Er det på tide å gi opp håpet?

[AnonymBruker]

Hei, jeg egentlig er litt usikkert hva målet mitt er med å starte denne tråden, men velger å skrive likevel.

Kort oppsummert: jeg kom til Norge for noe par år siden sammen med partner, føler meg godt integrert, har god, stabilt og godt betalt jobb, klarte å få både norske og utenlandske venner og egentlig eneste jeg ønsket fra livet var å ha den kjedelig a4 liv som alle klager over, dvs mann og barn, på liten bygda jeg jobber.

Men da gikk alt i helvete, føler at universet jobber mot meg og at det aldri kommer å skje noe god i livet mitt igjen. Først visste det seg at jeg og mannen min kan ikke ha barn og at "skylden" ligger på min side. Det var flere år med prøverørsbehandling osv og i mellomtiden mannen min ble deprimert og sannsynligvis sluttet å elske meg. Nå i starten av året når vi skulle egentlig begynne prosessen med eggdonasjon han gjorde det slutt. Så nå sitter jeg - 35år gammel kvinne, uten familie på stedet, som er infertil men ønsker seg barn. Føler virkelig ikke at det finnes håp for meg, sånn logisk sett. Alle menn som vil ha barn skal ikke velge infertill kvinne (i tillegg føler at nordmenn vil generelt ikke ha utenlandsk kvinne). Å ha barn alene uten familie-nettverk det er uaktuelt siden jeg jobber turnus. Og jeg har veldig lyst til å dra tilbake til mitt land og spesielt til den lilleby jeg kommer fra.

Så følernå  at eneste sjanse for meg er å bare akseptere at jeg skal bli bare alene uten mann og jeg skal bare finne lykken i andre ting som så mange folk skriver på ulike forum. Men må ærlig si at jeg bare ser ikke meningen med andre ting. Jeg klarer ikke å nytte den single livet som mange andre (men kanskje det er ikke så rart for noen som var i nesten 15 års lenge forhold) og jeg føler det er så urettferdig at jeg må plutselig gi opp alt som jeg har ønsket meg.

Kan man finne glede i helt annet liv en man forestilte for seg selv? eller er det noen som synes det er fortsatt sjanse for meg å finne veien til dette livet jeg drømte om?

Anonymkode: bf6d1...6e4

[AnonymBruker]

Du skal ikke gi opp håpet. Det er ikke sikkert at du får egne barn, men ny mann, det får du ❤️

Sender deg noen gode tanker! 

Anonymkode: 38f69...aa8

[Skjold]

Det er hardt nå men mennesker venner seg til alt med tid. Lykkelighet er alltid innen rekkevidde.

Du kan ikke gi opp lykken med kjærligheten før du har prøvd heller, det finnes mange for deg der ute, men du må prøve.

Og kanskje adopsjon virker uaktuelt for deg nå, så kanskje du forandrer mening med tiden?

Du er bare 35, du har mye liv igjen å leve, ikke se på det med dommedagsbriller.

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt. 

Christina82, mod