Hvorfor føles det umulig å få seg ny kjæreste etter et brudd?

[AnonymBruker]

Hvorfor føles det sånn? 
Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 7d01a...e93

[AnonymBruker]

Fordi du ikke har godtatt bruddet og smerten som kommer ved det. Hodet ditt ser på deg som opptatt og kjæreste med den andre personen. Mange føler det sånn den første tida.

Anonymkode: 768f6...257

[Gjest Sprite]

Føler det sånn enda. 1.5 år singel.

Hjelper ikke på at man ikke treffer noen,og de man treffer er så utelukka så det går an å få det.

Den ene ubrukelige etter den andre. For all del. Ikke skaff deg Tinder. Mista troen på den mannlige rase.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi du ikke har godtatt bruddet og smerten som kommer ved det. Hodet ditt ser på deg som opptatt og kjæreste med den andre personen. Mange føler det sånn den første tida.

Anonymkode: 768f6...257

Men hva er den første tida? Gått nesten et år. Har det da skjedd noe feil i sørgeprosessen? 

Anonymkode: 7d01a...e93

[AnonymBruker]

Tror det føles slik fordi man har brukt så mye tid på å bygge opp forholdet. Så var det bare "bortkastet". Og så tenker man på risikoen for at det skjer igjen.. Men følelsen går over etter hvert. 

Jeg tenkte i nesten 2 år at dette gidder jeg ikke en ny runde med. Men så plutselig dukket det opp en fyr som jeg så for meg en fremtid med. Og så virket det plutselig verdt risikoen igjen.

Anonymkode: 1d461...4e7

[AnonymBruker]

Man kan ikke se for seg fremtiden, og arbeidet lagt for å skape et forhold. Ofte det man planlegger om fremtiden blir noe helt annet enn det man antok. Derfor ved brudd, sorgprosess eventuelt dating senere som ikke går så bra i ettertid er det ikke overasskende at man har slike følelser eller tanker.

Man må bare hoppe i det og bli kjent med folk, så kommer det trolig av seg selv. Ha åpent sinn og være imøtekommende uansett hvem det er. Etter en stygg brudd og uutholdende kjærlighetssorg endte opp med kollega 1.5 år senere som jeg ikke så for meg skulle utvikle seg til noe seriøst, og det er på grunn av tankegangen "hvorfor ikke?" når det var spørsmål og kaffe eller å finne på noe. Nå er vi samboere. Kunne ikke se for meg det, men slik ble det og det er ganske flott. 

Anonymkode: dfe0c...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hva er den første tida? Gått nesten et år. Har det da skjedd noe feil i sørgeprosessen? 

Anonymkode: 7d01a...e93

Folk sørger ulikt. Søstera mi brukte 2 år på å bli klar. Jeg brukte 2 mnd.

Anonymkode: 768f6...257

[Gjest Msramkins]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hva er den første tida? Gått nesten et år. Har det da skjedd noe feil i sørgeprosessen? 

Anonymkode: 7d01a...e93

Dette er individuelt, og det fins nok ingen fasit. Plutselig en dag begynner man bare å føle seg bedre og bedre, og da er man over kneika… Stor klem til deg. 

[Hjelpsom]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Tror det føles slik fordi man har brukt så mye tid på å bygge opp forholdet. Så var det bare "bortkastet". Og så tenker man på risikoen for at det skjer igjen.. Men følelsen går over etter hvert. 

Samme tenker jeg, mange av oss satset alt og var dypt dedikert, ja kanskje tilgitt mange svik og da ende opp dumpet får en til å føles seg dum og miste all tillit til det motsatte kjønn. Alt føles fordømt bortkastet, man føler at personen har stjålet dine beste år.
Ja det går over, det er gått 8 mnd for meg, og nå føler jeg bare synd på hun som gikk og synd på eventuell ny partner hun får og vårt felles barn. 

[AnonymBruker]

Legg fra deg tanken om at det er umulig, fokuser heller på å ha det bra med deg selv, jaja klisje, men det stemmer. Jeg ble singel for over ett år siden, var jeg som gjorde det slutt og var mentalt ferdig med han lenge før bruddet. Men jeg merket at jeg higet etter en ny mann, rundet Tinder flere ganger. Var på noen dates men ingen var «bra nok» for meg. Bestemte meg for å fokusere på meg selv. Mye selvpleie og begynte å trene. Etterhvert begynte jeg å gå på fjellet, å jeg merket at behovet for en mann ble mindre og mindre, jeg begynte å trivest med å være alene. På den tiden var jeg sjeldent på Tinder, men en dag var jeg innom. En som hadde skrevet til meg, jeg tenkte at jeg kunne jo bare møte han for å få meg ett ligg, det ligge utviklet seg å nå er vi kjærester. 

Anonymkode: 445e2...325