Hvor lenge forsøker du å pleie kontakt med venninne som ikke prioriterer kontakt med deg?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg har kjent hele livet, vi er nå midt i femtiårene. Hun er gift, jeg er skilt. Vi har bestandig vært venner, i ungdommen var det festing, etter at begge ble etablert og fikk barn (vi har jevnaldrende barn) var vi mye sammen. Våre menn kom greit utav det med hverandre og vi var sosial med middager og helgeturer. Alt sammen med barna, ikke noe bare oss voksne. 

Alle barna er nå flyttet hjemmefra, jeg er skilt (8 år siden). Etter at vi sluttet å møtes med barna dabbet kontakten av, hun er helt åpen og klar på at hun er lite sosial og prioriterer tid med sin mann og sine foreldre. Helt greit det, men er det for mye å forvente at man kan treffes et par ganger i året? Ikke noe fest eller fyll, bare en enkel kopp kaffe en times tid? 

Nå skal det sies at vi er med i samme «klubb», 6 damer som møtes ca 10 ganger i året. Alle gamle skolevenninner. Vi andre møtes innimellom utenom det; en kopp kaffe, en gåtur, litt shopping eller et glass vin. Men hun takker alltid nei. 

Jeg vet hun liker meg og synes det er hyggelig de gangene vi møtes, jeg liker også henne og setter pris på samtalene vi kan ha - vi har en del felles interesser. Jeg vet at det er ikke bare meg hun ikke sosialiserer med, hun hadde noen venninner tidligere (utenom «klubben»), men at de har gitt opp å ha kontakt. Dersom hun mot formodning har tid å møtes, må det alltid være hjemme hos henne. 

Jeg har i mange år forsøkt å holde kontakten, men begynner å bli lei av at det kun er jeg som prøver. 9 av 10 ganger jeg spør om vi kan treffes, kan hun ikke og den ene gangen hun kan må det være hjemme hos henne. Tror det er 4-5 år siden hun var hos meg og vi bor noen hundre meter fra hverandre. 

Jeg synes det er fint at hun og mannen er så tett, samme med foreldrene henne (hans er døde). Men tenker hun aldri på at hun kan bli alene? Eller trenge vennene sine? Mannen kan bli syk. Han kan dø. Han kan gå fra henne. Foreldre lever ikke for alltid, de er midt i åttiårene. Tar hun det som en selvfølge at vi står klar når hun endelig har tid til oss?

Jeg har lovet meg selv i flere år at «nå er det siste gangen jeg tar kontakt, nå må hun ta initiativ». Men etter noen måneder har jeg forsøkt på nytt. Vi er ikke uvenner, vi prates når vi møtes på gata eller på butikken og vi sender snap og meldinger innimellom. 

Men i går fikk jeg nok. Jeg sendte en melding og lurte på om vi skulle ta en kaffe. Enten hos meg, hos henne eller på kafé. Svaret var at det kunne hun ikke fordi hun skulle….. Jeg gidder ikke si hva det var hun skulle i fare for å bli gjenkjent, men det var på nivå med å vaske håret. Altså noe hun kunne gjøre før eller etter vi treftes. Og nu har jeg bestemt meg; jeg kommer ikke ta mer initiativ til å treffes. Og jeg tror faktisk jeg ikke ønsker å treffe henne om hun mot alle odds skulle ønske det (om et år eller to). Tenker å svare at det kan jeg ikke fordi jeg skal ut med søpla…. Eller jeg skal sette på oppvaskmaskinen…. Jeg føler meg masete og lite verdsatt, betyr jeg så lite for henne at en kaffe et par ganger i året er for mye?

Er det noen som er lik min venninne? Som prioriterer bort alle andre enn nærmeste familie? Ser dere ikke verdien av å ha noen gode venner? De kan komme godt med en gang.

Og hvis noen tror at hun ikke får lov av sin mann, så er ikke det problemet. Hun er særdeles oppegående med bein i nesa. 

Jeg er både trist og oppriktig nysgjerrig på hvorfor det er blitt sånn. 

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

Glemte jo hele spørsmålet…. 🙄 Ville dere fortsette å ta kontakt? Eller ville dere kutte ut?

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

Ja, dessverre vanlig i den alderen. Skulle gitt opp leenge før jeg gjorde det. Når man ikke er en del av hverandres liv, på godt og vondt, er det bare bekjentskap igjen.

Anonymkode: 70bd8...641

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg er 36 og har en venninne litt som din.. det er alltid jeg som tar kontakt. Både tlf, snap og meldinger. Det er jeg som tar alt initiativ. Vært sånn i et par år nå. Nå føler jeg virkelig ikke for å gjøre det lenger. Dette har jo bare resultert i at jeg nå føler meg masete og pågående. Hun ringer jo aldri til meg så da er jeg vel ikke et vennskap hun prioriterer da. 
 

Jeg vet man ikke kan endre andre, kun seg selv. Så jeg sa faktisk til mannen min her o går at jeg gidder faktisk ikke mer. Så for å svare på spørsmålet ditt så holdt jeg ut i 4-5 år med det der. Nå er keg ferdig med å bli behandlet som om jeg ikke betyr en tøddel i hennes liv. Prioritere å bruke tid på andre venner og familie fra nå av. 

Anonymkode: d29ad...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, dessverre vanlig i den alderen. Skulle gitt opp leenge før jeg gjorde det. Når man ikke er en del av hverandres liv, på godt og vondt, er det bare bekjentskap igjen.

Anonymkode: 70bd8...641

Synes det er så synd. Vi har et langt vennskap bak oss. Og vi har det alltid hyggelig de gangene vi møtes. Hun pleier å si at vi må forsøke å møtes oftere, men teori og praksis…. De andre venninnene møter jeg innimellom, noen ofte (de som er i samme situasjon som meg, skilt). De andre kanskje hver annen eller tredje måned. Noen ganger en og en, andre ganger flere av oss. 

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei ts! Jeg er 36 og har en venninne litt som din.. det er alltid jeg som tar kontakt. Både tlf, snap og meldinger. Det er jeg som tar alt initiativ. Vært sånn i et par år nå. Nå føler jeg virkelig ikke for å gjøre det lenger. Dette har jo bare resultert i at jeg nå føler meg masete og pågående. Hun ringer jo aldri til meg så da er jeg vel ikke et vennskap hun prioriterer da. 
 

Jeg vet man ikke kan endre andre, kun seg selv. Så jeg sa faktisk til mannen min her o går at jeg gidder faktisk ikke mer. Så for å svare på spørsmålet ditt så holdt jeg ut i 4-5 år med det der. Nå er keg ferdig med å bli behandlet som om jeg ikke betyr en tøddel i hennes liv. Prioritere å bruke tid på andre venner og familie fra nå av. 

Anonymkode: d29ad...1c4

Ja, jeg er nok der jeg også. Synd, hun er en trivelig venninne jeg gjerne skulle hatt mer i livet mitt enn 10 «klubb» møter pr år. 

Samtidig så tar jeg det ikke personlig, det er ikke bare meg hun prioriterer bort. 

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[Snoopy45]

Synd når det blir sånn.

Bare lurte på om du har snakket konkret med henne om det. Mennesker har jo så mange ting de går og tenker på, kanskje hun til og med tenker at siden du alltid tar kontakt, så trenger ikke hun å gjøre det. Det kan også være at hun er redd for å bli avvist hvis hun spør selv. Det hender jo at folk som er redde for avvisning også avviser ofte.

Det er skummelt å si "Jeg skulle ønske du også tok initiativ av og til", men på den andre siden så er ikke folk tankelesere, og kanskje nettopp et sånt spørsmål er vekkeren hun trenger for å innse det du så innsiktsfullt skriver: At hun kan ende opp helt alene hvis hun fortsetter på denne måten.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Glemte jo hele spørsmålet…. 🙄 Ville dere fortsette å ta kontakt? Eller ville dere kutte ut?

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

I dette tilfellet ville jeg fortsette kontakt så lenge jeg hadde følt at selve samværet med henne ga meg energi og overskudd (at hun ikke er en «energityv på andre måter enn at hun bare er dårlig på å ta kontakt) 

Jeg har selv ei venninne som er den mest passive av oss to, men jeg vet at hun genuint er glad i meg, og det handler om hele henne prioriteringer og væremåte. Og som du sier: denne venninnen du har deltar heller ikke på damelag.

Hva med å si det direkte til henne? Min venninne vet utmerket godt at hun har «forbedringspotensial» på dette området. Hvis hun hadde sagt nei til å møtes fordi hun heller skulle klippe neglene/ta en dusj/hva som helst trivielt - hadde jeg kanskje forsøkt å svare litt med humor: «Åja, skjønner at du har storarbeid og det tar hele dagen, men når tenker du at vi kan møtes da»?

- Men kanskje er det ikke så enkelt å bruke humor om man føler seg nærmest litt verdiløs fordi den andre ikke vil prioritere en.. og da ville jeg snakket direkte med henne og sagt det som det var :

«Du, nå savner jeg deg og vil gjerne treffes men du sier du må vaske håret, så når tenker du vi skal møtes»?

- «Vil du møtes»? 

 

[tussi680]

Åååå.... som jeg kjenner meg igjen her! 

Har vurdert å kutte kontakten men det er så vondt det og, men det virker ikke som om hun har den store store interessen lenger her, kommer aldri til meg, det er alltid et eller annet i veien den dagen hun har lovet å komme. Er så lei det! 

Gikk litt bananas i helga, men jeg blir/ er fortvilet over sånt. 

[AnonymBruker]

Snoopy45 skrev (3 timer siden):

Synd når det blir sånn.

Bare lurte på om du har snakket konkret med henne om det. Mennesker har jo så mange ting de går og tenker på, kanskje hun til og med tenker at siden du alltid tar kontakt, så trenger ikke hun å gjøre det. Det kan også være at hun er redd for å bli avvist hvis hun spør selv. Det hender jo at folk som er redde for avvisning også avviser ofte.

Det er skummelt å si "Jeg skulle ønske du også tok initiativ av og til", men på den andre siden så er ikke folk tankelesere, og kanskje nettopp et sånt spørsmål er vekkeren hun trenger for å innse det du så innsiktsfullt skriver: At hun kan ende opp helt alene hvis hun fortsetter på denne måten.

Nei, jeg har ikke spurt henne. Synes det kan bli vel konfronterende,  og helt ærlig ville det vært sårt om hun sa rett ut at hun ikke ønsker å prioritere tid med meg.

Tror forholdet ville bli veldig anstrengt (fra min side iallefall) og jeg ønsker å ha et ok forhold siden vi møtes i klubben. Ingen av de andre damene der har kontakt med henne utenom klubbmøter. Tror egentlig ikke det. 

Og jeg er 100 % sikker på at hun ikke lar være å ta i initiativ i redsel for å bli avvist. Jeg tror hun har kontakt med de hun ønsker å ha kontakt med og tar ikke «sorgene på forskudd» i forhold til hva framtiden måtte bringe.

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (3 timer siden):

I dette tilfellet ville jeg fortsette kontakt så lenge jeg hadde følt at selve samværet med henne ga meg energi og overskudd (at hun ikke er en «energityv på andre måter enn at hun bare er dårlig på å ta kontakt) 

Jeg har selv ei venninne som er den mest passive av oss to, men jeg vet at hun genuint er glad i meg, og det handler om hele henne prioriteringer og væremåte. Og som du sier: denne venninnen du har deltar heller ikke på damelag.

Hva med å si det direkte til henne? Min venninne vet utmerket godt at hun har «forbedringspotensial» på dette området. Hvis hun hadde sagt nei til å møtes fordi hun heller skulle klippe neglene/ta en dusj/hva som helst trivielt - hadde jeg kanskje forsøkt å svare litt med humor: «Åja, skjønner at du har storarbeid og det tar hele dagen, men når tenker du at vi kan møtes da»?

- Men kanskje er det ikke så enkelt å bruke humor om man føler seg nærmest litt verdiløs fordi den andre ikke vil prioritere en.. og da ville jeg snakket direkte med henne og sagt det som det var :

«Du, nå savner jeg deg og vil gjerne treffes men du sier du må vaske håret, så når tenker du vi skal møtes»?

- «Vil du møtes»? 

 

Det er derfor jeg har forsøkt å så mange år. Hun er hyggelig, en god samtalepartner og absolutt ingen energityv. Men jeg kjenner bare på at nok er nok. Jeg føler meg masete og needy når jeg rekker ut en hånd og blir avvist. 

Jeg har faktisk en venninne til som er nesten lik, men forskjellen er at hun innser at hun er dårlig å ta kontakt, hun sier ja hver gang jeg spør om vi skal treffes og hun takker meg for at jeg fortsatt tar kontakt selv om hun er dritdårlig på det. Da blir det noe annet. 

Jeg har et par ganger forsøkt å si når hun sier hun ikke har tid «ok, men kanskje tirsdag ettermiddag da? Evt en dag du kan?». Men det blir bare til at hun ikke helt vet og må komme tilbake til meg. Og det skjer ennå. 

Når jeg skriver dette hører jeg selv det høres ut som at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre, men jeg tror helt ærlig at det er ikke slik. Hun prioriterer bort alle bortsett fra de aller nærmeste. Hennes valg, men jeg tror helt ærlig det vil komme et tidspunkt hun kommer til å angre på det. 

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (3 timer siden):

Åååå.... som jeg kjenner meg igjen her! 

Har vurdert å kutte kontakten men det er så vondt det og, men det virker ikke som om hun har den store store interessen lenger her, kommer aldri til meg, det er alltid et eller annet i veien den dagen hun har lovet å komme. Er så lei det! 

Gikk litt bananas i helga, men jeg blir/ er fortvilet over sånt. 

Du har min medfølelse ❤️ Det er vondt og sårt å miste kontakt med gamle venner. Særlig når man føler at vennskapet bare går den ene veien. Om jeg hadde følt at min venninne ønsket å avslutte vennskapet hadde det faktisk vært enkelt å gå videre. 

Men jeg tror ikke hun vil det, mulig hun synes å møtes i klubb ca en gang pr måned er nok. Jeg tror faktisk hun ser på meg som en god og faktisk nær venninne. Hun har bare ikke behov for å møtes oftere enn vi gjør. Det gjør det vanskelig å kutte kontakten. Men jeg er ganske bestemt på at nå er det opp til henne. Jeg kommer ikke til å ta initiativ. Heldigvis har jeg andre venninner som setter pris på å møtes innimellom.

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du reagerer TS. Tror jeg hadde tunet veldig ned i det minste. Jeg har en som stadig tar muntlig iniativ, men hvor det sjelden blir noe av i praksis. Alt annet kommer først i tillegg til at vedkommende har en tidkrevende jobb. Og da kommer jeg, kanskje selvsagt, nederst på prioriteringslisten.

Det kan til og med være noe ganske trivielt som kommer foran.. Da blir det ekstra provoserende med disse overpositive initiativene som ikke skjer. Jeg har i alle fall kjølnet og meldt meg mye ut.

Anonymkode: 02ff2...081

[Gjest Hoia]

Det er et tak for alt, tenker jeg. Hvordan er det egentlig med den klubben deres, er det en finansieringsbakgrunn/bånd for det? Putter dere penger i en pott eller noe? Eller møtes dere på blind basis? Setter dere opp dagen en uke i forveien? Slik at solution blir at dere alltid får det til?

Er det et nett av muligheter for å treffes ellers, uten dette båndet? Har du nådd frem til venninnene dine? Ja, da burde det ikke være noe problem å møtes! 

Gamle venninner kjenner hverandre godt, uten at man trenger å være i et bånd, så du kan sikkert bare ringe henne når det passer ved en senere anledning!

[AnonymBruker]

Tror du bare må innse at hun setter pris på deg og er glad i deg, men ikke ønsker å bruke mer tid enn dere har i det med de faste møtene deres. Det er sannsynlig nok for henne. Så må du gå en runde med deg selv om det er nok for deg. Hva som kan skje i hennes liv som endrer på alt i fremtiden og hun får bruk for deg på en annen måte går ikke an å tenke på. Det kan skje ting i livene til dere alle, man må likevel leve slik at ønsker det her og nå.

Jeg ville altså ikke fortsatt å presse på, men hqdd det hyggelig når dere møtes. 1 gang pr mnd-ish er faktisk ganske ofte, jeg har maange venner jeg ikke ser så ofte som det. 

Anonymkode: b1899...473

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt. Bestemte meg for å slutte å ta kontakt i en periode. Følte meg litt dum og masete. Forholde vårt døde ganske fort etter at jeg sluttet. Hun tok ingen kontakt, selv om hun kaller meg for sin bestevenninne. Det har gått fire år. Slitsomt med sånne venner. Syns det er så mye bedre når det går litt begge veier.

Anonymkode: 9df7a...068

[Gjest Hoia]

Må du ha en link til å se de du ikke på klubben da?

Hvis du ikke når frem over lang tid, så ville jeg tatt hintet, en kan ikke skape en link mot noen som ikke er der, som ikke vil være i settingen.

Ellers kan alle gjøre hva de vil!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner godt at du reagerer TS. Tror jeg hadde tunet veldig ned i det minste. Jeg har en som stadig tar muntlig iniativ, men hvor det sjelden blir noe av i praksis. Alt annet kommer først i tillegg til at vedkommende har en tidkrevende jobb. Og da kommer jeg, kanskje selvsagt, nederst på prioriteringslisten.

Det kan til og med være noe ganske trivielt som kommer foran.. Da blir det ekstra provoserende med disse overpositive initiativene som ikke skjer. Jeg har i alle fall kjølnet og meldt meg mye ut.

Anonymkode: 02ff2...081

Slik er det her også. Tenker at nå er det opp til henne. 

ts

Anonymkode: 54bb5...b3a

[AnonymBruker]

Hoia skrev (1 time siden):

Det er et tak for alt, tenker jeg. Hvordan er det egentlig med den klubben deres, er det en finansieringsbakgrunn/bånd for det? Putter dere penger i en pott eller noe? Eller møtes dere på blind basis? Setter dere opp dagen en uke i forveien? Slik at solution blir at dere alltid får det til?

Er det et nett av muligheter for å treffes ellers, uten dette båndet? Har du nådd frem til venninnene dine? Ja, da burde det ikke være noe problem å møtes! 

Gamle venninner kjenner hverandre godt, uten at man trenger å være i et bånd, så du kan sikkert bare ringe henne når det passer ved en senere anledning!

Litt usikker på hva du mener. Men den klubben er en gjeng med damer i samme alder som har kjent hverandre lenge. Vi møtes én gang pr måned, forutsigbart - type første tirsdagen i hver måned. Så vi vet møtetidspunktene for år framover. Alle er flink til å sette av tid, som regel møtes alle. 

Noen av oss møtes utenom disse faste tidspunktene også. Enten bare to stk eller flere. Tror jeg er den av oss som har hatt mest og tettest kontakt med henne gjennom årene.

Og ja, vi kjenner hverandre godt. Men jeg mener man må investere i vennskap. Og jeg føler hun ikke investerer noe som helst når det gjelder meg.

Så jeg kommer ikke til å ringe eller ta kontakt på annen måte. Det har jeg gjort i årevis og nå er jeg faktisk ganske lei.

ts

 

Anonymkode: 54bb5...b3a

[Gjest Hoia]

Jeg veldig glad i barndomsvennene mine, og jeg kan gjerne se dem ofte når det passer, og jeg sender ofte en melding eller to. Jeg er ikke så opptatt av å få svar alltid. Men jeg er ikke så interessert i å være i en bundet, kontrollert setting med noen. En gang i måneden er jo kjempeofte!