Manglende pårørendekontakt inne psykiatrien ?

[AnonymBruker]

Vi har eit familie medlem som er hyppig innom psykiatrien, og er vel det ein kan omtale som svingdøråassient. Det som imidlertid er betenkeleg er at vi  som foreldre får har aldri noen info / kontaktet, og får ingen info fra psykiatrien. Vi føler at vi der møter ein stengt dør hos psykiatrien, og  de skjuler seg bak personvernet, og er lite samarbeide  med  de nermeste pårørende., Dette synes vi er høyst kritikkverdig, og vil feirste å sende klage til fylkeslegen. 

Igjennom LPP er vi kjent med vilkårene i forhold til "samtykkeompetanse"  og  som bør tas omsyn til. Det er blitt nokså vanleg at pykisk syke vingler i forhold til dem eller  de som  ønsker å skal vera kontakt personer. Når det såes tvil  "skal" behandlere konsultere dette med pårørende" for å få en helhetsvurdering..

Anonymkode: d6f93...21b

[AnonymBruker]

Jeg som pasient bestemmer selv om mine pårørende skal ha info om meg. Så kan de pårørende mene hva de vil om det.

Anonymkode: 94f20...a00

[AnonymBruker]

Dere har jo faktisk ikke rett til noe som helst informasjon så lenge pasienten ikke selv vil det!

Anonymkode: c2f72...e6a

[AnonymBruker]

Det er heldigvis sånn at pasienten selv kan velge om pårørende skal få informasjon. Så lenge pasienten er over 18 år har du ikke krav på en dritt, så du kan klage til fylkeslegen så mye du gidder, pasienten vern går heldigvis forran din nysgjerrighet. Mange pårørende mangler også helt innsikt i at de er en faktor i pasienten sykdom, foreldre i særdeleshet tror jo ikke de kan gjøre noe som helst galt. 

Anonymkode: 36364...0a1

[AnonymBruker]

Det hjelper nok ikke å gjennom fylkeslegen. Her trumfer personvernet til pasienten. 

Anonymkode: 7445f...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har eit familie medlem som er hyppig innom psykiatrien, og er vel det ein kan omtale som svingdøråassient. Det som imidlertid er betenkeleg er at vi  som foreldre får har aldri noen info / kontaktet, og får ingen info fra psykiatrien. Vi føler at vi der møter ein stengt dør hos psykiatrien, og  de skjuler seg bak personvernet, og er lite samarbeide  med  de nermeste pårørende., Dette synes vi er høyst kritikkverdig, og vil feirste å sende klage til fylkeslegen. 

Igjennom LPP er vi kjent med vilkårene i forhold til "samtykkeompetanse"  og  som bør tas omsyn til. Det er blitt nokså vanleg at pykisk syke vingler i forhold til dem eller  de som  ønsker å skal vera kontakt personer. Når det såes tvil  "skal" behandlere konsultere dette med pårørende" for å få en helhetsvurdering..

Anonymkode: d6f93...21b

Både vi som leser her og helsevesenet, ts, vet at psykisk syke (og fysisk syke) ofte følges av en «familie» med personer som er dem genetisk nære og psykisk til skade. Faktisk er «pårørende» en egen årsak til sykdom i mange tilfeller. At en ungdom vokser opp, flytter bort og så opplever bedring etter behandlingen kjent som «slippe å ha kontakt med mor og far» er et relativt kjent fenomen. 

Det at dere i familien tror at dere vet bedre enn den syke selv er et rødt flagg. Når noen sier «nei», ts, så spør du ikke hvorfor. Du ber ikke om en grunn. Du argumenterer ikke for et «ja». Du respekterer nei, uten videre mas og drama. Det finnes ingen andre måter å opptre på. Og ingen - absolutt ingen - har rett til å si du ikke kan si «nei» helt uten grunn. Så den syke kan og skal si «nei». Og om du velger å ikke respektere det? Da vet psykiatrien at du er til fare.

Anonymkode: 1812a...005

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet ditt? Hvis hen er over 18 år og ikke umyndiggjort på noe vis, hvor gammel mener du hen må være før hen får lov til å bestemme om dere skal ha innsikt i behandlingen eller ikkr? 25? 45? Hvem skal ta over den dagen dere foreldre dør? Hvem av dine nærmeste pårørende har tilgang på dine helsekontakter og evt behandlinger?

Jeg har selv folk jeg er glad i som jeg ikke vet om følger behandling som de burde, hva planen videre er, hvilke personer som er involvert og ikke. Jeg forsøker å vise at jeg er tilgjengelig dersom det er behov for det og ønsket. 

Hvordan tenker du det burde være dersom pasient ikke ønsker at behandlere har kontakt med pasientens familie?

Anonymkode: 27b46...06c

[AnonymBruker]

Dere skal klage på at de overholder loven om personvern? Dere ønsker altså at de skal bryte loven, og i tillegg tilliten til pasienten?

Jeg håper du er enig i det når det gjelder deg også, at du ikke skal ha rett til å bestemme over dine egne helseopplysninger, og at helsepersonell fritt kan spre dette til andre du ikke har samtykket til.

Anonymkode: 6f9b1...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har eit familie medlem som er hyppig innom psykiatrien, og er vel det ein kan omtale som svingdøråassient. Det som imidlertid er betenkeleg er at vi  som foreldre får har aldri noen info / kontaktet, og får ingen info fra psykiatrien. Vi føler at vi der møter ein stengt dør hos psykiatrien, og  de skjuler seg bak personvernet, og er lite samarbeide  med  de nermeste pårørende., Dette synes vi er høyst kritikkverdig, og vil feirste å sende klage til fylkeslegen. 

Igjennom LPP er vi kjent med vilkårene i forhold til "samtykkeompetanse"  og  som bør tas omsyn til. Det er blitt nokså vanleg at pykisk syke vingler i forhold til dem eller  de som  ønsker å skal vera kontakt personer. Når det såes tvil  "skal" behandlere konsultere dette med pårørende" for å få en helhetsvurdering..

Anonymkode: d6f93...21b

Nei, de skjuler seg ikke bak personvernet, de gjør jobben sin! Pasienten MÅ samtykke til samarbeid med pårørende, og hvilke pårørende. Om pasienten ikke ønsker at jeg som behandler samarbeider med pårørende, så kan jeg ikke det. Jeg kan ikke engang bekrefte at pasienten er pasient hos oss. Jeg bryter aldri taushetsplikten samme hvor mye pårørende presser på, men jeg kan gi informasjon på generelt grunnlag. Ikke mer enn det. 

Anonymkode: d381f...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg som pasient bestemmer selv om mine pårørende skal ha info om meg. Så kan de pårørende mene hva de vil om det.

Anonymkode: 94f20...a00

Akkurat det som er utfordringen,og som du kanskje ikkje helt forstår.

  Selvsagt bør  passient få  bestemme hvilke info. de pårørende skal få, oh han /hun er istand til å bedømme det.  Nå er  det ofte de pårørende som er det  nermeste nettverket rundt passienten når han /hun er ute av psykiatrisk avdeling. Samarbeid mellom psykiatrien og de pårørende er ofte "heilt avgjørende" for personer med psykiske lidelser.  

Blir ein råka av en fysisk sykdom tar oftest passienten selv kontakt med helsevesenet. Passienter m/ psykiske lidelser er det oftest en  pårørende eller noen i  nettverket som tar initiativet å får passienten under behandling. 

Blir eit familiemedlem innlagt ved eit sykehus gr. allvorleg  fysisk sykdom,ulukke o.l   og passienten er så syk han /hun ikkje kan gjøre rede for seg  så finnes det klare regler for hvem sykehuset skal forholde seg til. 

Anonymkode: d6f93...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nei, de skjuler seg ikke bak personvernet, de gjør jobben sin! Pasienten MÅ samtykke til samarbeid med pårørende, og hvilke pårørende. Om pasienten ikke ønsker at jeg som behandler samarbeider med pårørende, så kan jeg ikke det. Jeg kan ikke engang bekrefte at pasienten er pasient hos oss. Jeg bryter aldri taushetsplikten samme hvor mye pårørende presser på, men jeg kan gi informasjon på generelt grunnlag. Ikke mer enn det. 

Anonymkode: d381f...282

- Er behandler i tvil om en person er ssamtykkekompetent kan ikkje det automatisk medføre at passienten erkleres som det.

- Behandleren "skal" konsultere de pårørende for å danne seg eit et helhetsbilde av passienten " før" spørsmål om samtykkekompetanse avgjøres.  Psykisk syke kan "ta seg samani korte perioder /tidsrom og overbevise  leger om at de ikkje er syke

 

Reglene er klare, og det ein "her" bare må forholde seg til.   

Anonymkode: d6f93...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Akkurat det som er utfordringen,og som du kanskje ikkje helt forstår.

  Selvsagt bør  passient få  bestemme hvilke info. de pårørende skal få, oh han /hun er istand til å bedømme det.  Nå er  det ofte de pårørende som er det  nermeste nettverket rundt passienten når han /hun er ute av psykiatrisk avdeling. Samarbeid mellom psykiatrien og de pårørende er ofte "heilt avgjørende" for personer med psykiske lidelser.  

Blir ein råka av en fysisk sykdom tar oftest passienten selv kontakt med helsevesenet. Passienter m/ psykiske lidelser er det oftest en  pårørende eller noen i  nettverket som tar initiativet å får passienten under behandling. 

Blir eit familiemedlem innlagt ved eit sykehus gr. allvorleg  fysisk sykdom,ulukke o.l   og passienten er så syk han /hun ikkje kan gjøre rede for seg  så finnes det klare regler for hvem sykehuset skal forholde seg til. 

Anonymkode: d6f93...21b

Jeg forstår veldig godt at det skal mye til å miste samtykkekompetanse. Og det er det ikke pårørende som bestemmer men behandlende lege. Heldigvis.

Selv om jeg har en psykisk lidelse så er jeg ikke dum som det virker du tror.

Anonymkode: 94f20...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår veldig godt at det skal mye til å miste samtykkekompetanse. Og det er det ikke pårørende som bestemmer men behandlende lege. Heldigvis.

Selv om jeg har en psykisk lidelse så er jeg ikke dum som det virker du tror.

Anonymkode: 94f20...a00

Samtykkekompetanse handler ikkje om hvem behandlende lege bør vere.  

Samtykkekompetanse handler om hvem som skal få info. om passienten  fra avdelingen under innleggelse ved sykdom.  Pårørende skal m.a. sørge for at  passient får den oppfølgning han /hun trenger  når han / hun er så psykisk ubalanse at de ikkje kan ivareta seg selve.   

Anonymkode: d6f93...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Samtykkekompetanse handler ikkje om hvem behandlende lege bør vere.  

 

Anonymkode: d6f93...21b

Hæ? Hvem har sagt det?

Anonymkode: 94f20...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, de skjuler seg ikke bak personvernet, de gjør jobben sin! Pasienten MÅ samtykke til samarbeid med pårørende, og hvilke pårørende. Om pasienten ikke ønsker at jeg som behandler samarbeider med pårørende, så kan jeg ikke det. Jeg kan ikke engang bekrefte at pasienten er pasient hos oss. Jeg bryter aldri taushetsplikten samme hvor mye pårørende presser på, men jeg kan gi informasjon på generelt grunnlag. Ikke mer enn det. 

Anonymkode: d381f...282

Og behandler har selvsagt  ingen garantier for når psykisk syk person får tilbakefall, og  hvem har ansvaret her ?

Hvem har ansvaret for oppfølgning/ støtte av passient den dagen passienten blir skrevet utfra avdelingen ?

Samarbeid mellom passient, og nermeste  nettverk (pårørende )er heilt avgjørende og trivselen til, og det handler om å BRY SEG.

-  Det mangler ikkje på tillit til psykiatrien, men viktig å huske på at  mange har opplevd psykiske lidelser en eller flere ganger som har paraleller til  psykiske sykdom utan møte med psykiatrien.  Kanskje har psykiatrien noe å lære av hvordan desse menneskene har komt seg igjennom dem utan medisinsk ekpertimentering. 

 

Anonymkode: d6f93...21b