helst negativt om mor(går it ifra du er mann)

Det er og en mulighet at du får til et møte med mor sammen med familievernkontoret, der kan du si at du mener barnet sliter, og hvorfor. 

[AnonymBruker]

Hva får dere til å tro at det er en mor? Det høres mer ut som en far synes jeg, men det kan vi ikke vite noe om..

Anonymkode: 6f2fa...6ce

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva får dere til å tro at det er en mor? Det høres mer ut som en far synes jeg, men det kan vi ikke vite noe om..

Anonymkode: 6f2fa...6ce

Begge svarene tror og at det er en far,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har snakket med skole, bup, familievernkontor, barnevern, men alle mener dette er en konflikt, ikke noe annet.

Akkurat dette er jo veldig rart dersom det er så ille som du påstår, men noen er jo flinke til å manipulere også. Men eksempelvis dårlig hygiene og tannstell vil jo oppdages av skole og tannlege. 

Jeg ville gjort alt jeg kunne for å treffe barnet mitt oftere enn en gang i måneden. Jeg ville også tilbudt meg å betale, helt eller delvis, for minst en fritidsaktivitet. 

Anonymkode: 1ac44...b40

[Gjest Anonyme-meg]

Kontakt advokat. 

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du ønsker å oppnå TS? 

Jeg tror barnet ditt er glad i både mor og far. Barnet vil nok helt sikkert flytte til hjemstedet. Men hvorfor flyttet mor, og hvorfor er barnevern, BUP og fandens amanda innblandet? Jeg føler det er en forhistorie her der en eller begge av dere har laget et spetakkel uten videre. Jeg mistenker at det er deg. ...

Hvordan vet du at barnet ikke får tannpuss, og rene klær hvis du bor så langt unna? Hvorfor snakker dere så stygt om hverandre, både du og eks? 

Nei, her skurrer det. Hvis du ønsket det beste for barnet ditt, så hadde du roet ned situasjonen helt. Nå er det bare en konflikt som gjør at dere ikke kan løse alt til det beste for barnet. Det handler om dere nå, og ikke barnet! Hvem har sagt noe stygt, og hvem har ikke gjort slik og slik... 

Tror du seriøst at mor holder barnet fra alle aktiviteter fordi hun ikke har råd? Alt?? Jeg vil tippe at hun kanskje har sagt dette angående noen aktiviteter, at det blir for dyrt. Så lager du en historie om at barnet ikke får gå på noenting. Slike ting lyser gjennom, og det er det samme som barnevernet og alle ser. 

Ta deg sammen! Ungen din trenger deg. Antageligvis har din vanskelige personlighet og oppførsel gjort livet vanskeligere for barnet, og ikke lettere. 

Anonymkode: a79cd...a67