Jeg har funnet fellesskap i radikal miljø, min veninne er sur

[AnonymBruker]

Hei

I min omgangskrets er det blanding. Noen er fra vanlige familier og noen veldig velstående. Jeg selv er fra såkalt ressurssvak familie. Som student har jeg funnet meg hjem i "Rødt" miljø. Jeg føler meg hjemme der og har også fått kjæreste som er radikal og nærmere kommunisme.

Jeg har endret mye av tankegangen min og føler jeg har nå våknet fra dvale. Nå skjønner jeg hvorfor min mor slet på jobb men fikk ikke noe for det.

Det ble diskusjon når mine gamle og nye venner var samlet. Min kjæreste var veldig direkte om min veninnes far, som har tjent store penger som en "rå" kapitalist, i følge kjæresten.  Det ble veldig engasjert diskusjon. 

Min veninne ble fornærmet og dro derfra.  Hun har i etterkant sagt at hun ikke kan være veninne med en som ikke kan respektere hennes far. Jeg sa til henne jeg er enig med kjæresten min om hennes far, og er ærlig.

Samtidig er hun barndomsveninne og faren hennes har alltid vært hyggelig mot meg. 

Jeg vil ikke miste min veninne, men heller ikke gi opp den store saken.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e9748...ba2

[AnonymBruker]

Nå kjenner jo ikke vi detaljene, men når du som er enig selv beskriver at kjæresten ligger "nærmere kommunisme" og i forlengelsen av det var "veldig direkte om min venninnes far" pga. hans karriere høres det ut som det gikk hardt for seg, ja. Hvis faren er en helt eksepsjonelt kjip og kynisk fyr langt mer enn rikinger flest er det en ting, men jeg tenker det skal gode grunner til før man sabler ned nærmeste familie av kjærestens venner fordi de for deg representerer en ideologi du forakter. Især når ideologien det er snakk om tross alt ikke er et eller annet iboende ondt à la rasisme, men heller et litt mer ullent begrep et overveldende flertall synes det er bra med "litt, men ikke for mye, av". Sånn umiddelbart høres det ikke ut som noen voldsom overreaksjon at venninnen din ikke ville være der mer.

Jeg sier ikke at kjæresten din er lite reflektert pga. verdisyn eller overbevisning, men selve oppførselen virker temmelig ufin. De fleste, også de med meninger godt ute på en eller annen fløy, klarer å forene det å være trygg i sin overbevisning med det å oppføre seg ålreit med folk de omgås på privaten. Det er jo særlig ekstremt å gå løs på noens foreldre som en slags representant for en global orden du misliker. Så er det samtidig helt fair om man over tid utvikler såpass store ideologiske ulikheter at noen vennskap eller andre relasjoner går i dass. Det bare lyder temmelig nyfrelst og kult-aktig å ha en så voldsom ingenting er hellig i kampen for den store saken-tilnærming at man støter fra seg barndomsvenninner og hyggelige foreldre på den måten her. Måten du beskriver det politiske på tilsier også at dette er ganske ferskt og fremmed for deg. Så jeg håper i det minste du er litt forsiktig med å brenne for mange broer til du er sikker på at du faktisk innehar dette verdensbildet og er villig til å brenne nevnte broer for godt.

Anonymkode: 413ec...e58

[AnonymBruker]

Wow, 70-tallets USA ringte og ville ha deg tilbake 

Anonymkode: a319f...8f5

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå kjenner jo ikke vi detaljene, men når du som er enig selv beskriver at kjæresten ligger "nærmere kommunisme" og i forlengelsen av det var "veldig direkte om min venninnes far" pga. hans karriere høres det ut som det gikk hardt for seg, ja. Hvis faren er en helt eksepsjonelt kjip og kynisk fyr langt mer enn rikinger flest er det en ting, men jeg tenker det skal gode grunner til før man sabler ned nærmeste familie av kjærestens venner fordi de for deg representerer en ideologi du forakter. Især når ideologien det er snakk om tross alt ikke er et eller annet iboende ondt à la rasisme, men heller et litt mer ullent begrep et overveldende flertall synes det er bra med "litt, men ikke for mye, av". Sånn umiddelbart høres det ikke ut som noen voldsom overreaksjon at venninnen din ikke ville være der mer.

Jeg sier ikke at kjæresten din er lite reflektert pga. verdisyn eller overbevisning, men selve oppførselen virker temmelig ufin. De fleste, også de med meninger godt ute på en eller annen fløy, klarer å forene det å være trygg i sin overbevisning med det å oppføre seg ålreit med folk de omgås på privaten. Det er jo særlig ekstremt å gå løs på noens foreldre som en slags representant for en global orden du misliker. Så er det samtidig helt fair om man over tid utvikler såpass store ideologiske ulikheter at noen vennskap eller andre relasjoner går i dass. Det bare lyder temmelig nyfrelst og kult-aktig å ha en så voldsom ingenting er hellig i kampen for den store saken-tilnærming at man støter fra seg barndomsvenninner og hyggelige foreldre på den måten her. Måten du beskriver det politiske på tilsier også at dette er ganske ferskt og fremmed for deg. Så jeg håper i det minste du er litt forsiktig med å brenne for mange broer til du er sikker på at du faktisk innehar dette verdensbildet og er villig til å brenne nevnte broer for godt.

Anonymkode: 413ec...e58

Enig . Folk som er sikker i sin sak og står for gode verdier , har INGEN som helst trang til å være ufine , eller prøve overbevise andre. 

[AnonymBruker]

Ja, det er jo mange flotte kommunister gjennom tidene:

Mao Zedong (Kina): Ansvarlig for 40-80 millioner døde

Josef Stalin (Sovjetunionen): Ansvarlig for minst 20 millioner døde

Pol Pot (Kambodsja): Ansvarlig for 1,5-3 millioner døde

Kim-familien (Nord-Korea): Ansvarlige for minst 2 millioner døde

Listen fortsetter. 

Er dette virkelig noe å være stolt over? Synes du denne ideologien virkelig er bra? Alle roper om Hitler og Mussolini, mens den grufulle kommunismen blir akseptert. Forstå det den som kan. 

Anonymkode: ef7f3...f20

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: ef7f3...f20

[Paneera]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

I min omgangskrets er det blanding. Noen er fra vanlige familier og noen veldig velstående. Jeg selv er fra såkalt ressurssvak familie. Som student har jeg funnet meg hjem i "Rødt" miljø. Jeg føler meg hjemme der og har også fått kjæreste som er radikal og nærmere kommunisme.

Jeg har endret mye av tankegangen min og føler jeg har nå våknet fra dvale. Nå skjønner jeg hvorfor min mor slet på jobb men fikk ikke noe for det.

Det ble diskusjon når mine gamle og nye venner var samlet. Min kjæreste var veldig direkte om min veninnes far, som har tjent store penger som en "rå" kapitalist, i følge kjæresten.  Det ble veldig engasjert diskusjon. 

Min veninne ble fornærmet og dro derfra.  Hun har i etterkant sagt at hun ikke kan være veninne med en som ikke kan respektere hennes far. Jeg sa til henne jeg er enig med kjæresten min om hennes far, og er ærlig.

Samtidig er hun barndomsveninne og faren hennes har alltid vært hyggelig mot meg. 

Jeg vil ikke miste min veninne, men heller ikke gi opp den store saken.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e9748...ba2

Hun er ikke sur fordi du stemmer rødt. Hun er sur fordi dere snakket ned hennes far. Hvordan hadde du følt det om kjæresten hennes snakket ned din mor, og venninnen din var enig i den negative omtalen om henne?

[Helene1982]

Samfunnsengasjert skrev (8 minutter siden):

Hun er ikke sur fordi du stemmer rødt. Hun er sur fordi dere snakket ned hennes far. Hvordan hadde du følt det om kjæresten hennes snakket ned din mor, og venninnen din var enig i den negative omtalen om henne?

Dette 👆
Jeg mener at gode vennskap tåler politisk uenighet og dårlig stemning, men om man møter noens foreldre, er alltid svaret: Her er vi visst uenige, men vi liker begge vin, eller jeg har hørt du var god i tennis i din ungdom. Ikke gå inn i politiske diskusjoner med noens foreldre, men let etter det dere har til felles. Av og til er det ikke viktigst å ha rett, men å være respektfull og real.

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (11 timer siden):

Enig . Folk som er sikker i sin sak og står for gode verdier , har INGEN som helst trang til å være ufine , eller prøve overbevise andre. 

Ja, og særlig der helt normal høflighet og respekt for andre viker.

En ting er de som er misjonerende fordi de føler de må redde noen: Det er dritirriterende, men det kommer på et eller annet nivå fra en slags omsorg, selv om de gjerne også ser litt ned på deg. Men her er det jo rett og slett bare nyfrelste med et voldsom fiendebilde som slipper alle hemninger.

Anonymkode: 413ec...e58

[AnonymBruker]

Vet ikke om du har våknet så mye opp fra en dvale, TS, virker som du er blitt hjernevasket. Og kjæresten din fremstår som en ordentlig drittsekk. Jeg holder med venninna di her

Anonymkode: 6ecea...e19

[AnonymBruker]

Jeg er også i et miljø på vestresiden, men jeg snakker ikke ned fedrene til vennene mine av den grunn.

Selv når jeg snakker om kapitalister fra Norge så gjør jeg det med en tanke om at Norge er et lite land og noen kan faktisk bry seg om vedkomne personlig uten at jeg er klar over det.

Anonymkode: 7ce1b...509

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, og særlig der helt normal høflighet og respekt for andre viker.

En ting er de som er misjonerende fordi de føler de må redde noen: Det er dritirriterende, men det kommer på et eller annet nivå fra en slags omsorg, selv om de gjerne også ser litt ned på deg. Men her er det jo rett og slett bare nyfrelste med et voldsom fiendebilde som slipper alle hemninger.

Anonymkode: 413ec...e58

Jeg ser ikke på det som omsorg . Men som manipulasjon . Folk kan få ha hvilken tro eller overbevisning de vil for meg, men når de begynner å presse det på andre , mister jeg totalt respekten for dem . Bekrefter påstanden om at selvtilliten er stille , og usikkerheten er høylydt . 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (1 minutt siden):

Jeg ser ikke på det som omsorg . Men som manipulasjon . Folk kan få ha hvilken tro eller overbevisning de vil for meg, men når de begynner å presse det på andre , mister jeg totalt respekten for dem . Bekrefter påstanden om at selvtilliten er stille , og usikkerheten er høylydt . 

Det gjør jeg også, altså, og jeg har kuttet ut et par som begynte sånn. Men rent psykologisk skjønner jeg i hvert at noen nyreligiøse som helt oppriktig tror at alle de er glade i vil oppleve evig pinsel hvis de ikke vender om synes det er trist. Politiske overbeviste som bare utpeker gode venner som nye fiender mener det vel aldri godt engang.

Men vi er enige, altså, det var meg du siterte over her. Min erfaring er, som din, at folk som er trygge på overbevisningen sin er langt mindre ufine enn det TS beskriver her.

Anonymkode: 413ec...e58

[Gud]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå kjenner jo ikke vi detaljene, men når du som er enig selv beskriver at kjæresten ligger "nærmere kommunisme" og i forlengelsen av det var "veldig direkte om min venninnes far" pga. hans karriere høres det ut som det gikk hardt for seg, ja. Hvis faren er en helt eksepsjonelt kjip og kynisk fyr langt mer enn rikinger flest er det en ting, men jeg tenker det skal gode grunner til før man sabler ned nærmeste familie av kjærestens venner fordi de for deg representerer en ideologi du forakter. Især når ideologien det er snakk om tross alt ikke er et eller annet iboende ondt à la rasisme, men heller et litt mer ullent begrep et overveldende flertall synes det er bra med "litt, men ikke for mye, av". Sånn umiddelbart høres det ikke ut som noen voldsom overreaksjon at venninnen din ikke ville være der mer.

Jeg sier ikke at kjæresten din er lite reflektert pga. verdisyn eller overbevisning, men selve oppførselen virker temmelig ufin. De fleste, også de med meninger godt ute på en eller annen fløy, klarer å forene det å være trygg i sin overbevisning med det å oppføre seg ålreit med folk de omgås på privaten. Det er jo særlig ekstremt å gå løs på noens foreldre som en slags representant for en global orden du misliker. Så er det samtidig helt fair om man over tid utvikler såpass store ideologiske ulikheter at noen vennskap eller andre relasjoner går i dass. Det bare lyder temmelig nyfrelst og kult-aktig å ha en så voldsom ingenting er hellig i kampen for den store saken-tilnærming at man støter fra seg barndomsvenninner og hyggelige foreldre på den måten her. Måten du beskriver det politiske på tilsier også at dette er ganske ferskt og fremmed for deg. Så jeg håper i det minste du er litt forsiktig med å brenne for mange broer til du er sikker på at du faktisk innehar dette verdensbildet og er villig til å brenne nevnte broer for godt.

Anonymkode: 413ec...e58

Dette er det beste innlegget eg har lest på Kvinneguiden.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei

I min omgangskrets er det blanding. Noen er fra vanlige familier og noen veldig velstående. Jeg selv er fra såkalt ressurssvak familie. Som student har jeg funnet meg hjem i "Rødt" miljø. Jeg føler meg hjemme der og har også fått kjæreste som er radikal og nærmere kommunisme.

Jeg har endret mye av tankegangen min og føler jeg har nå våknet fra dvale. Nå skjønner jeg hvorfor min mor slet på jobb men fikk ikke noe for det.

Det ble diskusjon når mine gamle og nye venner var samlet. Min kjæreste var veldig direkte om min veninnes far, som har tjent store penger som en "rå" kapitalist, i følge kjæresten.  Det ble veldig engasjert diskusjon. 

Min veninne ble fornærmet og dro derfra.  Hun har i etterkant sagt at hun ikke kan være veninne med en som ikke kan respektere hennes far. Jeg sa til henne jeg er enig med kjæresten min om hennes far, og er ærlig.

Samtidig er hun barndomsveninne og faren hennes har alltid vært hyggelig mot meg. 

Jeg vil ikke miste min veninne, men heller ikke gi opp den store saken.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: e9748...ba2

Når man har sterke motstridende meninger så lar man være å ta opp netopp det temaet. Kort sagt ; lær deg å skue ditt publikum.

Hva forventet du? Oddsen for å omvende din venninnes far er omtrent ikke-eksisterende. Det eneste du oppnår er krangel og konflikt. Så nei, påprakk ikke folk som ikke vil høre og ikke er interessert din sak. Finner du derimot en lytter som er interessert men uopplyst så kan du opplyse vedkommende. 

Blir litt som under korona; vi bevarer relasjonene våre ved å ikke snakke om vaksiner, fremfor at bekjentskapskretsen deler seg i flere leire der gruppene "for", "mot" og "nøytral" ikke blir uvenner. 

Du har nærmest gått til angrep på din venninnes far forran andre mennesker. Det er temmelig ufint. Du har tvingt henne til å velge. Skikkelig dårlig venn. 

[AnonymBruker]

Så dere er på fest og han går såpass til angrep på hennes far at hun velger forlate festen. I ettertid, i edru tilstand (?), så ikke bare godkjenner du typen sin oppførsel, men du sier deg også enig i den...?

For meg så tyder dette på en dårlig oppførsel fra dere, og mangel på respekt for henne. Hadde dere hatt ett snev av respekt for henne, så hadde dere ikke angrepet familien hennes såpass. Så jeg skjønner henne veldig godt...

Anonymkode: ce2b3...b76

[AnonymBruker]

Raddis-sosialister er verre en ytre-høyre, dummere også.

Anonymkode: 23e42...5f8

[Enmanelskeråhate]

Ja din mor jobbet nok gratis i verdens minst arbeidende land og mest gjennomregulerte;) land som der Hugo Chavez styrer med din ideologi går jo så det suser, kanskje du og typen burde flytte dit for å virkelig leve den røde drømmen??

[AnonymBruker]

Man må gjerne kjempe kampen og alt det der, men man skal også beherske folkeskikk. Og her feilet kjæresten din.

Håper dere begge tar til vettet når dere blir eldre.

Anonymkode: 6521b...95b

[AnonymBruker]

Både kjæresten din og du var jo direkte uforskammet og ufine mot venninnen din. Diskuter politikk, men ikke dra inn og fornærm familien til vennene du diskuterer med. Skaff dere litt normal folkeskikk. 
Og kommunist..? Det er drøyt. 

Anonymkode: 60401...492