Kan denne atferden kun skyldes ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig vært på ferie med nær familie, og ble sjokkert over atferden et av barna i familien viste. Barnet har diagnosen ADHD, og det virker som foreldrene tenker at dette er årsaken til all atferd. Det jeg så, gjorde at jeg tenker at barnet ikke får nok grenser og veiledning av foreldrene. Barnet strever mye på skolen og sosialt, og jeg er bekymret.

Barnet skal begynne i fjerde klasse.

Noen eksempler på atferden er:

Løp med en liten vogn frem og tilbake i matbutikken og hylte.

Gikk bort til fremmede på restaurant og stirret på de mens de spiste. Ble irritert da de stirret tilbake, mente at de var frekke og uhøflige.

Kastet sand rundt seg på stranda så det traff fremmede som satt rundt omkring.

Skulle generelt bestemme alt, også hva andre skulle gjøre.

Var svært høylydt i leken, både tidlig på morgenen og sent på kvelden. Latet som en bombe eksploderte og laget høye lyder f.eks.

Gikk rett bort og tok fra fremmede barn leker.

Er dette "normal" atferd for barn med ADHD? Det er jo mulig jeg forventer for mye, eller bør foreldrene veilede mer i dette tilfellet?

Anonymkode: 54633...683

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ganske typisk adhd ut ja. Ikke som i at alle med adhd har denne atferden, men ganske mange. 

Kan godt være foreldrene er blitt litt diagnose-blinde, men utfordringene i fht å balansere korrigering og grenser er gjerne på helt andre nivå enn for barn uren diagnosen. 

Anonymkode: ee923...822

[AnonymBruker]

Min med adhd (og høytfungerende autisme) fikk aldri oppføre seg sånn. Han ble seint diagnostisert, så i fjerde klasse visste vi ingenting om utfordringene hans. Jeg har alltid vært «på» for at han skulle lære seg normal høflighet og folkeskikk. Det var mye han både gjorde og ville gjøre av ren impulsitet, men han fikk alltid veiledning på det. Det var nok mye han slapp unna med som andre rynket på nesa over, men i valget mellom å korrigere atferd som innebar å være til ulempe for andre (f.eks kaste sand) og å sitte under bordet og spise hos besteforeldrene valgte jeg glatt bort det siste. Alt han gjorde kunne ikke være gjenstand for korrigering. I dag er han en grei tenåring som stort sett kan styre sine impulser - godt hjulpet av medisiner. 

Anonymkode: a18ce...5d4

[AnonymBruker]

Godt mulig atferden skyldes diagnose, men tenker som deg at her mangler det regler og grenser. 
Adhd barn som alle andre barn trenger tydelige voksne som står i det sammen med de!

har selv barn med adhd og andre utfordringer dersom det skulle være av betydning.

Anonymkode: d89db...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har nylig vært på ferie med nær familie, og ble sjokkert over atferden et av barna i familien viste. Barnet har diagnosen ADHD, og det virker som foreldrene tenker at dette er årsaken til all atferd. Det jeg så, gjorde at jeg tenker at barnet ikke får nok grenser og veiledning av foreldrene. Barnet strever mye på skolen og sosialt, og jeg er bekymret.

Barnet skal begynne i fjerde klasse.

Noen eksempler på atferden er:

Løp med en liten vogn frem og tilbake i matbutikken og hylte.

Gikk bort til fremmede på restaurant og stirret på de mens de spiste. Ble irritert da de stirret tilbake, mente at de var frekke og uhøflige.

Kastet sand rundt seg på stranda så det traff fremmede som satt rundt omkring.

Skulle generelt bestemme alt, også hva andre skulle gjøre.

Var svært høylydt i leken, både tidlig på morgenen og sent på kvelden. Latet som en bombe eksploderte og laget høye lyder f.eks.

Gikk rett bort og tok fra fremmede barn leker.

Er dette "normal" atferd for barn med ADHD? Det er jo mulig jeg forventer for mye, eller bør foreldrene veilede mer i dette tilfellet?

Anonymkode: 54633...683

Ja det er helt normalt. 

Anonymkode: 6ce81...84c

[AnonymBruker]

ADHD gir deg ikke frikort til å oppføre deg som du vil. Kan hende noen av tingene kommer av diagnosen ja, men da må foreldrene veilede. Jeg jobber med barn med autisme, PU, ADHD, tics, OCD, sjeldne syndromer, DS osv. Og ingen av diagnosene (inkludert forventet kortere levetid) gir frikort. Alle må lære seg å oppføre seg. 

Anonymkode: d2129...46b

[AnonymBruker]

Tenker at mye av dette handler om diagnosen ja. Men det betyr ikke at det er grei oppførsel av barnet. Foreldrene burde korrigert barnet fra tidlig alder. For selv om det er litt mer impulsivt, og ikke like mye kontroll over kroppen som andre, så hadde jeg forventa at foreldrene tok kontrollen og veiledet barnet. Også nå som 4. Klassing. Ikke bare når det var mye yngre.

Anonymkode: 8e5ce...2ec

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nylig vært på ferie med nær familie, og ble sjokkert over atferden et av barna i familien viste. Barnet har diagnosen ADHD, og det virker som foreldrene tenker at dette er årsaken til all atferd. Det jeg så, gjorde at jeg tenker at barnet ikke får nok grenser og veiledning av foreldrene. Barnet strever mye på skolen og sosialt, og jeg er bekymret.

Barnet skal begynne i fjerde klasse.

Noen eksempler på atferden er:

Løp med en liten vogn frem og tilbake i matbutikken og hylte.

Gikk bort til fremmede på restaurant og stirret på de mens de spiste. Ble irritert da de stirret tilbake, mente at de var frekke og uhøflige.

Kastet sand rundt seg på stranda så det traff fremmede som satt rundt omkring.

Skulle generelt bestemme alt, også hva andre skulle gjøre.

Var svært høylydt i leken, både tidlig på morgenen og sent på kvelden. Latet som en bombe eksploderte og laget høye lyder f.eks.

Gikk rett bort og tok fra fremmede barn leker.

Er dette "normal" atferd for barn med ADHD? Det er jo mulig jeg forventer for mye, eller bør foreldrene veilede mer i dette tilfellet?

Anonymkode: 54633...683

Fot et barn med adhd som får null hjelp til rettledning av sine foreldre så er vel det normal oppførsel. Det er jo foreldrenes feil som tillater dette. 

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det kan være slitsomt og intenst å være rundt barnet. Men jeg vil bare si, som forelder til en aktiv 9-åring med mye oppfinnsomhet, følelser og sterk vilje -foreløpig uten diagnose- det begrenser seg hvor mye man kan kontrollere oppførselen til andre mennesker, også barn. Man kan veilede og følge opp, men de er små mennesker med egen vilje. Jeg har alltid blitt stresset av at barnet mitt kanskje er til bry, og jeg følger opp tett. Likevel kan jeg ikke være på hele tiden, og da skjer det ting. 
 

Det er ikke bra for barnet med konstant kritikk på alt det gjør. Det er skadelig og krenkende. Barn må få rom til å være, og noen trenger mye rom. Så får vi være de voksne.

Anonymkode: a04b2...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke bra for barnet med konstant kritikk på alt det gjør. Det er skadelig og krenkende. Barn må få rom til å være, og noen trenger mye rom. Så får vi være de voksne.

Anonymkode: a04b2...7f8

Jeg er enig i dette, men det er mye veiledning som kan gis uten at det oppfattes som kritikk. Når barnet går bort til fremmede på restaurant og står og stirrer på at de spiser, da må faktisk foreldrene hente barnet inn igjen. Det kan gjøres vennlig og uten kritikk av atferden, man må bare velge sine ord med omhu.

Anonymkode: 15978...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg synes det høres ganske typisk adhd ut ja. Ikke som i at alle med adhd har denne atferden, men ganske mange. 

Kan godt være foreldrene er blitt litt diagnose-blinde, men utfordringene i fht å balansere korrigering og grenser er gjerne på helt andre nivå enn for barn uren diagnosen. 

Anonymkode: ee923...822

Nei vet du hva, å gå opp til fremmede på restaurant og nistirre på dem er totalt uakseptabelt, da kan ikke den raviate ungen få bli med på restaurant før han har lært å kontrollere seg. Å løpe rundt med en vogn og hyle på butikken er heller ikke akseptabelt, med mindre man MÅ ha mat og ingen kan passe den store utagerende ungen i et kvarter, og å kaste sand på andre på stranden, vel da pakker man med seg ungen og drar hjem. Dette er helt klart late foreldre som har gitt opp.

Anonymkode: de502...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg forstår at det kan være slitsomt og intenst å være rundt barnet. Men jeg vil bare si, som forelder til en aktiv 9-åring med mye oppfinnsomhet, følelser og sterk vilje -foreløpig uten diagnose- det begrenser seg hvor mye man kan kontrollere oppførselen til andre mennesker, også barn. Man kan veilede og følge opp, men de er små mennesker med egen vilje. Jeg har alltid blitt stresset av at barnet mitt kanskje er til bry, og jeg følger opp tett. Likevel kan jeg ikke være på hele tiden, og da skjer det ting. 
 

Det er ikke bra for barnet med konstant kritikk på alt det gjør. Det er skadelig og krenkende. Barn må få rom til å være, og noen trenger mye rom. Så får vi være de voksne.

Anonymkode: a04b2...7f8

Men da kan du faktisk ikke ta med barnet steder hvor det plager andre, som på cafè, restaurant, kino, teater, og du må plassere deg og barna langt nok unna andre på stranden og i parken til at han ikke får kaset ting på folk (eller spyttet på dem eller annen faenskap han skulle finne på).

 

Anonymkode: de502...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig i dette, men det er mye veiledning som kan gis uten at det oppfattes som kritikk. Når barnet går bort til fremmede på restaurant og står og stirrer på at de spiser, da må faktisk foreldrene hente barnet inn igjen. Det kan gjøres vennlig og uten kritikk av atferden, man må bare velge sine ord med omhu.

Anonymkode: 15978...935

Absolutt enig i at man må gripe inn i en slik situasjon, altså. Det ville jeg gjort. Dette var bare ment som et hjertesukk fra foreldersiden hvor jeg føler jeg hele tiden balanserer i å veilede, gi passe med frihet og ikke for mye irettesettelse. Jeg syns det er vanskelig når barnet mitt har en intens dag i alle fall. 

Anonymkode: a04b2...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men da kan du faktisk ikke ta med barnet steder hvor det plager andre, som på cafè, restaurant, kino, teater, og du må plassere deg og barna langt nok unna andre på stranden og i parken til at han ikke får kaset ting på folk (eller spyttet på dem eller annen faenskap han skulle finne på).

 

Anonymkode: de502...914

Ja, det er jobben min som forelder å tilpasse hvilke aktiviteter som fungerer og ikke etter beste evne. Jeg ville aldri latt barnet mitt spytte eller kaste ting. Det er like ødeleggende for barnet som det er plagsomt for de rundt. 
 

Poenget mitt er at det fort blir MYE kritikk på en slik ferie for et barn med slike utfordringer.

Anonymkode: a04b2...7f8

[AnonymBruker]

Dette skulle ha vært jobbet med før ferien slik at man som voksen kunne ha git barne en god ferie.  Mennesker med ADHD er ofte veldig glad i rutiner, dagsplaner osv. Vi voksne må hjelpe de å reglere seg i støre grad enn andre. Vi må gi mulighet ril pauser og skjerme barne når det er behov for det. Legge tilrette for gode samspill stunder med andre osv. Er mange ulike kurs foresatte kan be om å delta i.

For et slik barn møter motstand og avvisninger og lærer tidlig at de står allene. Da blir du også deretter og med uregulert ADHD, skrekk og gru mot ungdoms årene. 

 

Anonymkode: ae738...328