Liten diskusjon om hvem som skal stå opp.

[AnonymBruker]

Hei dere. Har en litt teit diskusjon med samboer. Han mener at det er min jobb å stå opp med baby siden jeg er i permisjon, da jeg får betalt for det.

Han er sykemeldt pga utbrenthet og er hjemme for tiden, trenger derfor mye søvn og hvile. Jeg mener at vi noen ganger kan dele litt på det, da jeg tross alt tar alle nettene. Han sier at jeg bare må vekke han på nettene om det er noe, men litt dumt bare for å skifte en bleie liksom.

Hva mener dere?  Jeg har ingen problemer med å stå opp, men synes det hadde vert godt å slippe en sånn diskusjon med samboer. Bare det at han sier sånne ting gjør meg irritert.

Anonymkode: d6920...df8

[AnonymBruker]

Han er sykemeldt fra jobb. Du har permisjon fra jobb. Begge får betalt for det. Døgnet har ganske mange flere timer hvor man skal ta av seg av barnet, også om natta. Man slipper ikke unna alle netter bare fordi den ene ikke er i permisjon mener jeg; man skal vise hensyn og bistå hverandre om den andre trenger det. Her stod mannen opp en gang i uka når jeg hadde full permisjon, om så for å skifte bleie og bistå, jeg hadde behov for avlastning, etter jobb og noen netter. 

Anonymkode: 553fb...517

[AnonymBruker]

Jeg tok alle netter frem til hans permisjon, han tok alle morgener barnet våknet før han skulle på jobben, også gjorde vi motsatt når han var i permisjon. Nå som begge er i jobb står vi opp annenhver dag i helga og på ferie. 

Viktig at alle får litt søvn, ellers funker ikke familien. 

 

Anonymkode: 97b0f...c8b

[AnonymBruker]

Signerer den over. Han er sykemeldt 8 timer daglig fra sin jobb, mens du har babypermisjon 8 timer daglig fra din jobb. Resten av tiden med babyen bør dere faktisk dele 50/50, selv om mange menn liker å lure seg unna sin del av ansvaret. Skjønner jo at han er utbrent, noe som er rimelig krise da dere kun har ett barn hvor du i tillegg tar så og si alt ansvaret. Høres ikke akkurat ut som at du har skutt gullfuglen... 

Anonymkode: acf32...e7f

[AnonymBruker]

Er i hovudsak einig med mannen din. Ikkje berre på grunn av at du er i permisjon, men sidan han tross alt er sjukemeldt pga utbrentheit. Om han er begynt å bli bedre er det ingen dum tanke at han står opp ein eller to dagar i veka feks, men han skal jo fokusere på å bli frisk igjen og då er nok søvn viktig. Saka stillar seg dog annerledes om han sitter oppe til 3 om natta for å sjå film, game, trykke på telefonen osv, altså at han bevisst sitter oppe for lenge sidan han uansett kan sove lenge.

Samtidig må ein sjå på kven som fungerar best når dei står opp tidleg. Her står eg opp med borna 350 dagar i året sidan eg våknar av dei uansett medan han strevar meir med dårleg søvn og tidlege morgonar. Samtidig får eg til å sove igjen på dagen ved behov, det greier ikkje han med mindre han er fullstendig utslitt (og då snakkar vi såpass utslitt at han uansett ikkje har energi til å ta seg av ungane). Derav passar det oss best slik Treng eg å sove litt ekstra eller skal ut så eg veit eg blir sein I seng står han opp sjølsagt 😊

Anonymkode: 09fd3...10c

[AnonymBruker]

Jeg tenker man bør være raus og bidra begge to☺️ Nå er din samboer syk, så da hadde jeg satt meg ned og forklart at du kan ta litt mer hensyn til han nå som han er syk, men at du forventer en mer jevn fordeling når han er på bedringens vei. Er det VELDIG vanskelig for han å stå opp på morgen, så kan han ta noen andre «vakter» som formen hans er håndterer bedre. Da må dere snakke sammen for å finne ut hvilke tidspunkter han skal ha ansvar for.

 

Jeg kjenner ikke situasjonen men ville foreslått:

Lørdag: Han ansvar fra kl 6-10, 10-14 du ansvar, 14-21 felles

Søndag: Du ansvar for kl 6-10, 10-14 han ansvar, 14-21 felles

Da har dere begge en fast dag i uken hvor dere vet dere skal opp og hvor dere vet dere kan sove ut☺️

 

Anonymkode: 17c08...8e8

[AnonymBruker]

Om han er sykemeldt og har stort søvnbehov, så synes jeg du burde stå opp.

Anonymkode: 2c837...78c

[AnonymBruker]

Du har ikke betalt for å være med babyen 24/7. Du har betalt for å være hjemme med babyen de timene du ellers skulle jobbet. De andre timene i døgnet er babyen like mye fars ansvar. 

Men, i og med at han er syk, så synes jeg du bør stå opp. Det hadde vært noe annet om han hadde ferie, jobbet turnus/på sjøen, e.l. 

Anonymkode: f95e0...356

[AnonymBruker]

Fremdeles bitter på mannen min som sov fulle netter, mens jeg var heldig som fikk sove 4 timer i døgnet. Gikk flere dager med 0-2 timer i døgnet på rad mange ganger det første året.

Han presterte å si "noen tåler mindre søvn enn andre". Om jeg never den tia, så kommer den setningen på repetisjon.

Jeg slet med mye vondt og betennelser i kroppen. Tenker at kroppen hadde vært friskere om jeg faktisk fikk litt mer søvn.

Man bør strekke seg langt for at begge parter får søvn altså. Det året er det verste i livet mitt, og det er ikke mange jobbene som er hardere enn det altså.

Anonymkode: 3797f...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei dere. Har en litt teit diskusjon med samboer. Han mener at det er min jobb å stå opp med baby siden jeg er i permisjon, da jeg får betalt for det.

Han er sykemeldt pga utbrenthet og er hjemme for tiden, trenger derfor mye søvn og hvile. Jeg mener at vi noen ganger kan dele litt på det, da jeg tross alt tar alle nettene. Han sier at jeg bare må vekke han på nettene om det er noe, men litt dumt bare for å skifte en bleie liksom.

Hva mener dere?  Jeg har ingen problemer med å stå opp, men synes det hadde vert godt å slippe en sånn diskusjon med samboer. Bare det at han sier sånne ting gjør meg irritert.

Anonymkode: d6920...df8

Han bør dele med deg annenhver dag. Høres ut som en unnskyldning fra hans side for å slippe.

Anonymkode: e0504...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fremdeles bitter på mannen min som sov fulle netter, mens jeg var heldig som fikk sove 4 timer i døgnet. Gikk flere dager med 0-2 timer i døgnet på rad mange ganger det første året.

Han presterte å si "noen tåler mindre søvn enn andre". Om jeg never den tia, så kommer den setningen på repetisjon.

Jeg slet med mye vondt og betennelser i kroppen. Tenker at kroppen hadde vært friskere om jeg faktisk fikk litt mer søvn.

Man bør strekke seg langt for at begge parter får søvn altså. Det året er det verste i livet mitt, og det er ikke mange jobbene som er hardere enn det altså.

Anonymkode: 3797f...c3c

Med mitt første barn var det også sånn - jeg endte opp med 2-3 timer oppstykket søvn i løpet av døgnet. Da babyen var 10 uker, knakk jeg fullstendig. Ble sykemeldt fra permisjonen, med fødselsdepresjon på toppen. 

Mannen min var heldigvis ikke som din, da.. Han var veldig støttende. 

Vi begynte med at han la seg med babyen først, så fikk jeg sove på gjesterommet. Han kom og vekket meg når det var behov for amming, og så byttet vi, så jeg tok resten av natten. I helgene fikk jeg gå og legge meg på gjetserommet igjen etterpå, om han fremdeles var våken. 

BEGGE trenger søvn.. 

 

Anonymkode: f95e0...356

[Sofakona]

Det er jo litt forskjellig fra å være utbrent på en 7,5 timers jobb...til p kunne skifte bleie på babyen sin innimellom...min mann var i jobb med nr 1v( fikk ikke permisjon da) og husker hvor tror han var da ...jeg gikk hjemme...han måtte på jobb..så han trengte søvn og ble irritert om han måtte stå opp om natten,( vi hat nå 2 barn og vært sammen i 20 år...men han måtte få litt tilsnakk)

Men jeg synes at han kan hjelpe deg litt..hva skjer når han kommer i jobb...vil han da bruke unnskyldning at han nå er i i jobb...må stå opp tidlig...og når han kommer hjem er han sliten og må få fri tiden sin?( For tro meg..mange tror dessverre at hjemme betyr fri)

Hvor lenge har han gått hjemme? Og hvor lenge til?

 

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke slike forhold.

Selv om vi var utslitt var vi begge på tilbudssiden. Man er jo veldig glad i den andre, og opptatt av at den har det best mulig. Om han visste at jeg var utslitt, og jeg visste han hadde et viktig møte, ble det nesten en kamp om hvem som fikk lov til å ta det. 

Det handler ikke om "du har betalt for å gå hjemme", eller "50-50 millimeterrettferdighet" Men å se den andre, lytte til den andre, og ta et valg som er felles beste dag for dag.

Anonymkode: e653f...128

[Blåttvann]

Man deler selvfølgelig på ansvaret. Mannen din er slem mot deg.

[ThereGoesBob]

Du får minne ham på hvem det var som tok på seg jobben med å bære fram barnet.

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at han ikke vil stå opp? Er det fordi han trenger søvnen? Å være utbrent kan sette varige men om man ikke tar selvbehandlingen alvorlig, altså at man får nok søvn, mat, rolig trening og tilbringer tid ute i frisk luft. 

Din mann foreslår å bidra midt på natten, men hvorfor vil du ikke det? Kanskje det kan være deilig for deg å slippe å bytte bleie da? 

Jeg er enig med deg om at dere bør kunne dele på det, men at kanskje du må dra lasset nå slik at hans utbrenthet ikke blir verre. Det kommer en tid i livet der han må dra lasset for deg❤️ kanskje du kan be om en sovedag i uken der du får sove helt til du våkner av deg selv? Tenker at en dag bør være overkommelig for han.

Anonymkode: ddc75...51c

[AnonymBruker]

Selvsagt er det mor som skal "stå opp"  ( du trenger ikke stå opp om du sover med baby). Hadde du vært smart så hadde du samsovet med baby og ammet i sengen på natten. Ikke sendt far for å blande flasker. Man trenger som regel ikke å skifte bleie på natt så lenge det ikke er bæsj. Du må legge deg tidligere og duppe litt på dagen. 

Anonymkode: 5066f...374

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (9 minutter siden):

Du får minne ham på hvem det var som tok på seg jobben med å bære fram barnet.

Dette er faktisk det dårligste argumentet jeg kommer over. «Husk jeg bar frem barnet vårt og fødte det». 

Anonymkode: 553fb...517

[ThereGoesBob]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er faktisk det dårligste argumentet jeg kommer over. «Husk jeg bar frem barnet vårt og fødte det». 

Anonymkode: 553fb...517

Det var ment til TS, ikke noen andre...

[herzeleid]

I utgangspunktet tenker jeg det er naturlig at den som ikke må opp om natten står opp med barnet så den andre kan ta igjen litt søvn. Samtidig er det kanskje litt annerledes om en faktisk er sykemeldt for utbrenthet og virkelig har et ekstraordinært behov for å ta seg inn.

Uansett tror jeg ofte "rettferdig" er feil vei å gå, og at en bør fokusere på "evne og behov", og samarbeide for å gjøre situasjonen så god som mulig for alle. 

Endret 25. juli 2023 av herzeleid