Er jeg slem storesøster? (Utlån av eiendeler og eiendom)

[AnonymBruker]

Jeg har to yngre søsken. Vi kan kalle dem Adam og Eva. Adam har livet på stell, orden i papirene og tar ansvar om noe skulle skje. Eva, derimot, er et eneste stort kaos av psykiske lidelser og dårlige livsvalg. Vi hjelper henne så godt vi kan og vi har begge slitt selv, så vi forstår hvordan psyken kan tulle til hverdagen. 
Men nå er det blitt storkrangel mellom oss søsknene. Eva er såret fordi jeg alltid låner Adam ting uten store forbehold (og han låner meg), mens hun sjelden får låne ting. Hun har to barn hun gjerne vil aktivisere i sommerferien, og vil gjerne låne hytta til meg og mannen nå (uten at vi er der selv), noe Adam har fått lov til tidligere… Men sist Eva lånte huset vårt da vi var på ferie (hennes forslag, ikke for vanning av planter osv), var det utrolig skittent og rotete da vi kom hjem og vi brukte mange timer på å rydde etter henne. Hjemme hos henne er det helt krise, jeg tror rett og slett ikke hun KAN rydde. Hun må gjerne være med oss på hytta, men det vil hun altså ikke. Om matrester står framme på hytta når hun drar kan det tross alt komme inn mus og rotter, dette er ikke for å være vrang.

Andre eksempler er at jeg har fått tilbake bilen min med riper i lakken og søl i setet, klær ødelagt, penger lånt uten å få dem tilbake (mange tusen), alle typer avtaler glemt, surr med papirer som har kostet oss andre tusenvis osv osv. Jeg og Adam har rett og slett sluttet å la henne få muligheten til å skuffe oss. Ingen av oss har råd til tullet hennes - jeg høres kanskje rik ut, men det er jeg altså ikke. 

Hun er såret og sint og har allerede avlyst oppmøte til samlet julefeiring for hennes del. 

Er vi slemme, gniene og pripne? Jeg føler meg slem, men samtidig også ikke. 

Anonymkode: 8b9c5...f58

[GammelKaktus]

Du er ikke slem og har ingenting å ha dårlig samvittighet for. 

Hvis hun ikke kan passe på det hun låner på en skikkelig måte enten det er hus eller bil så er hun heller ikke i stand til å få låne det. Det er faktisk så enkelt.

Husker hun ikke selv hvordan ting hun har lånt har sett ut når hun fikk tilgang eller gidder hun bare ikke?

 

[AnonymBruker]

Her i huset er vi strenge, låner ikke bort noe til noen annet enn til egne voksne barn. Blir bare konflikter og ubehageligheter av det. Selv spør vi aldri noen om å låne noe som helst. Det verste eksempelet var en venninne av meg som spurte om hun kunne låne ferieleiligheten der hun skulle ha med seg andre venninner, men jeg skulle liksom ikke inkluderes, jeg som tross alt eier den. Det er veldig ukomfortabelt å svare nei, men nå har folk sluttet å spørre fordi de vet det ikke nytter. 
Synes også det er dumt at det er vi som er de kjipe, ikke de som tigger og ikke tilbyr noe i retur. 
 

Nei ts, du har en søster med dårlig ordenssans og lite styr på livet og hennes problemer skal ikke bli dine, derfor må du styre unna.

Anonymkode: 559d3...b53

[AnonymBruker]

Hvordan er tonen når dere formidler dette? Du trenger ikke være så hard i tonen, selv om beslutningen er hard. Ivareta hennes selvrespekt.

Jeg ville også latt være å låne bort. Og sagt veldig mildt at du husker vel sist når du lånte huset? Da så det ikke ut her, og det synes jeg ikke er greit. Når man låner av andre, så skal man ta veldig godt vare på det, og levere tilbake i minst like god, om ikke bedre, stand enn det var når man lånte det. Hvis man ikke klarer det, så kan man ikke låne. 

Hvis hun da lover bot og bedring, så hadde jeg vurdert en siste sjanse, og sagt det var siste sjanse. Og vi måtte ha snakket igjennom hvordan tilstand skulle være etterpå, og hun måtte tatt meg i hånda på at hun erstatter skader.

Og hun måtte tåle å bli forklart at forskjellen i praksis ligger i at bror tar alltid vare på dine ting, du kan stole på det. Imens hun ikke har gjort det. Derfor gjør dere ulikt. Du vil bare låne bort til dem som tar vare på dine ting.

Anonymkode: 888aa...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er tonen når dere formidler dette? Du trenger ikke være så hard i tonen, selv om beslutningen er hard. Ivareta hennes selvrespekt.

Jeg ville også latt være å låne bort. Og sagt veldig mildt at du husker vel sist når du lånte huset? Da så det ikke ut her, og det synes jeg ikke er greit. Når man låner av andre, så skal man ta veldig godt vare på det, og levere tilbake i minst like god, om ikke bedre, stand enn det var når man lånte det. Hvis man ikke klarer det, så kan man ikke låne. 

Hvis hun da lover bot og bedring, så hadde jeg vurdert en siste sjanse, og sagt det var siste sjanse. Og vi måtte ha snakket igjennom hvordan tilstand skulle være etterpå, og hun måtte tatt meg i hånda på at hun erstatter skader.

Og hun måtte tåle å bli forklart at forskjellen i praksis ligger i at bror tar alltid vare på dine ting, du kan stole på det. Imens hun ikke har gjort det. Derfor gjør dere ulikt. Du vil bare låne bort til dem som tar vare på dine ting.

Anonymkode: 888aa...637

Helt ærlig vred både jeg og Adam oss unna med kanskje-svar og skifting av tema en stund. Da hun deretter stilte veldig krasse spørsmål om hva som foregikk, satte jeg meg ned med henne og sa at jeg ikke følte jeg trygt kunne overlate tingene mine til henne, og minte henne på tingene nevnt ovenfor. Da ble hun fly forbanna og stormet ut. Siden har hun sendt lange og sinte meldinger på felleschatten og anklager oss for å rotte oss sammen mot henne, noe hun synes vi alltid har gjort. Mye grums fra fortiden her også, siden jeg og Adam er nærmere i alder og alltid var bedre venner. Vi vet at hun føler seg utenfor… men vi inkluderer henne alltid. Vi bare gir henne ikke ansvar for ting lenger. 

Anonymkode: 8b9c5...f58

[AnonymBruker]

Stå på ditt. Du skal jo ikke sitte igjen med masse ødelagte ting.

Anonymkode: 61ce7...55f

[Tradegy]

Det er kjedelig når det blir konflikt. Men det er jo ikke urealistiske krav du setter her. 

Ingen vits å vente til hun overser ting som kan være uopprettelig.

Alle kan ha psykisk gode og dårlige perioder, men om hun er kronisk uforsiktig, er det ingenting å diskutere. Håper for øvrig at dette går mest på uvaner, så dere vet at barna er ivaretatt

 

 

 

Endret 23. juli 2023 av Tradegy

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har adhd?

Anonymkode: 80a4d...ed8

[AnonymBruker]

Ikke lett.. jeg har også et søsken med psykiske vansker som bl.a ikke vet hvordan man rydder. Nå er mitt søsken veldig hjemmekjær og er ikke interessert i å låne så mye av meg. Men vi er veldig tålmodig med henne og gjør mye ekstra med henne. Jeg forventer aldri like mye fra henne enn fra min bror. Og jeg gidder ikke bli sur på henne for at hun ikke klarer/ orker ting som "vanlige" folk kan. Såpass godt kjenner jeg henne, at jeg vet at hun ikke mener vondt med ting. 

Jeg sier ikke at du skal gjøre som meg. Jeg kjenner ikke din søster. Men hvis hun sliter med ting, så ville jeg personlig vært litt tålmodig. Å ripe opp bilen er litt dumt. Men jeg hadde ikke brydd meg om jeg måtte rydde litt ekstra etter henne for at hun skulle få lånt huset vårt e.l. Jeg låner henne aldri store summer med penger, men er det 50-1000 kr en sjelden gang så kan hun bare få de. Hun er delvis ufør og tjener mye mindre enn meg uansett. 

Men sånn hadde jeg aldri vært mot min bror. Han har en god jobb, og sliter ikke med psyken. Han forventer jeg at klarer seg selv økonomisk, rydder etter seg og leverer ting han låner. Men de som sliter psykisk klarer ikke alltid. Kanskje du kan låne henne huset/ hytta i blant, også får du tåle at det er litt rot. Men si nei til å f.ks låne bort bilen. Det koster faktisk penger å fikse riper. Å rydde litt ekstra er bare kjedelig. 

Men har dere et turbulent forhold fra før, skjønner jeg at søstra di kan ta det ekstra tung uansett hvor du setter ned foten. Det er ikke lett å snu et farlig forhold som har vart helt til voksen alder. Klarer dere ikke å fikse det får det bare være, og hun får bare være sur da. Du må ikke diskutere noe med henne. 

Anonymkode: f87f1...0f9

[AnonymBruker]

Vanskelig, ikke farlig!

Anonymkode: f87f1...0f9

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Vi bare gir henne ikke ansvar for ting lenger. 

Anonymkode: 8b9c5...f58

Stå fast på det. Hun utviser ingen som helst respekt for andres ting eller viljen til å gjøre det. 

Anonymkode: de76c...1a7

[Helene1982]

jeg er enig i at du ikke skal låne ut bil og hytte til Eva, når hun ikke leverer det tilbake i samme stand. Grunnen til at Adam får låne ting er at han leverer tingene dine tilbake i samme stand som han fikk låne dem, og at Eva ikke forstår dette, sier bare at hun ikke er frisk, som du også er tydelig på. Du må sette grenser, og det betyr ikke at dere ikke er glad i Eva. Likevel forstår jeg at hun føler seg angrepet når dere alltid er to og hun er én. Dere ser at hun sliter, og dere gjør rett i å ikke gi etter for drama, men hun er svakere enn dere og hun trenger deres hjelp, så jeg håper dere fortsetter å inkludere henne, og prøver å hjelpe henne. Og gjerne hver for dere, om hun føler at dere rotter dere sammen (enten om det stemmer eller ikke)

[AnonymBruker]

Jeg havnet i psykisk uføre når jeg var i tredveårene. Mye tull og ukloke valg i denne perioden. Ikke rus inni bildet. Jeg skulle ønske foreldre, søsken og venner ikke lånte ut ting etc til meg for å være ekstra grei, for å være helt ærlig. Når jeg ble bedre skjønte jeg alt jeg hadde ødelagt og undratt, og fikk en ny nedtur ifm dette. Det var tøft. Skulle ønske at min familie og venner rammet meg mer inn og satt grenser. Men jeg forstår at det var vanskelig.

Anonymkode: 67144...554

[AnonymBruker]

Har hun ansvar for barn?? Da må hun faktisk bli stilt krav til og hun må faktisk begynne å ta mer ansvar. Å dille med henne går ikke bare utover dere, og eiendeler dere måtte låne henne, men i størst grad barna. Lever barna i en svinesti hjemme? 
Og nei, jeg hadde ikke lånt henne noe og jeg hadde forsøkt å koble på hjelpeapparatet, om de ikke allerede er i familien for å hjelpe mor og barn 

Anonymkode: e79d0...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har hun ansvar for barn?? Da må hun faktisk bli stilt krav til og hun må faktisk begynne å ta mer ansvar. Å dille med henne går ikke bare utover dere, og eiendeler dere måtte låne henne, men i størst grad barna. Lever barna i en svinesti hjemme? 
Og nei, jeg hadde ikke lånt henne noe og jeg hadde forsøkt å koble på hjelpeapparatet, om de ikke allerede er i familien for å hjelpe mor og barn 

Anonymkode: e79d0...739

Adresserer flere ting som er nevnt i tråden:

1: Hun har ikke hovedansvar for barn, de bor hos barnefar utenom ferier. De har et godt forhold seg i mellom, men alle er enige om at barna har det best hos far. Der er det orden. Eva har barna noen uker nå og ville derfor låne hytta. 

2: Eva har nok ADHD, men hun er allerede ufør på andre grunnlag. Vi prøver å hjelpe henne mot utredning, men dette involverer såpass mye papirarbeid og oppmøte til avtaler at de sjansene hun har hatt tidligere har gått til spille. Nå har hun gitt opp, virker det som. Det er synd hvis medisiner kunne hjulpet henne. Hun var i kontakt med privat nevropsykolog for en tid tilbake, og vi sa vi skulle betale for utredningen for henne. Men det ble bare ikke noe av og vi kan ikke ta fri fra jobb ca ukentlig over lang tid for å følge Eva til utredningstimer… Vi ble forespeilet 10 timer. Det går ikke  

3: Hun har vært borti rus før, men det er lenge siden nå. Det var heller ikke spesielt alvorlig rus, og det var ikke noe som preget henne verken da eller i ettertid. Barna har ikke sett henne ruset heller. 

4: Som sagt inviterer og inkluderer vi henne alltid, og jeg er ofte med henne alene. Hun er ikke det utskuddet hun tror, men vi bare har ikke råd til konsekvensene av hennes ubehandlete psykiske lidelser🙁

Anonymkode: 8b9c5...f58