Et følelsesmessig vrak.

[AnonymBruker]

Jeg er så dum… Det siste året har jeg tilbrakt mange timer flere dager i uken med en gruppe mennesker. En av disse er en jente jeg fikk et godt øye til fra dag en. Så utrolig vakker og jeg følte vi hadde kjemi. Øyekontakt og ja, jeg har hadde lyst til å riva av hun klærne og elske lidenskapelig fra dag en. Jeg ble betatt. Dumme meg.. story of my life. Hun var alt for bra for meg og man var så naiv og skjønte ikke at hun bare ser på meg som en venn. Ikke som en hun er tiltrukket av. 

og nå sitter man her og våre veier har skiltes og jeg depper. Hva er egentlig galt med meg.. Hvordan kan man føle seg så dårlig og nesten vondt innvendig? 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er neppe interessert i meg, tiden går og ja. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bli sånn. Jeg har hvert ulykkelig betatt i flere måneder. Det skal sies at det har hvert en brutalt år og man tåler ikke så mye da man har miste de to kjæreste man hadde. Nå sitter man å bare overtenker. Hvorfor er man så dum og lar følelser styre når det bare ender med ulykke. 
 

Er det noen som vet hva feilen er.. jeg har de siste ukene sett mye på div podcaster som tar opp dette og lært at jeg gjør som jenter gjør, men ikke forstår hvordan jenter tenker.. Hvordan kan man føle smerte i brystet av noen man egentlig ikke kjenner engang… Hva skal man gjøre egentlig.. jeg sitter her og hater at jeg ikke forstår hvordan disse tingene fungerer😔

Anonymkode: 672df...504

[Snoopy45]

Bare så det er sagt med en gang: Du er ikke dum. Hvis det er dumt å bli betatt av noen, så er det veldig mange dumme mennesker der ute.

Det høres ut som om du har hatt det tøft ved siden av denne forelskelsen. I sånne tilfeller kan man ofte se på andre mennesker som en slags frelse i livet. Noe som gjør at forelskelsen blir større enn den egentlig er. Det er heller ikke noe feil. Det er i så fall helt naturlig det også.

Når du skriver at du hadde lyst til å rive av henne klærne fra dag 1, så vil nok mange tolke det som at du ikke egentlig var interessert i å bli kjent med henne, men bare var ute etter sex. Jeg tenker at du kanskje er romantisk anlagt og at det du skriver er et uttrykk for at du tror på kjærlighet ved første blikk. Det kan gjøre livet fantastisk, men det er også vondt når forelskelsen ikke blir gjengjeldt.

Å høre på podcaster for å forstå hvordan jenter tenker, kan sikkert gi innsikt så lenge man tar det som det er, men pass på så du ikke blir for generaliserende. Jeg tror en feil som veldig mange gjør i dag, er at man som mann ser på kvinner som en helt annen rase, som en gåte som kan løses. Det er naturligvis forskjeller på hvordan kjønnene ser på ting, men det viktigste er å bli kjent med mennesket siden alle mennesker er forskjellige. Å nærme seg noen man liker med en innstilling om at det er et menneske jeg har lyst til å bli bedre kjent med, tror jeg er den beste strategien selv om det jo ikke stemmer med oss håpløse romantikeres utgangspunkt om at vi har lyst til å være i en relasjon der man er skapt for hverandre.

Det er vondt å være betatt av noen som ikke gjengjelder det man føler. Det gjør at man blir usikker på seg selv. Men som du skriver: Du kjenner henne ikke. Du vet ikke hvor hun kommer fra eller hva som gjør at hun ikke viser interesse for deg. Det kan være veldig, veldig mange ting som mest sannsynlig ikke har noe med deg å gjøre.

Jeg tror løsningen er å møte alle mennesker med nysgjerrighet. Også dem man liker godt og har lyst til å sette på en pidestall. Da kommer man kanskje etter hvert til et sted der man kan spørre om det er noe i de lange blikkene. Og skjønne hvorfor det ikke har med deg å gjøre hvis det ikke er noe tiltrekning der.

Men satan det er vanskelig.

[ESFP]

Hva feilen er? Egoet ditt. Kanskje du har litt dårlig selvfølelse? Og så ønsket du denne flotte damen som du egentlig ikke kjente. Du skapte en fantasi om hvor lykkelig du ville blitt om du bare fikk henne. Men så fikk du henne ikke og selvfølelsen fikk en bekreftelse på at du ikke er verdt noe. De vonde følelsene du kjenner kan være skam. 

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er så dum… Det siste året har jeg tilbrakt mange timer flere dager i uken med en gruppe mennesker. En av disse er en jente jeg fikk et godt øye til fra dag en. Så utrolig vakker og jeg følte vi hadde kjemi. Øyekontakt og ja, jeg har hadde lyst til å riva av hun klærne og elske lidenskapelig fra dag en. Jeg ble betatt. Dumme meg.. story of my life. Hun var alt for bra for meg og man var så naiv og skjønte ikke at hun bare ser på meg som en venn. Ikke som en hun er tiltrukket av. 

og nå sitter man her og våre veier har skiltes og jeg depper. Hva er egentlig galt med meg.. Hvordan kan man føle seg så dårlig og nesten vondt innvendig? 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er neppe interessert i meg, tiden går og ja. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bli sånn. Jeg har hvert ulykkelig betatt i flere måneder. Det skal sies at det har hvert en brutalt år og man tåler ikke så mye da man har miste de to kjæreste man hadde. Nå sitter man å bare overtenker. Hvorfor er man så dum og lar følelser styre når det bare ender med ulykke. 
 

Er det noen som vet hva feilen er.. jeg har de siste ukene sett mye på div podcaster som tar opp dette og lært at jeg gjør som jenter gjør, men ikke forstår hvordan jenter tenker.. Hvordan kan man føle smerte i brystet av noen man egentlig ikke kjenner engang… Hva skal man gjøre egentlig.. jeg sitter her og hater at jeg ikke forstår hvordan disse tingene fungerer😔

Anonymkode: 672df...504

For det første: Kvinner vil ha en mann, ikke en venninne med penis. Dropp dette "gjøre som jenter gjør"-tøyset.

For det andre: Du skriver "det siste året"… hva skjedde her? Hva har du foretatt deg i løpet av dette året? Ventet på at noe skal skje?

[AnonymBruker]

Jeg blir sykelig forelsket, det er slitsomt fælt og føles som en masse bortkastet tid og energi på en idiotisk følelse og jeg er så utrolig sliten... du har min medfølelse. Stor klem💙

Anonymkode: a7112...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er så dum… Det siste året har jeg tilbrakt mange timer flere dager i uken med en gruppe mennesker. En av disse er en jente jeg fikk et godt øye til fra dag en. Så utrolig vakker og jeg følte vi hadde kjemi. Øyekontakt og ja, jeg har hadde lyst til å riva av hun klærne og elske lidenskapelig fra dag en. Jeg ble betatt. Dumme meg.. story of my life. Hun var alt for bra for meg og man var så naiv og skjønte ikke at hun bare ser på meg som en venn. Ikke som en hun er tiltrukket av. 

og nå sitter man her og våre veier har skiltes og jeg depper. Hva er egentlig galt med meg.. Hvordan kan man føle seg så dårlig og nesten vondt innvendig? 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er neppe interessert i meg, tiden går og ja. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan bli sånn. Jeg har hvert ulykkelig betatt i flere måneder. Det skal sies at det har hvert en brutalt år og man tåler ikke så mye da man har miste de to kjæreste man hadde. Nå sitter man å bare overtenker. Hvorfor er man så dum og lar følelser styre når det bare ender med ulykke. 
 

Er det noen som vet hva feilen er.. jeg har de siste ukene sett mye på div podcaster som tar opp dette og lært at jeg gjør som jenter gjør, men ikke forstår hvordan jenter tenker.. Hvordan kan man føle smerte i brystet av noen man egentlig ikke kjenner engang… Hva skal man gjøre egentlig.. jeg sitter her og hater at jeg ikke forstår hvordan disse tingene fungerer😔

Anonymkode: 672df...504

Kan det ha noe med å være følelsesmessig vrak da? Altså at når du merket du likte henne, så kunne du feks spurt henne ut. Og når du da får et skikkelig svar, ja eller nei, så kunne du begynt den følelsemessige prosessen med en gang. Men nei i stedet så levde du deg inn i drømmer og fantasier og kastet bort masse tid. Neste gang gjør du noe med en gang, og når håndterer og regulerer følelsene derifra. Ikke dra det ut i all tid. 

Anonymkode: 35637...86c