Noen som har angret på navnet de ga barnet?

[AnonymBruker]

Eller er det noen av dere som har vokst opp og mislikt deres eget navn? Og isåfall hvorfor?

Vi er veldig usikker på hva gutten i magen skal hete. Vi finner egentlig ingen guttenavn vi virkelig liker. Vi har sett etter et guttenavn med fin klang, som man ikke assosierer for mye med noen religion/kultur, som fungerer like godt på norsk og engelsk, med kun en (vanlig) stavemåte, og som det helst ikke skal hete 3 av på trinnet, men uten at det blir helt "unge mødre-navn". Vi liker heller ikke de typiske oldefarnavnene som er på vei opp nå.

Vi prøver jo bare å finne navnet vi liker best oppi dette, men siden navnene vi nå vurderer er så forskjellige, så blir jeg usikker på om vi vil angre på noen av de. Derfor vil jeg gjerne ha deres erfaringer! Jeg snakker mye om disse navnene, og noen av de er veldig gjenkjennbare pga sjeldenheten, så anonymiserer litt:

Alternativ 1: Et veldig uvanlig navn. Tenk Vincent eller Wilhelm, bare enda mer uvanlig (og mye finere, synes jeg!). Jeg har falt helt for navnet, for har kjent et helt herlig barn som het det, og virker som mannen begynner å vende seg til det. Det er lett å uttale og egentlig lett å skrive også. Men det er et veldig sjeldent navn, så redd ungen vil måtte gjenta navnet mye selv om det er lett å si/skrive, og kanskje bli sett på som rar på grunn av navnet? Samtidig er det et veldig tøft navn, absolutt ikke for sukkersøtt, og passer egentlig fint med den type navn som er på vei oppover nå. Og det vil føles veldig "oss", men vi vil ikke la det gå utover ungen at vi liker et sært navn. Og samtidig er jeg redd for å gå lei det.

Alternativ 2: Et topp 30-50 navn som var mest populært for 5 år siden. Veldig søtt/vakkert, fungerer godt i utlandet og lett å si. Men vi er usikker fordi det er så veldig feminint og pent navn (mens både jeg og mannen er litt smarte, nerdete typer), samt at jeg tror mange fortsatt tenker på det som "babynavn" (Jeg gjør ikke det, var en eldre kjekkas på skolen som het det). 

Alternativ 3: Et topp 30-50 navn som jeg liker veldig godt, som var mest populært for 10-15 år siden. Mannen liker det mindre, fordi han synes det er litt religiøst, og han har en politisk negativ assosiasjon til det (utenfor Norge, og ikke noe enhver ville tenkt på, ettersom det er et såpass vanlig navn)

Alternativ 4: Et topp 10-navn vi begge egentlig liker veldig godt, og som også fungerer bra i utlandrt. Det negative er jo populariteten, og at jeg ikke egentlig har så positive assosiasjoner til navnet fra før, kjenner ingen kjernekarer som heter det. Pluss at det teknisk sett er mulig å stave på flere måter.

Hva ville dere gått for? Hva har dere selv angret på i navnevalget, eller mislikt ved eget navn? 

Anonymkode: fb60b...8ee

[AnonymBruker]

Det er folk som angrer og skifter navn.

Husker en tråd for mange år siden om noen som hadde kalt ungen for Melissa, de angret og tror de skiftet navn på babyen. De fikk massiv støtte i det på forumet.

Kjenner og en som het Hjørdis(oppkalt) hun likte ikke navnet og skiftet selv navn på 18 årsdagen omtrent.

Det er vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet navnene. Jeg tror du må stole på at din smak er bra nok og drite litt i hva alle andre mener.

Jeg liker selv navn som Thorbjørn og Liv og litt trauste vanlige navn. Blir helt sprø av at alle skal gi ungene pretensiøse vokalrike navn og kjenner varme rundt hjerterota når noen kaller ungene sine vanlige navn som Audun og Karin.

Anonymkode: 782b8...2bf

[AnonymBruker]

Vi angrer på navnet vi satte sammen med første navn. Vi klarte ikke bestemme oss, så vi tok begge to. De passer jo bare ikke Sammen! 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 75307...730

[MyMichelle]

Hva med å gå for alternativ 1, og legge til et mellomnavn. Da kan barnet bruke det navnet om det ikke liker det første.

Jeg har ikke selv byttet navn. Jeg har to korte navn. Synes ikke de er verken pene eller stygge. Jeg bruker begge. Mamma brukte også begge på meg. Pappa brukte bare mellomnavnet på meg, fordi den første bokstaven var den samme som i hans navn.

Endret 23. juli 2023 av MyMichelle

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (2 minutter siden):

Hva med å gå for alternativ 1, og legge til et mellomnavn. Da kan barnet bruke det navnet om det ikke liker det første. 

Har tenkt på det, men kan ikke se for meg at det ville passet med noe mellomnavn. Hvis navnet vi gikk for feks hadde vært Vincent, hvilket navn hadde vært fint til? Ser liksom ikke for meg Vincent Jakob Bergesen Hansen (oppdiktede etternavn) som noe mer aktuelt, da blir jo hele navnet bare mer tungvint for ungen.

Ts

Anonymkode: fb60b...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er folk som angrer og skifter navn.

Husker en tråd for mange år siden om noen som hadde kalt ungen for Melissa, de angret og tror de skiftet navn på babyen. De fikk massiv støtte i det på forumet.

Kjenner og en som het Hjørdis(oppkalt) hun likte ikke navnet og skiftet selv navn på 18 årsdagen omtrent.

Det er vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet navnene. Jeg tror du må stole på at din smak er bra nok og drite litt i hva alle andre mener.

Jeg liker selv navn som Thorbjørn og Liv og litt trauste vanlige navn. Blir helt sprø av at alle skal gi ungene pretensiøse vokalrike navn og kjenner varme rundt hjerterota når noen kaller ungene sine vanlige navn som Audun og Karin.

Anonymkode: 782b8...2bf

Vet det blir rart uten å vite navnene, men vil ikke akkurat at ungen eller venner skal kunne søke opp sitt sjeldne navn senere og se at var i tvil liksom. Og så liker jeg at personlig smak havner utenom, jeg lurer jo ikke på om andre liker akkurat dette navnet, men mer om dere tror/har erfart at det vil skjemme ungen å ha et litt kraftig og uvanlig navn.

Men ja, de eneste jeg selv vet om som har mislikt navnene sine er de som har hatt for vanlige navn, de som har navn de alltid må stave, og de som har hatt for gammeldagse trauste navn (for eksempel en i 30-årene nå som het Bjørg, hun var ikke happy for navnet på vgs og brukte et annet navn). Akkurat som Hjørdis. 

Husker du hvorfor de som kalte ungen melissa angret forresten? Jeg ser jo litt at det er litt spesielt/realitynavn, men ikke det mest ekstreme jeg har hørt

 

Anonymkode: fb60b...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har tenkt på det, men kan ikke se for meg at det ville passet med noe mellomnavn. Hvis navnet vi gikk for feks hadde vært Vincent, hvilket navn hadde vært fint til? Ser liksom ikke for meg Vincent Jakob Bergesen Hansen (oppdiktede etternavn) som noe mer aktuelt, da blir jo hele navnet bare mer tungvint for ungen.

Ts

Anonymkode: fb60b...8ee

Skal du ha et litt spesielt fornavn så er det kanskje nok i seg selv. Lange flerstavelsesnavn egner seg ikke alltid med mellom navn. men det kommer an på.

 

Tenk og på etternavnene. Siden du nevner Vincent, så er det en type navn som kanskje ikke klinger så godt med vanlige Sen-etternavn.

Vincent Hansen låter ikke bra.

Anonymkode: 782b8...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet det blir rart uten å vite navnene, men vil ikke akkurat at ungen eller venner skal kunne søke opp sitt sjeldne navn senere og se at var i tvil liksom. Og så liker jeg at personlig smak havner utenom, jeg lurer jo ikke på om andre liker akkurat dette navnet, men mer om dere tror/har erfart at det vil skjemme ungen å ha et litt kraftig og uvanlig navn.

Men ja, de eneste jeg selv vet om som har mislikt navnene sine er de som har hatt for vanlige navn, de som har navn de alltid må stave, og de som har hatt for gammeldagse trauste navn (for eksempel en i 30-årene nå som het Bjørg, hun var ikke happy for navnet på vgs og brukte et annet navn). Akkurat som Hjørdis. 

Husker du hvorfor de som kalte ungen melissa angret forresten? Jeg ser jo litt at det er litt spesielt/realitynavn, men ikke det mest ekstreme jeg har hørt

 

Anonymkode: fb60b...8ee

Melissaforeldrene var unge og følte det var et litt belastet navn, noe jeg er enig i.

Bjørg er jo et navn som nok kan stå foran en opptur, siden det er såvidt lite brukt i dag. Til et norsk etternavn vil det nok ofte klinge bedre med norske vanlige navn enn veldig uvanlige internasjonale navn.

Men dere må velge navn som dere liker selv. Det som var harry når jeg var barn er blitt kult i dag, Så alt går jo i bølger når det gjelder navn. 

 

Anonymkode: 782b8...2bf

[AnonymBruker]

Jeg mislikte alltid navnet mitt. Det er et topp 5-navn gjennom et tiår, og oppkalling fra fiksjon. Har bytta navnet. 

Vet at barnet mitt også misliker navnet sitt, og sier at det skal byttes så snart som mulig. Barnet ønsker også å endre etternavnet for å få bort den andre foreldrens navn. 

Anonymkode: 29a45...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg mislikte alltid navnet mitt. Det er et topp 5-navn gjennom et tiår, og oppkalling fra fiksjon. Har bytta navnet. 

Vet at barnet mitt også misliker navnet sitt, og sier at det skal byttes så snart som mulig. Barnet ønsker også å endre etternavnet for å få bort den andre foreldrens navn. 

Anonymkode: 29a45...932

Hvorfor misliker barnet ditt navnet sitt? 

Anonymkode: fb60b...8ee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to som har byttet navn på barnet, det ene etter noen uker, de andre etter nesten ett år. Jobbet en stund med barn, og da var det flere som byttet fra sånn fiction navn (type Legolas, Arya, Hermine) til vanlige navn. Min erfaring er for øvrig at de som tror de velger sjeldne nav ikke velger så sjeldne som de selv tror. Ofte er det bare starten på en trend de ikke har fått med seg, så kommer det flere etterhvert. Plutselig begynner de i bhg med to med samme navn, selv om dere ikke visste om noen som het det da ungen fikk navnet. Wilhelm, som du anser som sjeldent, er det ikke mindre enn to stykker i bhg til niesen min som heter. Å gi barn dobbelt fornavn når de har dobbelt etternavn kan forøvrig anses som barnemishandling. Jeg har også en venninne som byttet navn da hun ble 18, hun hadde kalt seg noe annet siden midten av barneskolen og syns ikke navnet foreldrene hadde tildelt henne passet i det hele tatt. Jeg har aldri likt mitt navn heller, det var på topp ti listen i mange år den perioden jeg ble født, og jeg har aldri likt det. Sjelløst, alltid mange som heter det samme og dermed kallenavn (xx med H, med S, lille xx og store xx, ect), og jeg syns ikke det passer meg. jeg drømte lenge om å bytte, men gjorde det ikke som ung for å skåne mine foreldre, og som voksen er det bare stress når alle utdanningspapirer, sertifikater og kjennskap er tilknyttet navnet mitt. Eneneste fordelen er at det kan uttales på engelsk, tysk, fransk og spansk uten dikkedarer, så det er lett med reising og internasjonalt jobbsamarbeid.  

Anonymkode: c79ca...558

[AnonymBruker]

Jeg angrer, barnet er 7 år. Dette har jeg, og kommer aldri til å fortelle noen om. Til barnet sier jeg at det er det fineste navnet pappa og jeg fant. Barnet liker navnet sitt veldig godt. Og det er heldigvis det eneste som betyr noe

Anonymkode: 237ca...d07

[Snowbrigade]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg angrer, barnet er 7 år. Dette har jeg, og kommer aldri til å fortelle noen om. Til barnet sier jeg at det er det fineste navnet pappa og jeg fant. Barnet liker navnet sitt veldig godt. Og det er heldigvis det eneste som betyr noe

Anonymkode: 237ca...d07

Hvorfor valgte du navnet, og hvorfor angrer du, hvis du kan si det anonymt nok?

Lurer, for er også litt i samme situasjon

Endret 23. juli 2023 av Snowbrigade

[AnonymBruker]

Dere kan jo vente å se hvordan han ser ut? Hvilket navn passer?

Vi hadde ikke navn før noen mnd etter fødsel.. Og endte med et fornavn som vi egentlig hadde på typ 5. plass før fødsel.

Angrer på mellomnavnet da.. Følte presset fra svigers til å ha det med, men bruker det ikke, og glemmer ofte å si det når jeg er på apoteket/legen/tannlegen med barnet 🤭

Anonymkode: 52163...270

[AnonymBruker]

Det viktigste er å velge det enn selv har lyst til, uavhengig av hva andre syns og mener. Jeg og mannen var helt tilfeldig begeistret for samme uvanlige navn. 90% av de vi fortalte dette navnet til syns det var helt grusomt, især foreldrene våre. De holdt ikke igjen hva de mente om det navnet. 
Det endte med at vi ble usikre og ble enige om et annet navn, som kler barnet vårt skikkelig godt. Å vi angrer heldigvis ikke på navnevalget sånn sett, men jeg tar meg i å kikke på datteren vår og tenke på det opprinnelige navnet av og til. 

Anonymkode: fea72...2bf

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kjenner to som har byttet navn på barnet, det ene etter noen uker, de andre etter nesten ett år. Jobbet en stund med barn, og da var det flere som byttet fra sånn fiction navn (type Legolas, Arya, Hermine) til vanlige navn. Min erfaring er for øvrig at de som tror de velger sjeldne nav ikke velger så sjeldne som de selv tror. Ofte er det bare starten på en trend de ikke har fått med seg, så kommer det flere etterhvert. Plutselig begynner de i bhg med to med samme navn, selv om dere ikke visste om noen som het det da ungen fikk navnet. Wilhelm, som du anser som sjeldent, er det ikke mindre enn to stykker i bhg til niesen min som heter. Å gi barn dobbelt fornavn når de har dobbelt etternavn kan forøvrig anses som barnemishandling. Jeg har også en venninne som byttet navn da hun ble 18, hun hadde kalt seg noe annet siden midten av barneskolen og syns ikke navnet foreldrene hadde tildelt henne passet i det hele tatt. Jeg har aldri likt mitt navn heller, det var på topp ti listen i mange år den perioden jeg ble født, og jeg har aldri likt det. Sjelløst, alltid mange som heter det samme og dermed kallenavn (xx med H, med S, lille xx og store xx, ect), og jeg syns ikke det passer meg. jeg drømte lenge om å bytte, men gjorde det ikke som ung for å skåne mine foreldre, og som voksen er det bare stress når alle utdanningspapirer, sertifikater og kjennskap er tilknyttet navnet mitt. Eneneste fordelen er at det kan uttales på engelsk, tysk, fransk og spansk uten dikkedarer, så det er lett med reising og internasjonalt jobbsamarbeid.  

Anonymkode: c79ca...558

Hermine er jo virkelig ikke er fiksjonsnavn! Tenker du det på grunn av Harry Potter?  Det er et navn som var svært vanlig i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. For mange er det oppkalling fordi man har en slektning som heter det. Ikke sammenlignbart med Legolas i det hele tatt.

Anonymkode: 19284...f7a

[Gjest ti10]

Jeg har aldri hørt om noen som har blitt lei av andres navn?

Og så skjønner jeg ikke dette med at folk er så opptatte av at navnet skal funke på engelsk. Hvor galt kan det egentlig bli hvis man ikke tar hensyn til det? Og hvor mange er det det i så fall som kommer til å ha så mye kontakt med utlandet berøre?  (jeg gidder ikke engang å nevne disse navnene som ALLTID kommer opp som skrekkeksempel når man diskuterer dette temaet) Det er ikke verre enn at man kan endre en bokstav eller to hvis man mot formodning skulle ha veldig mye kontakt med et land der eget navn viser seg å være ugunstig. 

Og så er det ikke minst helst sikkert mange norske navn som betyr noe teit/dumt/latterlig  på språk som ikke er like kjente som engelsk, så man får ikke helgardert seg uansett.

 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kjenner to som har byttet navn på barnet, det ene etter noen uker, de andre etter nesten ett år. Jobbet en stund med barn, og da var det flere som byttet fra sånn fiction navn (type Legolas, Arya, Hermine) til vanlige navn. Min erfaring er for øvrig at de som tror de velger sjeldne nav ikke velger så sjeldne som de selv tror. Ofte er det bare starten på en trend de ikke har fått med seg, så kommer det flere etterhvert. Plutselig begynner de i bhg med to med samme navn, selv om dere ikke visste om noen som het det da ungen fikk navnet. Wilhelm, som du anser som sjeldent, er det ikke mindre enn to stykker i bhg til niesen min som heter. Å gi barn dobbelt fornavn når de har dobbelt etternavn kan forøvrig anses som barnemishandling. Jeg har også en venninne som byttet navn da hun ble 18, hun hadde kalt seg noe annet siden midten av barneskolen og syns ikke navnet foreldrene hadde tildelt henne passet i det hele tatt. Jeg har aldri likt mitt navn heller, det var på topp ti listen i mange år den perioden jeg ble født, og jeg har aldri likt det. Sjelløst, alltid mange som heter det samme og dermed kallenavn (xx med H, med S, lille xx og store xx, ect), og jeg syns ikke det passer meg. jeg drømte lenge om å bytte, men gjorde det ikke som ung for å skåne mine foreldre, og som voksen er det bare stress når alle utdanningspapirer, sertifikater og kjennskap er tilknyttet navnet mitt. Eneneste fordelen er at det kan uttales på engelsk, tysk, fransk og spansk uten dikkedarer, så det er lett med reising og internasjonalt jobbsamarbeid.  

Anonymkode: c79ca...558

Må faktisk kommentere en gang til, leste ikke hele innlegget ditt først. Det er jo ikke i nærheten av barnemishandling å gi barnet dobbeltnavn når de har to etternavn! Forstår at du sannsynligvis ikke mener det bokstavlig, men allikevel. På Oslo vest, der noen av landets rikeste familier bor (med gamle penger) er det svært vanlig med både 4 og 5 navn. Det dreier seg absolutt ikke om barnemishandling, mer om klasse. Dette er mennesker som vil få fordeler og muligheter i livet på grunn av sin bakgrunn og sitt navn (synd, men vi har nepotisme i Norge også). 
 

Anonymkode: 19284...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner to som har byttet navn på barnet, det ene etter noen uker, de andre etter nesten ett år. Jobbet en stund med barn, og da var det flere som byttet fra sånn fiction navn (type Legolas, Arya, Hermine) til vanlige navn. Min erfaring er for øvrig at de som tror de velger sjeldne nav ikke velger så sjeldne som de selv tror. Ofte er det bare starten på en trend de ikke har fått med seg, så kommer det flere etterhvert. Plutselig begynner de i bhg med to med samme navn, selv om dere ikke visste om noen som het det da ungen fikk navnet. Wilhelm, som du anser som sjeldent, er det ikke mindre enn to stykker i bhg til niesen min som heter. Å gi barn dobbelt fornavn når de har dobbelt etternavn kan forøvrig anses som barnemishandling. Jeg har også en venninne som byttet navn da hun ble 18, hun hadde kalt seg noe annet siden midten av barneskolen og syns ikke navnet foreldrene hadde tildelt henne passet i det hele tatt. Jeg har aldri likt mitt navn heller, det var på topp ti listen i mange år den perioden jeg ble født, og jeg har aldri likt det. Sjelløst, alltid mange som heter det samme og dermed kallenavn (xx med H, med S, lille xx og store xx, ect), og jeg syns ikke det passer meg. jeg drømte lenge om å bytte, men gjorde det ikke som ung for å skåne mine foreldre, og som voksen er det bare stress når alle utdanningspapirer, sertifikater og kjennskap er tilknyttet navnet mitt. Eneneste fordelen er at det kan uttales på engelsk, tysk, fransk og spansk uten dikkedarer, så det er lett med reising og internasjonalt jobbsamarbeid.  

Anonymkode: c79ca...558

Jeg føler jeg driver langt fra barnemishandling ved å ha et barn med dobbelt fornavn, et mellomnavn, og et langt etternavn med bindestrek, som egentlig er to etternavn. Da tror jeg du skal Google barnemishandling. 

Anonymkode: 8fb17...07a

[AnonymBruker]

Snowbrigade skrev (3 timer siden):

Hvorfor valgte du navnet, og hvorfor angrer du, hvis du kan si det anonymt nok?

Lurer, for er også litt i samme situasjon

Mannen og jeg har VELDIG ulik smak når det kommer til navn. Når dette navnet ble nevnt så tenkte jeg at det egentlig var et greit navn. Mannen likte det han også. Så da ble det bare valgt, i frykt for at det kommer til å bli mye diskusjoner rundt navnet. Jeg tror faktisk at mannen egentlig angrer på navnet han også.. Vi har to barn til og de navnene der er jeg såå fornøyd med. Men, som sagt, barnet er glad i navnet sitt og det er jeg veldig glad for. 

Anonymkode: 237ca...d07