Prøver en siste gang: Noen som har god erfaring med å ringe en klarsynt?

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (12 timer siden):

Så kort og så fint kunne DU uttrykke deg! Det var det jeg tydeligvis måtte bruke fire millioner ord for å få sagt!

Haha, jepp, det å formulere meg konsist og med empati er en del av kunsten for min del 😁🔮hyggelig å få skryt for det! 

Anonymkode: ec3ed...590

[AnonymBruker]

Jeg falt visst helt av denne tråden og klarte ikke å henge med mer 😅 Fikk med meg at ei annen dame som spurte om å få lagt kort for seg er forelsket i en fyr, sånn jeg forstod det. Nå orker jeg ikke lese igjennom alt 😅 Selv ble jeg fadet ut av han fra Tinder som røyker.. Var vel delvis min skyld som ikke tok nok initiativ. Nå et det sånn at jeg har hatt en annen mann i tankene i mange måneder. Jeg er veldig betatt, men aner ikke om det kan bli noe ☺️ Så tiden får vise. Jeg skal absolutt ikke ringe en klarsynt, jeg skal la livet skje 🙋🏼‍♀️😅 

Ts 

Anonymkode: 908bb...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2023 den 23.33):

Jeg falt visst helt av denne tråden og klarte ikke å henge med mer 😅 Fikk med meg at ei annen dame som spurte om å få lagt kort for seg er forelsket i en fyr, sånn jeg forstod det. Nå orker jeg ikke lese igjennom alt 😅 Selv ble jeg fadet ut av han fra Tinder som røyker.. Var vel delvis min skyld som ikke tok nok initiativ. Nå et det sånn at jeg har hatt en annen mann i tankene i mange måneder. Jeg er veldig betatt, men aner ikke om det kan bli noe ☺️ Så tiden får vise. Jeg skal absolutt ikke ringe en klarsynt, jeg skal la livet skje 🙋🏼‍♀️😅 

Ts 

Anonymkode: 908bb...a22

Beklager så mye at jeg kuppet tråden din, ts❤️ Håper du får mannen du drømmer om🥰

 

Anonymkode: ef565...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2023 den 10.57):

Jeg vet dessverre ikke hvordan han vil forholde seg til deg, det jeg ser er at dere to som personer har potensiale for å få til et forhold. Men det krever av deg at du jobber gjennom den usikkerheten som oppstår i deg når han ikke responderer som du vil, eller så fort som du vil. Som personer er dere kompatible, men med noen ulikheter. Spørsmålet blir hva du velger å gjøre med det. Lar du frykten ta overhånd før det i det hele tatt har begynt ordentlig, eller vil du jobbe med usikkerhetene dine i den her skjøre startfasen og la ting få utfolde seg i det tempoet som er «naturlig» for dere begge? Mulig du må ha litt mer is i magen. Men valget er jo ditt. Du ønsker kanskje noen som er mer tydelig og rask på avtrekkeren. Men ingenting er sikkert her i livet og i relasjon med andre så må man la de være som de er også. 

Må bare si at jeg jobber hardt med meg selv her, for dette er virkelig vanskelig. Det du skrev her er virkelig spikeren på hodet! Selv om han tar initiativ til daglige sms’er, responderer han ikke sånn jeg ønsker. Han er fortsatt vennskapelig og hverdagslig i praten, selv to uker etter at jeg sa jeg var åpen for å utforske oss to (etter at han i første omgang hadde tatt initiativ). Jeg har prøvd å speile han litt, kommunisere på samme måte som han, late som alt er lett og løst, men så lenge han ikke gir meg litt mer, så tør jeg ikke åpne opp for å kjenne på mulige følelser. Vi skal sees til uken, og jeg er mer nervøs på en vond måte, enn på en spent måte, fordi jeg føler meg så utrygg på han nå og bare venter på avvisningen. Jeg jobber hardt med å ikke la han få se min usikkerhet, jeg skal ikke ødelegge dette før det har begynt, som du skrev. Jeg minner meg selv stadig på hva både du og Lawyam har skrevet. Men jeg vet ikke om jeg kan stå så lenge i dette, hvis han ikke gir meg noe å gå på snart. Jeg vet at jeg trenger en mann som er raus med fine ord og kjærlighet, en som får meg til å føle meg trygg på at han vil ha meg, og som dermed gjør meg glad og trygg i relasjonen. Hvis ikke stenger jeg av og setter opp veggene. Siden dette er en venn i utgangspunktet, er det ekstra vanskelig. Nå vet ikke jeg hvordan han er som kjæreste, siden han på dette stadiet sikkert er veldig usikker på oss to. Det kan jo hende han vil være den jeg trenger, bare han finner ut hva han vil. Men det kan også hende at han ikke er så flink med fine ord og kjærlig oppmerksomhet. Jeg føler samtalene våre på sms stort sett er enveis, jeg som engasjerer meg i det han driver med.. Men jeg vet jeg må orke å stå i dette litt til, for å være sikker på at jeg ikke ødelegger noe. Om du skulle få opp noe mer ang situasjonen, så del gjerne, det hadde jeg satt stor pris på❤️
 

Ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: ef565...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Må bare si at jeg jobber hardt med meg selv her, for dette er virkelig vanskelig. Det du skrev her er virkelig spikeren på hodet! Selv om han tar initiativ til daglige sms’er, responderer han ikke sånn jeg ønsker. Han er fortsatt vennskapelig og hverdagslig i praten, selv to uker etter at jeg sa jeg var åpen for å utforske oss to (etter at han i første omgang hadde tatt initiativ). Jeg har prøvd å speile han litt, kommunisere på samme måte som han, late som alt er lett og løst, men så lenge han ikke gir meg litt mer, så tør jeg ikke åpne opp for å kjenne på mulige følelser. Vi skal sees til uken, og jeg er mer nervøs på en vond måte, enn på en spent måte, fordi jeg føler meg så utrygg på han nå og bare venter på avvisningen. Jeg jobber hardt med å ikke la han få se min usikkerhet, jeg skal ikke ødelegge dette før det har begynt, som du skrev. Jeg minner meg selv stadig på hva både du og Lawyam har skrevet. Men jeg vet ikke om jeg kan stå så lenge i dette, hvis han ikke gir meg noe å gå på snart. Jeg vet at jeg trenger en mann som er raus med fine ord og kjærlighet, en som får meg til å føle meg trygg på at han vil ha meg, og som dermed gjør meg glad og trygg i relasjonen. Hvis ikke stenger jeg av og setter opp veggene. Siden dette er en venn i utgangspunktet, er det ekstra vanskelig. Nå vet ikke jeg hvordan han er som kjæreste, siden han på dette stadiet sikkert er veldig usikker på oss to. Det kan jo hende han vil være den jeg trenger, bare han finner ut hva han vil. Men det kan også hende at han ikke er så flink med fine ord og kjærlig oppmerksomhet. Jeg føler samtalene våre på sms stort sett er enveis, jeg som engasjerer meg i det han driver med.. Men jeg vet jeg må orke å stå i dette litt til, for å være sikker på at jeg ikke ødelegger noe. Om du skulle få opp noe mer ang situasjonen, så del gjerne, det hadde jeg satt stor pris på❤️
 

Ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: ef565...482

Du har to alternativer i måten du forholder deg til dette på. Det ene er å se på det som at han ikke gir deg det du trenger i form av bekreftelser og framstøt - for slik føles det jo. Problemet med den måten å tenke på, er at du gir fra deg «makta» og lar det være opp til han om du føler deg bra eller trygg eller urolig og verdiløs. Den andre måten er å beholde «makta», og da kan du tenke at det som oppstår i deg av usikkerhet og uro er ditt ansvar. Det er noe du må jobbe med, kjenne på og finne ut av. Det er ikke han som får deg til å føle alt dette, det er noe som oppstår i deg og som stammer fra noe i deg. Han trigger det kanskje, men det er ikke han som får deg til å føle det, det lå allerede i deg. Prøv å nøste opp i hvor det egentlig kommer fra. Jeg gjetter fra tidligere opplevelser med en eller begge av dine foreldre som ikke ga deg nok trygghet og kjærlighet. Jeg ser hjertet ditt som et slags svart hull som aldri kan bli metta utenfra av bekreftelse og kjærlighet. Dette er symbolsk altså, det er så klart ikke noe galt med hjertet ditt, men at du har et tomrom i deg fra din barndom og som nå gjør at ingenting utenfra er nok for å få deg til å føle deg elska og ønska og bra nok. 
 

Jeg tror dette er noe som generelt hindrer deg fra å oppleve kjærlighet. For å snu det må du se på det ubehaget som oppstår i deg som en mulighet til å bearbeide det. Hver gang du kjenner usikkerheten komme må du tenke at dette er jammen bra at kommer opp, slik at jeg kan virkelig kjenne på det og komme meg videre fra det. Bygg trygghet i deg selv. 
 

Jeg føler med deg! Har vært der selv ❤️

Anonymkode: ec3ed...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du har to alternativer i måten du forholder deg til dette på. Det ene er å se på det som at han ikke gir deg det du trenger i form av bekreftelser og framstøt - for slik føles det jo. Problemet med den måten å tenke på, er at du gir fra deg «makta» og lar det være opp til han om du føler deg bra eller trygg eller urolig og verdiløs. Den andre måten er å beholde «makta», og da kan du tenke at det som oppstår i deg av usikkerhet og uro er ditt ansvar. Det er noe du må jobbe med, kjenne på og finne ut av. Det er ikke han som får deg til å føle alt dette, det er noe som oppstår i deg og som stammer fra noe i deg. Han trigger det kanskje, men det er ikke han som får deg til å føle det, det lå allerede i deg. Prøv å nøste opp i hvor det egentlig kommer fra. Jeg gjetter fra tidligere opplevelser med en eller begge av dine foreldre som ikke ga deg nok trygghet og kjærlighet. Jeg ser hjertet ditt som et slags svart hull som aldri kan bli metta utenfra av bekreftelse og kjærlighet. Dette er symbolsk altså, det er så klart ikke noe galt med hjertet ditt, men at du har et tomrom i deg fra din barndom og som nå gjør at ingenting utenfra er nok for å få deg til å føle deg elska og ønska og bra nok. 
 

Jeg tror dette er noe som generelt hindrer deg fra å oppleve kjærlighet. For å snu det må du se på det ubehaget som oppstår i deg som en mulighet til å bearbeide det. Hver gang du kjenner usikkerheten komme må du tenke at dette er jammen bra at kommer opp, slik at jeg kan virkelig kjenne på det og komme meg videre fra det. Bygg trygghet i deg selv. 
 

Jeg føler med deg! Har vært der selv ❤️

Anonymkode: ec3ed...590

Wow! Dette var sterkt! Jeg sitter her med tårer i øynene! Du har selvfølgelig helt rett i alt du skriver. Jeg vet det jo egentlig innerst inne, for jeg har jobbet en del med meg selv de siste årene. Foreldrene mine gjorde så godt de kunne, og var bra på mye, men de var ikke flinke til å lytte til mine tanker og følelser, og heller ikke til å gi respons på det jeg delte. Jeg holdt derfor følelsene for meg selv, lukket meg inne og beskyttet meg selv. Og jeg hadde mange følelser som var vanskelige, da jeg er en veldig sensitiv person. Dette har ført til mye utrygghet, akkurat som du sier. Mitt forrige forhold fikk en lettere start, for han overøste meg med kjærlighet og fine ord fra starten, og jeg følte at han var oppriktig. Jeg følte meg trygg med en gang, og turte derfor å åpne opp for kjærligheten. Det forholdet var feil i lengden på flere måter, og det er helt over nå, men jeg nevner det bare til sammenligning. Du har jo også helt rett i at disse vanskelige følelsene jeg kjenner på nå, all denne frykten og usikkerheten, det må kjennes på og få komme til overflaten for at jeg skal kunne komme videre. Jeg håper virkelig jeg klarer å komme videre fra dette. Jeg kan føle på usikkerhet rundt andre nye relasjoner også, vennskapelige, jeg kan føle at jeg sier så mye dumt, og jeg kan kjenne på frykten for at de ikke liker meg. Det har vært tryggest å holde seg for seg selv, eller sammen med de få jeg kjenner veldig godt, men jeg øver meg nå på å tørre å tro på at andre kan like meg, eller enda viktigere, at jeg skal lære meg å tenke at det ikke gjør noe om andre ikke liker meg. Men en såpass stor trygghet i meg selv ligger nok langt frem i tid.
 

Tusen takk for pep-talken! Du skriver at du har vært der selv også, klarte du å finne tryggheten i deg selv? ❤️

Anonymkode: ef565...482

[AnonymBruker]

Dere klarsynte, det er noen jeg gjerne vil prate med. Kan dere fortelle meg hva vedkommende har å si?

Anonymkode: b242f...57b

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Wow! Dette var sterkt! Jeg sitter her med tårer i øynene! Du har selvfølgelig helt rett i alt du skriver. Jeg vet det jo egentlig innerst inne, for jeg har jobbet en del med meg selv de siste årene. Foreldrene mine gjorde så godt de kunne, og var bra på mye, men de var ikke flinke til å lytte til mine tanker og følelser, og heller ikke til å gi respons på det jeg delte. Jeg holdt derfor følelsene for meg selv, lukket meg inne og beskyttet meg selv. Og jeg hadde mange følelser som var vanskelige, da jeg er en veldig sensitiv person. Dette har ført til mye utrygghet, akkurat som du sier. Mitt forrige forhold fikk en lettere start, for han overøste meg med kjærlighet og fine ord fra starten, og jeg følte at han var oppriktig. Jeg følte meg trygg med en gang, og turte derfor å åpne opp for kjærligheten. Det forholdet var feil i lengden på flere måter, og det er helt over nå, men jeg nevner det bare til sammenligning. Du har jo også helt rett i at disse vanskelige følelsene jeg kjenner på nå, all denne frykten og usikkerheten, det må kjennes på og få komme til overflaten for at jeg skal kunne komme videre. Jeg håper virkelig jeg klarer å komme videre fra dette. Jeg kan føle på usikkerhet rundt andre nye relasjoner også, vennskapelige, jeg kan føle at jeg sier så mye dumt, og jeg kan kjenne på frykten for at de ikke liker meg. Det har vært tryggest å holde seg for seg selv, eller sammen med de få jeg kjenner veldig godt, men jeg øver meg nå på å tørre å tro på at andre kan like meg, eller enda viktigere, at jeg skal lære meg å tenke at det ikke gjør noe om andre ikke liker meg. Men en såpass stor trygghet i meg selv ligger nok langt frem i tid.
 

Tusen takk for pep-talken! Du skriver at du har vært der selv også, klarte du å finne tryggheten i deg selv? ❤️

Anonymkode: ef565...482

Bare så det er sagt 'VI likte deg' så du ER meget 'likbar', men vi så den frykten din og du må bare finne ut at den IKKE er din venn, men din største uvenn. Din uvenn har lurt deg lenge nok og innbilt deg du trenger den, men; nei! Den stiller seg foran deg og vil ha oppmerksomheten til andre så du ikke får vist deg og så må de ta kampen med uvennen din før de endelig treffer deg.... (billedlig talt). Når du innser at du ER GOD NOK så sitter du ikke lengre og har lange samtaler med fienden din. Når den vil på besøk; jag den ut og snu deg  og snakk med Frk Godt Selvbilde heller. Hun er rå! Klem  

Endret 5. august 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (33 minutter siden):

Bare så det er sagt 'VI likte deg', men vi så den frykten din og du må bare finne ut at den IKKE er din venn, men din største uvenn. Din uvenn har lurt deg lenge nok og innbilt deg du trenger den, men; nei! Den stiller seg foran deg og vil ha oppmerksomheten til andre så du ikke får vist deg og så må de ta kampen med uvennen din før de endelig treffer deg.... (billedlig talt). Når du innser at du ER GOD NOK så sitter du ikke lengre og har lange samtaler med fienden din. Når den vil på besøk; jag den ut og snu deg  og snakk med Frk Godt Selvbilde heller. Hun er rå! Klem  

Tusen takk for et godt bilde og oppmuntrende ord! Jeg skal øve meg på dette. Den frykten har ødelagt så mye for meg, på alle arenaer! På tiden å kaste den uvennen ut døra.. Nå skal jeg prøve mitt beste på å gå inn i dette neste møtet med denne mannen uten den frykten, og skulle den dukke opp skal jeg stadig minne meg selv på at det ikke er denne mannen som gjør noe for å skape den frykten, men rett og slett meg selv. Takker så mye for god hjelp❤️

Anonymkode: ef565...482

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk for et godt bilde og oppmuntrende ord! Jeg skal øve meg på dette. Den frykten har ødelagt så mye for meg, på alle arenaer! På tiden å kaste den uvennen ut døra.. Nå skal jeg prøve mitt beste på å gå inn i dette neste møtet med denne mannen uten den frykten, og skulle den dukke opp skal jeg stadig minne meg selv på at det ikke er denne mannen som gjør noe for å skape den frykten, men rett og slett meg selv. Takker så mye for god hjelp❤️

Anonymkode: ef565...482

Ja, når noen oppfører seg dårlig er det jo bare å vike fra personen - hvis det skremmende kommer fra DEM - for da ser du det - men skill mellom din frykt og det fryktelige om det går an å si det på den måten.  

Endret 6. august 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Wow! Dette var sterkt! Jeg sitter her med tårer i øynene! Du har selvfølgelig helt rett i alt du skriver. Jeg vet det jo egentlig innerst inne, for jeg har jobbet en del med meg selv de siste årene. Foreldrene mine gjorde så godt de kunne, og var bra på mye, men de var ikke flinke til å lytte til mine tanker og følelser, og heller ikke til å gi respons på det jeg delte. Jeg holdt derfor følelsene for meg selv, lukket meg inne og beskyttet meg selv. Og jeg hadde mange følelser som var vanskelige, da jeg er en veldig sensitiv person. Dette har ført til mye utrygghet, akkurat som du sier. Mitt forrige forhold fikk en lettere start, for han overøste meg med kjærlighet og fine ord fra starten, og jeg følte at han var oppriktig. Jeg følte meg trygg med en gang, og turte derfor å åpne opp for kjærligheten. Det forholdet var feil i lengden på flere måter, og det er helt over nå, men jeg nevner det bare til sammenligning. Du har jo også helt rett i at disse vanskelige følelsene jeg kjenner på nå, all denne frykten og usikkerheten, det må kjennes på og få komme til overflaten for at jeg skal kunne komme videre. Jeg håper virkelig jeg klarer å komme videre fra dette. Jeg kan føle på usikkerhet rundt andre nye relasjoner også, vennskapelige, jeg kan føle at jeg sier så mye dumt, og jeg kan kjenne på frykten for at de ikke liker meg. Det har vært tryggest å holde seg for seg selv, eller sammen med de få jeg kjenner veldig godt, men jeg øver meg nå på å tørre å tro på at andre kan like meg, eller enda viktigere, at jeg skal lære meg å tenke at det ikke gjør noe om andre ikke liker meg. Men en såpass stor trygghet i meg selv ligger nok langt frem i tid.
 

Tusen takk for pep-talken! Du skriver at du har vært der selv også, klarte du å finne tryggheten i deg selv? ❤️

Anonymkode: ef565...482

Ja, mer og mer i alle fall. De siste årene har jeg hatt en intens periode med å bearbeide traumer og alt som står mellom meg og det å ta inn verden slik den er, om jeg kan si det slik. Det har gitt meg tilgang til å bruke mine klarsynte evner men også gitt meg tryggheten til å føle kjærlighet fra min partner uten all den frykten og de engstelige tankene som tidligere dukka opp veldig ofte. Nå trigges de greiene der ytterst sjelden, og i 99% av tilfellene klarer jeg å se det for hva det er og gi meg selv hva jeg trenger i stedet for å ta det ut på min partner. Så det går an! Men det er en prosess som hele tiden pågår. 

Anonymkode: ec3ed...590

[Hoia]

Mener du "spåkoner" som sitter med øretelefoner i et sykehus-nett? Typisk forskjellige folk som har det å lytte i taket hos andre som en bi-jobb. Klart de kan spå om daten var vellykket, om den eller den liker deg eller ikke? Det er en gruppe mennesker som er i denne tak-settingen? Og de spleiser også folk mot hverandre, som en garanti? Fordi noen har en fot i sykehus-sfære grunnet permanente tilstander? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 12.56):

Ja, mer og mer i alle fall. De siste årene har jeg hatt en intens periode med å bearbeide traumer og alt som står mellom meg og det å ta inn verden slik den er, om jeg kan si det slik. Det har gitt meg tilgang til å bruke mine klarsynte evner men også gitt meg tryggheten til å føle kjærlighet fra min partner uten all den frykten og de engstelige tankene som tidligere dukka opp veldig ofte. Nå trigges de greiene der ytterst sjelden, og i 99% av tilfellene klarer jeg å se det for hva det er og gi meg selv hva jeg trenger i stedet for å ta det ut på min partner. Så det går an! Men det er en prosess som hele tiden pågår. 

Anonymkode: ec3ed...590

Fascinerende! Det høres ut som du har vært, og er i en sterk ascension-prosess, det som mage åndelige veiledere snakker mye om på sosiale medier, hvor man skal møte sine traumer og frykter, erfare og kjenne på alt av følelser, for å øke sitt bevissthetsnivå og vokse som sjeler. Kort fortalt. Men noe sier meg at du kjenner til dette allerede😊 Jeg føler selv at jeg også har vært, og er i en lang ascension-prosess, med langvarige smertetilstander og andre utfordringer, og hvor mye gamle følelser og traumer skal renskes opp i, for at vi skal bli tryggere i oss selv, og kunne ta imot kjærlighet fra både andre og oss selv, osv osv. Derfor kommer mye gammelt skrot opp, for at man skal kjenne på det og bearbeide. Denne utryggheten jeg har snakket om her, i forbindelse med denne mannen, er en liten del av alt jeg skal kjenne på og bearbeide, og jeg er overbevist om at både du og Lawyam var ment til å hjelpe meg et stykke videre på veien😊 Men jeg kjenner at veien er lang, så dette tar nok tid😆 Det er forsåvidt ikke så rart at man blir usikker når man har sterkere følelser for en mann enn han har tilbake, når mannen går så forsiktig frem at trenger så mye tid til å tenke. Da er det veldig lett å tenke at han ikke et interessert, og det er en vond og vanskelig tanke. Men jeg står i det og prøver å kjenne på alt av følelser, erfare dette og utfordre meg selv, selvfølgelig helt uten å dra han inn i min usikre verden og tankemylder😄 Godt å høre at du har kommet så langt på vei med alt dette, og kjenner på en mye større trygghet❤️

Anonymkode: ef565...482

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (På 6.8.2023 den 2.37):

Ja, når noen oppfører seg dårlig er det jo bare å vike fra personen - hvis det skremmende kommer fra DEM - for da ser du det - men skill mellom din frykt og det fryktelige om det går an å si det på den måten.  

Ja det er klart man må vike fra mennesker som behandler en dårlig. Men i denne situasjonen, og sikkert i mange andres lignende situasjoner, så er det jo ofte snakk om en helt annen usikkerhet som gjør det skremmende, ens egen usikkerhet og frykt for å bli avvist, for å ikke bli møtt på en sånn måte man trenger å bli møtt på når man deler noe personlig med en mann man har følelser for, osv osv. Og det er skremmende. Men som du sier, dette er min frykt, det er ingenting galt han har gjort😊 Også får jeg vel kjenne etter hvor lenge jeg orker å stå i denne usikkerheten da, hvis dette ikke skulle utvikle seg noe i positiv retning på lang tid. 

Anonymkode: ef565...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Fascinerende! Det høres ut som du har vært, og er i en sterk ascension-prosess, det som mage åndelige veiledere snakker mye om på sosiale medier, hvor man skal møte sine traumer og frykter, erfare og kjenne på alt av følelser, for å øke sitt bevissthetsnivå og vokse som sjeler. Kort fortalt. Men noe sier meg at du kjenner til dette allerede😊 Jeg føler selv at jeg også har vært, og er i en lang ascension-prosess, med langvarige smertetilstander og andre utfordringer, og hvor mye gamle følelser og traumer skal renskes opp i, for at vi skal bli tryggere i oss selv, og kunne ta imot kjærlighet fra både andre og oss selv, osv osv. Derfor kommer mye gammelt skrot opp, for at man skal kjenne på det og bearbeide. Denne utryggheten jeg har snakket om her, i forbindelse med denne mannen, er en liten del av alt jeg skal kjenne på og bearbeide, og jeg er overbevist om at både du og Lawyam var ment til å hjelpe meg et stykke videre på veien😊 Men jeg kjenner at veien er lang, så dette tar nok tid😆 Det er forsåvidt ikke så rart at man blir usikker når man har sterkere følelser for en mann enn han har tilbake, når mannen går så forsiktig frem at trenger så mye tid til å tenke. Da er det veldig lett å tenke at han ikke et interessert, og det er en vond og vanskelig tanke. Men jeg står i det og prøver å kjenne på alt av følelser, erfare dette og utfordre meg selv, selvfølgelig helt uten å dra han inn i min usikre verden og tankemylder😄 Godt å høre at du har kommet så langt på vei med alt dette, og kjenner på en mye større trygghet❤️

Anonymkode: ef565...482

 

(Skriver fra PC, så annen anonymkode igjen her...)

 

Ja, det er vel en slags ascension prosess. Leste litt om det nå. Har til nå kalt det ego-død, ut fra hva som har kommet til meg av informasjon som har hjulpet meg å forstå. Det har vært fryktelig tungt og er fremdeles det. Med en gang jeg skrev til deg at jeg nå har kommet forbi den her utryggheten på min partner og at jeg i 99% av tilfellene klarer å ikke ta det ut på han, kom det en test på det. Merkelige greier... Jeg klarte å ikke ta det ut på han, stakkars, men jeg hadde en tre timers lang kjøretur i dag hvor jeg bare satt og gråt og tenkte alt det jeg egentlig hadde lyst til å si i situasjonen som trigga det her. Puh... Det er ikke lett!

Men vi får holde ut og forsøke så godt vi kan å lære av det som dukker opp i livene våre. Alt som skjer oss er speil som viser hvor arbeidet vårt ligger. Jeg følte meg sykt flink i stad når jeg hadde slutta å gråte og sendte et lite takk til min partner i tankene for at han med en ubetenksom kommentar viste meg hva jeg trengte å jobbe meg gjennom i meg selv. Ikke alltid jeg er så flink! Men i dag var jeg det. Man får samle de seierne man har  

 

 

(Og til TS, sorry altså, vi har kuppa tråden din skikkelig!!)

Anonymkode: ec3ed...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2023 den 22.26):

 

(Skriver fra PC, så annen anonymkode igjen her...)

 

Ja, det er vel en slags ascension prosess. Leste litt om det nå. Har til nå kalt det ego-død, ut fra hva som har kommet til meg av informasjon som har hjulpet meg å forstå. Det har vært fryktelig tungt og er fremdeles det. Med en gang jeg skrev til deg at jeg nå har kommet forbi den her utryggheten på min partner og at jeg i 99% av tilfellene klarer å ikke ta det ut på han, kom det en test på det. Merkelige greier... Jeg klarte å ikke ta det ut på han, stakkars, men jeg hadde en tre timers lang kjøretur i dag hvor jeg bare satt og gråt og tenkte alt det jeg egentlig hadde lyst til å si i situasjonen som trigga det her. Puh... Det er ikke lett!

Men vi får holde ut og forsøke så godt vi kan å lære av det som dukker opp i livene våre. Alt som skjer oss er speil som viser hvor arbeidet vårt ligger. Jeg følte meg sykt flink i stad når jeg hadde slutta å gråte og sendte et lite takk til min partner i tankene for at han med en ubetenksom kommentar viste meg hva jeg trengte å jobbe meg gjennom i meg selv. Ikke alltid jeg er så flink! Men i dag var jeg det. Man får samle de seierne man har  

 

 

(Og til TS, sorry altså, vi har kuppa tråden din skikkelig!!)

Anonymkode: ec3ed...590

Så flink du var å håndtere den situasjonen som oppstod i går! Det er forferdelig vondt å ha det sånn du hadde det de timene du var ute og kjørte bil og gråt, men jeg tror du håndterte det på helt riktig måte, for det jeg har lært så langt ang traumer og lignende som skal bearbeides, er at man virkelig skal kjenne på følelsene som dukker opp, la de få slippe til skikkelig, for deretter blir de forløst. Også skjer det samme igjen og igjen fordi man ikke har forløst det aktuelle traumet godt nok de tidligere gangene. Jeg syns du skal klappe deg selv på skuldra for hvordan du valgte å stå i dette mens det pågikk❤️
 

Anbefaler å følge bl.a Håkon Sletnes- new earth lightworker, på Facebook. Han skriver mye om dette, og nå for under en time siden, la han ut et innlegg hvor han faktisk bruker begrepet «egodød», fascinerende at jeg leste at du skrev der begrepet først😊

Anonymkode: ef565...482

[Rotemor]

Lawyam skrev (På 25.7.2023 den 20.19):

Jeg har, men problemet er at hvem du spør avhenger av hva den du spurte ville ha ut av det og hvem du er.

Hvis du vil bli veiledet ordenlig og ærlig ser du etter hvem som har lengst fartstid. De står støtt og behøver ikke hurrarop og tør være ærlig selv om de risikerer en sur kunde i ny og ne.

De fleste klarsynte jobber for halvparten av det de kunne fått hvis de hadde kvalifikasjoner til å 'eie' linje så spør deg hvorfor de ikke har det der de reklamerer for alle sine guddommelige evner. Vet de ikke at de har halv lønn eller var det det de måtte nøye seg med?  Det spåselskapet krever av deg som kunde er ikke det de betaler den 'klarsynte'. De krever at du betaler for at de skal kunne pøse ut reklame for at spådamene får telefoner, men det finnes steder hvor spådamene må ha evner for å få telefoner også.

 

🙄

Nei, det finnes ikke steder det spådamer må ha evner…

[Lawyam]

Rotemor skrev (44 minutter siden):

🙄

Nei, det finnes ikke steder det spådamer må ha evner…

Foreslår du ringer/skriver rundt og sjekker hvem som får mest betalt og hva det krever for å få den betalingen og få linje. Vi kan fortsette samtalen når du uttale deg på basis av noe annet enn bare uvitenhet om bransjen som helhet og din viten kun om bransjens bakside.

Endret 9. august 2023 av Lawyam

[Rotemor]

Lawyam skrev (13 minutter siden):

Foreslår du ringer/skriver rundt og sjekker hvem som får mest betalt og hva det krever for å få den betalingen og få linje. Vi kan fortsette samtalen når du uttale deg på basis av noe annet enn bare uvitenhet om bransjen som helhet og din viten kun om bransjens bakside.

Poengene flyr over hode på deg igjen.

Hint: Spåkone…(ikke penger)

Endret 9. august 2023 av Rotemor

[Lawyam]

Rotemor skrev (1 time siden):

Poengene flyr over hode på deg igjen.

Hint: Spåkone…(ikke penger)

Jeg forstår ikke hvordan du tenker. Det finnes ingen spåkoner som tvinger noen å ringe eller bestemmer hvor lenge du skal holde linjen og heller ingen spåkoner som kan nekte deg å ringe til mange andre også slik at du går konkurs om du er dum nok, men det holder ikke i retten å skylde på en hel bransje når det er den som ringer som velger hvor mye den vil bruke og IKKE de som har fortalt deg på forhånd at det koster. Det tilskrives ansvarsfraskrivelse alene.