Bytter kjønn for å få plass på prestisjestudie

[Samfunnsdebatt]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wALPEo/studier-innfoer-kjoennskvotering

Nydelig innlegg!

[senior]

Tenk om prinsessa skulle finne på å skifte kjønn. Da kan hun bli vår nye konge . .  med en mannlig (?) dronning.

 

[Lava Anne]

Trodde man virkelig at man ville komme unna trollene og gratispassasjerene? Selvfølgelig er det noen rumpetroll som benytter denne sjansen. Man kan kalle det idioti eller genialt. De fleste kommer ikke til å gjøre det - de som gjør det er rønnere. Kan godt hende man må se på denne ordningen og innføre enkelte reguleringer, men det er i virkelig ikke et skudd i baugen for juridisk bytte likevel, og det er ingen katastrofe, selv om det er et hull som ikke er tettet. Jeg kommer aldri til å bli helt imot kjønnspoeng, hvert fall ikke der hvor jeg mener det er viktig. Jeg mener vi trenger kjønnspoeng for menn både i medisin, psykologi og barnehagelærer-yrket for øvrig.

[cppdude]

Så, la oss si at neste års kull med potensielle ind.økere alle skifter kjønn til kvinne - for å øke sjansene sine. 

Plutselig har man 100% kvinner på årskullet, og 80% av dem er biologiske menn som bare har skiftet juridisk kjønn for å få ekstra konkurransepoeng. 

Dette er helt lovlig. Man kan ikke ha noen nyanser - enten er du juridisk sett mannfolk, eller kvinnfolk, og ved sistnevnte får du ekstrapoeng. Dersom det blir diskriminering, så kan det være at "reelle" kandidater detter mellom sprekkene - altså f.eks transekvinner som nylig har skiftet kjønn, og genuint anser seg som en kvinne. 

Folk må huske at når det kommer til prestisjestudier, så er folk villige til å gjøre praktisk talt hva som helst - og om ikke de gjør det, så blir de forbikjørt av folk som er villige.  

[Helgekarjol]

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rlyo7a/kjoennspoeng-maa-brukes-med-forsiktighet-naa-er-vi-paa-ville-veier

I 2022 var om lag seks av ti ind.øk.-studenter ved NTNU menn. I 2023 er det snudd på hodet: Kun cirka tre av ti er menn. Hva har skjedd?

Svaret er at kjønnspoeng er gjeninnført. Noe som gjør at jenter kan komme inn med fem femmere (i tillegg til rekken av seksere), mens gutta ikke kan ha mer enn to femmere. Det er sånt vi vanligvis kaller kjønnsdiskriminering.

Kvinner utgjør i dag 61 prosent av de nyopptatte studentene ved norske universiteter og høyskoler. De dominerer totalt på psykologi, jus og medisin, og er i flertall også i realfagsstudier og økonomi og administrasjon. Merkelig nok er dette ikke et problem.

 

[cppdude]

1 hour ago, Helgekarjol said:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rlyo7a/kjoennspoeng-maa-brukes-med-forsiktighet-naa-er-vi-paa-ville-veier

I 2022 var om lag seks av ti ind.øk.-studenter ved NTNU menn. I 2023 er det snudd på hodet: Kun cirka tre av ti er menn. Hva har skjedd?

Svaret er at kjønnspoeng er gjeninnført. Noe som gjør at jenter kan komme inn med fem femmere (i tillegg til rekken av seksere), mens gutta ikke kan ha mer enn to femmere. Det er sånt vi vanligvis kaller kjønnsdiskriminering.

Kvinner utgjør i dag 61 prosent av de nyopptatte studentene ved norske universiteter og høyskoler. De dominerer totalt på psykologi, jus og medisin, og er i flertall også i realfagsstudier og økonomi og administrasjon. Merkelig nok er dette ikke et problem.

 

Problemet - som NTNU skrev, om jeg husker det rett - var at ind.øk er en typisk "topplederfabrikk", det vil si at et stort antall av ind.øk alumni ender opp som toppledere i Norsk næringsliv. Siden det er så få kvinnelige toppledere, så ønsket NTNU at flere kvinner skulle studere ind.øk. 

Altså har det ikke noe med at ind.øk er et siv.ing studie, og det er få kvinnelige sivilingeniører - de fleste fra ind.øk blir aldri å jobbe som en "tradisjonell" sivilingeniør. De havner i konsulentbransjen (McKinsey, Bain, BCG, osv.), finansbransjen (investment banking, hedge fond, private equity), lederroller i større konsern (energi, IT, telekom, osv.), og generelt i høyere stillinger lenger ut i karriereløpet. 

Dette har vært kjent siden 80-tallet, og grunnen til at ind.øk har vært så prestisjefylt. 

Nei, grunnen er at det ønskes et push for kvinnelige ledere i næringslivet.

For meg er det helt greit at flere kvinner skal ende opp som toppledere og i styreroller - men det at man skal starte med dette helt fra skolebenken, er ikke noe jeg er tilhenger av.

Her har det ikke vært noen dårlig kjønnsfordeling til å begynne med - faktisk er 40/60 ekstremt god balanse, til å være ingeniørstudie. Da jeg studerte (siv.ing) så hadde vi 2 jenter i en klasse med 30 elever. 

[Gjest StinkySocks]

https://www.nrk.no/norge/_-dagens-system-likner-mer-pa-kjonnsdiskriminering-enn-likestilling-1.16496926

Hadde det ikke vært for denne kjønnsdiskrimineringen, så kunne denne mannen sannsynligvis fått plass. Men i stedet kommer flere kvinner inn, utelukkende fordi de ønsker seg flere kvinner.

[Drizzt]

cppdude skrev (På 31.7.2023 den 19.37):

Så, la oss si at neste års kull med potensielle ind.økere alle skifter kjønn til kvinne - for å øke sjansene sine. 

Plutselig har man 100% kvinner på årskullet, og 80% av dem er biologiske menn som bare har skiftet juridisk kjønn for å få ekstra konkurransepoeng. 

Dette er helt lovlig. Man kan ikke ha noen nyanser - enten er du juridisk sett mannfolk, eller kvinnfolk, og ved sistnevnte får du ekstrapoeng. Dersom det blir diskriminering, så kan det være at "reelle" kandidater detter mellom sprekkene - altså f.eks transekvinner som nylig har skiftet kjønn, og genuint anser seg som en kvinne. 

Folk må huske at når det kommer til prestisjestudier, så er folk villige til å gjøre praktisk talt hva som helst - og om ikke de gjør det, så blir de forbikjørt av folk som er villige.  

 Sånt kan absolutt skje. Helt lovlig. På grunn av en dum lov som tillater at folk bytter kjønn med et tasttrykk. 

[DuMåkkeKommeHer]

Samfunnsdebatt skrev (På 31.7.2023 den 15.25):

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wALPEo/studier-innfoer-kjoennskvotering

Nydelig innlegg!

Jeg vil påstå at kjønnskvoter er en, om mulig, enda dårligere løsning enn kjønnspoeng. Ved kjønnskvoter vil man oppnå perfekt kjønnsbalanse uansett hvor ujevn søkermassen er, så langt det lar seg gjøre. Så man kan få en poenggrenseforskjell på langt mer enn 2 poeng; i ekstremtilfeller kan alle søkere av et kjønn komme inn uansett hvor lave karakterer man måtte ha, mens poenggrensen kan være høy i den andre kvoten. Men målet helliger middelet ifølge dette forslaget.

En enkel "løsning" er å heller gi en maksimalverdi på f.eks. 2 kjønnspoeng, men dersom dette overkompenserer til ubalanse i motsatt retning kan man justere ned kjønnspoengene slik at 50% av hvert kjønn blir tatt opp.

Uansett er det jo et spørsmål om en eventuell kjønnsubalanse på indøk det hele tatt er et problem. Bare fordi det er en forskjell mellom kjønnene betyr ikke det at det er dårligere vilkår for kvinner. Strengt tatt har jo kvinner generelt høyere karakterer, og hadde flere av kvinnene med de beste resultatene valgt indøk fremfor for medisin og psykologi, hadde bildet blitt veldig annerledes. 

Realiteten er at kvinner og menn i gjennomsnitt har ulike interesser. Blant de med de høyeste karakterene vil en større andel av kvinnene velge medisin og psykologi, mens en høyere andel av mennene velger ingeniørretninger. Så lenge dette ikke går utover den jobben de skal gjøre, og det er åpenbart ikke dette som er begrunnelsen for kjønnspoeng ved indøk, er dette da et problem?

[Samfunnsdebatt]

DuMåkkeKommeHer skrev (1 time siden):

Jeg vil påstå at kjønnskvoter er en, om mulig, enda dårligere løsning enn kjønnspoeng. Ved kjønnskvoter vil man oppnå perfekt kjønnsbalanse uansett hvor ujevn søkermassen er, så langt det lar seg gjøre. Så man kan få en poenggrenseforskjell på langt mer enn 2 poeng; i ekstremtilfeller kan alle søkere av et kjønn komme inn uansett hvor lave karakterer man måtte ha, mens poenggrensen kan være høy i den andre kvoten. Men målet helliger middelet ifølge dette forslaget.

En enkel "løsning" er å heller gi en maksimalverdi på f.eks. 2 kjønnspoeng, men dersom dette overkompenserer til ubalanse i motsatt retning kan man justere ned kjønnspoengene slik at 50% av hvert kjønn blir tatt opp.

Uansett er det jo et spørsmål om en eventuell kjønnsubalanse på indøk det hele tatt er et problem. Bare fordi det er en forskjell mellom kjønnene betyr ikke det at det er dårligere vilkår for kvinner. Strengt tatt har jo kvinner generelt høyere karakterer, og hadde flere av kvinnene med de beste resultatene valgt indøk fremfor for medisin og psykologi, hadde bildet blitt veldig annerledes. 

Realiteten er at kvinner og menn i gjennomsnitt har ulike interesser. Blant de med de høyeste karakterene vil en større andel av kvinnene velge medisin og psykologi, mens en høyere andel av mennene velger ingeniørretninger. Så lenge dette ikke går utover den jobben de skal gjøre, og det er åpenbart ikke dette som er begrunnelsen for kjønnspoeng ved indøk, er dette da et problem?

Det gjøres for å forme valgene for kjønnene. ☺️

[herzeleid]

Samfunnsdebatt skrev (10 timer siden):

Det gjøres for å forme valgene for kjønnene. ☺️

Utvilsomt. Synd en gjør det gjennom diskriminering. 

[Rosalilje84]

Alivamale skrev (På 25.7.2023 den 6.34):

Faktum er at kjønnspoeng i liten grad blir brukt i motsatt retning. Det er flertall kvinner på for eksempel medisin-, psykologi- og odontologistudiene, og dette er yrker der det dessuten kan være relevant for pasienter at det også finnes tilgjengelige mannlige behandlere.

Det gis også kjønnspoeng for menn på enkelte studieretninger, men de vil jo ikke søke dit, siden yrkene er slitsomme og dårlig betalt.