Er mannen min kontrollerende?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei akkurat nå. Vi har en felleskonto som vi gir like mye til samtidig som vi deler på huslånet. Han betaler noe mer av det fordi han har dobbelt så høy lønn som meg.

Uansett. Hver gang jeg er på butikken så er han veldig nysgjerrig på hva jeg har kjøpt, noe som er greit nok. Men jeg begynner å føle at jeg vil skjule enkelte kjøp for han har reaksjoner eller kommentarer på det.

For å ta et lite eksempel som skjedde nå nettopp - jeg var på butikken, kjøpte fire øl, selv om jeg har noen i kjøleskapet (de er ment til noe spesifikt) og han begynner med en gang å klage. "Åh vi trenger jo ikke mer øl! Hvorfor kjøpte du øl?"

Dette virker kanskje lite men det er HVER gang. Og det er alltid så dramatisk, ikke noe rolig spørsmål. Det føles så ubehagelig og irriterende.

Og like etter dette skjedde så vasket jeg henda på kjøkkenet og han ga meg en skitten fille å tørke meg med så jeg ristet på hodet og tok tørkepapir som sto på benken. Og da, med samme klagestemmen - "hvorfor kaster du bort tørkepapir på sånt?"

Det er alltid en kommentar eller et spørsmål med klagestemme om noe. Jeg er mer laidback så jeg kommenterer ikke så mye av det han hele tiden gjør. Er dette normalt? 🥴

 

Anonymkode: db7da...2e3

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn en, men syns han er verre enn det. Om jeg kremter så spør han hva det er. Om jeg kikker en retning lurer han på hva jeg kikker på. Om jeg er litt fjern så skal han vite hva jeg tenker på. Om jeg er i et annet rom så lurer han på hva jeg gjør. Om jeg reiser meg opp så lurer han på hva jeg skal. Om jeg spør om han kan være hjemmet med barnet så skal han ha detaljert informasjon om hva jeg skal.

Jeg husker spesielt en gang jeg skulle på møte med jobben et stykke unna. Da måtte han ha snap på hvor jeg var. I blant så har jeg sagt feil, eller fått informasjonen fra jobben feil og når jeg forteller noe så sier han "det var ikke sånn du fortalte om møtet før du dro." Nei, vi fikk feil eller mer informasjon i ettertid. Så skal vi gå i detalj om det.

Men ja, kan forstå at du føler at hvert eneste steg du tar blir kontrollert på en eller annen måte. Prøv å prat sammen om hvordan det føles. Spør hvorfor han graver så veldig i dine ting og si at du ikke gidder det der mer  

Anonymkode: 275d9...df8

[AnonymBruker]

Mannen er familiens overhodet og bestemmer. Sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 11691...373

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mannen er familiens overhodet og bestemmer. Sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 11691...373

🤣🤣🤣🤣🤣🤣Den var god, not!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mannen er familiens overhodet og bestemmer. Sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 11691...373

Det du skriver der, strider i mot alt og alle innlegg skrevet her på Kvinneguiden av menn de siste par åra. Der står det at menn blir valgt bort og ikke har noe å si lenger, kvinner bestemmer alt. 

Så det du sier der, er forhistorisk og gammelt sludder.

Anonymkode: 2035b...861

[AnonymBruker]

høres ut som om han prøver å hinte litt om at du ikke tenker økonomisk. Tar hans penger for gitt (i og med at han tjener mer) 

Anonymkode: 5be6d...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det du skriver der, strider i mot alt og alle innlegg skrevet her på Kvinneguiden av menn de siste par åra. Der står det at menn blir valgt bort og ikke har noe å si lenger, kvinner bestemmer alt. 

Så det du sier der, er forhistorisk og gammelt sludder.

Anonymkode: 2035b...861

😂😂😂😂

Anonymkode: db7da...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så lei akkurat nå. Vi har en felleskonto som vi gir like mye til samtidig som vi deler på huslånet. Han betaler noe mer av det fordi han har dobbelt så høy lønn som meg.

Uansett. Hver gang jeg er på butikken så er han veldig nysgjerrig på hva jeg har kjøpt, noe som er greit nok. Men jeg begynner å føle at jeg vil skjule enkelte kjøp for han har reaksjoner eller kommentarer på det.

For å ta et lite eksempel som skjedde nå nettopp - jeg var på butikken, kjøpte fire øl, selv om jeg har noen i kjøleskapet (de er ment til noe spesifikt) og han begynner med en gang å klage. "Åh vi trenger jo ikke mer øl! Hvorfor kjøpte du øl?"

Dette virker kanskje lite men det er HVER gang. Og det er alltid så dramatisk, ikke noe rolig spørsmål. Det føles så ubehagelig og irriterende.

Og like etter dette skjedde så vasket jeg henda på kjøkkenet og han ga meg en skitten fille å tørke meg med så jeg ristet på hodet og tok tørkepapir som sto på benken. Og da, med samme klagestemmen - "hvorfor kaster du bort tørkepapir på sånt?"

Det er alltid en kommentar eller et spørsmål med klagestemme om noe. Jeg er mer laidback så jeg kommenterer ikke så mye av det han hele tiden gjør. Er dette normalt? 🥴

 

Anonymkode: db7da...2e3

Hadde jeg ikke funnet meg i! Dere setter inn felles penger på en konto , til felles ting, hva er problemet? At du kjøpte deg 4øl? Skal du ta det fra egen konto om du samtidig handler andre ting? Vi har aldri brydd oss om hvem som kjøper hva eller bruker hva. Så lenge alle utgifter blir betalt og vi har penger. 

Anonymkode: b1dfc...c0f

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen er familiens overhodet og bestemmer. Sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 11691...373

Tradisjonelt var der kvinnen som var økonomisjef. Men du har sikkert null peiling på det meste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en sånn en, men syns han er verre enn det. Om jeg kremter så spør han hva det er. Om jeg kikker en retning lurer han på hva jeg kikker på. Om jeg er litt fjern så skal han vite hva jeg tenker på. Om jeg er i et annet rom så lurer han på hva jeg gjør. Om jeg reiser meg opp så lurer han på hva jeg skal. Om jeg spør om han kan være hjemmet med barnet så skal han ha detaljert informasjon om hva jeg skal.

Jeg husker spesielt en gang jeg skulle på møte med jobben et stykke unna. Da måtte han ha snap på hvor jeg var. I blant så har jeg sagt feil, eller fått informasjonen fra jobben feil og når jeg forteller noe så sier han "det var ikke sånn du fortalte om møtet før du dro." Nei, vi fikk feil eller mer informasjon i ettertid. Så skal vi gå i detalj om det.

Men ja, kan forstå at du føler at hvert eneste steg du tar blir kontrollert på en eller annen måte. Prøv å prat sammen om hvordan det føles. Spør hvorfor han graver så veldig i dine ting og si at du ikke gidder det der mer  

Anonymkode: 275d9...df8

Men herregud. Hvorfor finner du deg i dette? 😅 hadde klikket for lengst. 

Anonymkode: 36d2f...b7a

[AnonymBruker]

Er han en gjerrigknark…?

Eller ‘bare’ fryktelig kontrollerende på fellesmidler brukes på?

 

Anonymkode: 0ba25...69f

[Fremmed fugl]

Mannen din har betydelige problemer.

Forholder deres har på grunn av dette problemer.

Hva har du tenkt å gjøre med det?

[AnonymBruker]

Det fremstår mer som dårlige vaner. Trolig noe han har lært av sine foreldre som «normaladferd» og så ikke tatt opp til evaluering og vraket. Det meste av slike rare vaner er våre foreldres vaner. Derfor bør vi som voksne ta alle våre foreldres vaner opp til vurdering. Og vrake de aller, aller fleste som idiotiske, irrasjonelle, tidkrevende eller direkte til skade.

 Sånn til ditt «problem»: snakk med han! Har du ikke munn? Si «Jeg har notert meg at du har for vane å bli sparsommelig på eller av og til over grensen til det jeg kan se på som irrasjonelt når det kommer til enkelte ting. For eksempel kan du finne på å bli irritert fordi det ikke spares på tørkepapir eller gjenbrukes skitne klær. Hvilken verdi finner du i det? Handler det om økonomi, tror du? Om vaner fra barndommen? Om miljø? Finner du glede i denne sparingen, eller er det mer en dårlig vane?» 

Og så antar jeg han svarer med sine betraktninger. Og så har dere en samtale om hvorfor han velger denne adferden. Når du - og han - fullt ut har forstått hva verdien av adferden ligger i - for han - så kan han vurdere om han ønsker fortsette med den. Og det står han fritt til. 

Deretter - og først når vanen i seg selv er vurdert - setter du ned foten for hans valg om å kommentere din adferd. For det at han finner verdi i å spare tørkepapir? Det er ikke relevant for deg. En partner har ikke rett til å forsøke endre den andre partnerens adferd. Og det går begge veier. Derfor er hans sparing hans valg. Og din sløsing ditt valg.

Men uten at dere er i stand til å ha denne typen reflekterende samtaler, ts, er dere ikke fungerende mennesker. Slike samtaler hører et fungerende liv til.

Anonymkode: 2fd0e...fc2

[AnonymBruker]

Spør ham hva dette egentlig handler om.
Om jeg skal gjette så gjetter jeg at han synes dere bruker for mye penger på dagligvarer. Da kan en god løsning være at dere setter dere ned sammen og setter opp et budsjett. Se da på gamle kvitteringer og beregn hvor mye dere bruker av ulike varer per uke eller per måned. 

Et annet tips er at dere informerer hverandre når dere handler inn til spesielle anledninger. Evt. skriver lapp "Denne steken er til selskap 29.august". Da unngår dere at den andre spiser opp varen du hadde kjøpt inn i god tid. 

Et siste tips er å tørke hendene på et eget håndhåndkle, det er mye mer miljøvennlig og mer økonomisk enn å bruke tørkepapir. Heng håndhåndkleet nær kjøkkenvasken, og så kan kopphåndkleet henge litt bortenfor, slik at man ikke tar feil av dem. 

Anonymkode: 8df89...46f

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en sånn en, men syns han er verre enn det. Om jeg kremter så spør han hva det er. Om jeg kikker en retning lurer han på hva jeg kikker på. Om jeg er litt fjern så skal han vite hva jeg tenker på. Om jeg er i et annet rom så lurer han på hva jeg gjør. Om jeg reiser meg opp så lurer han på hva jeg skal. Om jeg spør om han kan være hjemmet med barnet så skal han ha detaljert informasjon om hva jeg skal.

Jeg husker spesielt en gang jeg skulle på møte med jobben et stykke unna. Da måtte han ha snap på hvor jeg var. I blant så har jeg sagt feil, eller fått informasjonen fra jobben feil og når jeg forteller noe så sier han "det var ikke sånn du fortalte om møtet før du dro." Nei, vi fikk feil eller mer informasjon i ettertid. Så skal vi gå i detalj om det.

Men ja, kan forstå at du føler at hvert eneste steg du tar blir kontrollert på en eller annen måte. Prøv å prat sammen om hvordan det føles. Spør hvorfor han graver så veldig i dine ting og si at du ikke gidder det der mer  

Anonymkode: 275d9...df8

For din del så burde du slutte å fore ham med opplysninger. Du tilrettelegger bare for unotene hans når du spesifiserer.  

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen er familiens overhodet og bestemmer. Sånn har det alltid vært. 

Anonymkode: 11691...373

I Iran? 

[AnonymBruker]

Litt usikker på om han er kontrollerende,  eller har behov for kontroll... det er en lite forskjell der.

Har en mann som liker å ha kontroll. Ham har ikke egentlig kontroll på noen ting, for det er han ikke i stand til.  Men han kan pirke på enkelte ting han mener jeg gjør feil, fordi han gjør det annerledes enn han. Det jeg gjør er ikke feil,  men i hodet hans er det det. Mistenker bittelitt ocd. Fordi det stresser han. Det kan være feks at han mener jeg har vridd opp en fille feil. 

Han kan kjøpe feks en sjokolade. Tar jeg av den, blir han helt stressa. For den har han kontroll på. Kjøper jeg sjokolade,  kan han spise opp hele alene, og skjønner ikke om jeg da mener han kunne spart bittelitt til meg også. 

Så dette skjønte jeg tidlig. Og har nektet felles konto med han. Så her fordeler vi regnknger pg har separat økonomi.  Er den ene tom eller trenger et innkjøp spm ikke går opp samarbeider vi om det. Men hadde vi hatt felleskonto, så hadde han definitivt vært som din. En periode jeg tjente svært lite. Da måtte jeg be om penger til ting han ikke bruker, feks bind,  sjampo og balsam ol småtteri    innimellom.  Og da måtte han sjekke pris, og spørre om jeg kke kunne bruke mindre osv. Og jeg sløser ikke med det jeg har.  Noe han er flink til selv. 

Så vi har funnet et system,  der han bare ikke har noen form for oversikt over mitt. Jeg har stort settet på hans. Men jeg kommenterer ingenting, før det er på vei til å gå galt.  Han kan fort overforbruke.  Vi ar det sånn at vil ha se kontoene mine.  Kan han det. Men jeg sier ikke hva som står på min spare konto. For da finner han ut at vi trenger noe. Som vi ikke trenger. 

Han er ikke kontrollerende,  men liker å ha kontroll og ting på sin måte. Så vi har litt samtaler om hva som er ok å legge seg oppi og hva som ikke er det. Og han aksepterer det. Men da tåler jeg også at han er litt sur,  til han klarer å akseptere det. Er han da sur for lenge, så må jeg si fra. For da har han hengt seg litt for mye opp i noe. Han får ikke være sur i 3 dager for at han mener jeg vrir opp vadkefilla feil, feks. Men han kan få lov å sutre litt et par timer. Det er hans måte å takle det på. 

Så kanskje burde dere ikke ha en slik konto?

Anonymkode: 2a883...3a7