Har du noen gang offisielt "slått opp" med relativt nære venner?

[AnonymBruker]

Selv om man tradisjonelt har hatt et ganske nært forhold, kan jo også slike relasjoner en gang bli tynnslitte. Har du noen gang rett frem avsluttet en vennskap? Er svaret ja, så setter jeg pris på om du tar deg et par minutter, og deler litt av din historie/erfaring. Noen spørsmål for å få i gang tankene, legger jeg ved under. Om du velger å bruke de veiledende, eller svare trinn for trinn, er helt opp til deg. 

• I hvilken sammenheng traff dere hverandre?
• Ble dere venner med en gang, eller skjedde det gradvis?
• Vil du si dere var ganske like, eller følte du at dere var relativt ulike?
• Pleide dere å treffes ofte?
• Opplevde du at initiativet gikk løst og fast begge veier, eller var det en klar ubalanse her?
• Følte du deg generelt sett og verdsatt som venn?
• Hvor lenge var dere venner?
• Hva vil du si gjorde at det tok slutt? Var det en eller to større greier, eller var det summen av mye?
• Har du gjort deg opp noen tanker i ettertid?

Anonymkode: 6b24f...3cc

[AnonymBruker]

Det er vel kun ett vennskap jeg har endt. En jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen som jeg hadde kontakt med videre litt etter skolen, men som egentlig ikke var så veldig grei. Snakket nedlatende og prøvde å ta en dominerende rolle. Tilslutt så skjedde det noen greier som gjorde at fikk nok, og sto opp og sa ting som det var, at jeg ikke godtok å bli behandlet slik. Samt at jeg sa rett ut at de ikke hadde noen som helst grunn til å tro at de kunne sette seg selv høyere enn meg. Vedkommende ble helt satt ut og det kom bare noe målløst "eh øh hæ embalahem uæ" ut av munnen.. Forventet vel aldri å bli konfrontert med det. Dette var en person som slet med adferd, dårlige karakterer, var omgitt av dårlige venner med rusproblemer m.m. Jeg var en langt mer ressurssterk person med mer skikk på ting. Etter den episoden lot jeg etterhvert bare vennskapet renne ut i sanden. Jeg sluttet å ta initiativ til kontakt. Tilslutt flyttet vedkommende til en annen by, og jeg har ikke hørt noe siden.

 

Ellers, så har jeg hatt venner og familiemedlemmer som jeg rett og slett har tatt en "pause" fra, fordi de har vært for energikrevende i forbindelse med forskjellige livskriser og samlivsbrudd, og ikke vært mulig å hjelpe til å ta tak i sine egne problemer. Når man har ofret enorme mengder energi, og prøvd å sette tydelige grenser uten antydning til forbedring så må man rett og slett tenke på seg selv først. Men disse relasjonene har reparert seg igjen over tid.

Anonymkode: 35ab7...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er vel kun ett vennskap jeg har endt. En jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen som jeg hadde kontakt med videre litt etter skolen, men som egentlig ikke var så veldig grei. Snakket nedlatende og prøvde å ta en dominerende rolle. Tilslutt så skjedde det noen greier som gjorde at fikk nok, og sto opp og sa ting som det var, at jeg ikke godtok å bli behandlet slik. Samt at jeg sa rett ut at de ikke hadde noen som helst grunn til å tro at de kunne sette seg selv høyere enn meg. Vedkommende ble helt satt ut og det kom bare noe målløst "eh øh hæ embalahem uæ" ut av munnen.. Forventet vel aldri å bli konfrontert med det. Dette var en person som slet med adferd, dårlige karakterer, var omgitt av dårlige venner med rusproblemer m.m. Jeg var en langt mer ressurssterk person med mer skikk på ting. Etter den episoden lot jeg etterhvert bare vennskapet renne ut i sanden. Jeg sluttet å ta initiativ til kontakt. Tilslutt flyttet vedkommende til en annen by, og jeg har ikke hørt noe siden.

 

Ellers, så har jeg hatt venner og familiemedlemmer som jeg rett og slett har tatt en "pause" fra, fordi de har vært for energikrevende i forbindelse med forskjellige livskriser og samlivsbrudd, og ikke vært mulig å hjelpe til å ta tak i sine egne problemer. Når man har ofret enorme mengder energi, og prøvd å sette tydelige grenser uten antydning til forbedring så må man rett og slett tenke på seg selv først. Men disse relasjonene har reparert seg igjen over tid.

Anonymkode: 35ab7...bb9

Tusen takk for et utfyllende svar! 

Anonymkode: 6b24f...3cc

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skal vi svare så utfyllende på dine spørsmål? Er et anonymt forum, de fleste foretrekker å være anonyme. 
 

Har kuttet ut «venner» som maser om penger hver gang de skal komme innom på besøk, hver gang de skal «hjelpe til» med noe (typ 500kr for å kjøre to km etc)  og maser om penger hver gang de ringer. Fordi de ikke har råd til mat. Som bruker opp alle pengene på kun én idiotisk ting…. Som har unger de ikke klarer å forsørge fordi de lever over evne på en helt idiotisk måte som i tillegg setter hardt press og stress på barna sine. Som attpåtil baksnakker og sprer løgner om alle de andre vennene som har kuttet de ut. 

Anonymkode: 170f9...cab

[AnonymBruker]

Har kuttet ut en venn som er alkoholiker og en venn med borderline og myyye issues. Det blir hakket for ustabilt for meg. Vokste opp med psykisk vold og trenger litt mer stødige folk rundt meg som det går an å stole på og som ikke er så destruktive, da jeg personlig foretrekker å ikke løse problemene mine med psykodrama og altfor mye alkohol.

Anonymkode: 01624...4af

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut en venn fordi hun satte meg til side med en gang hun fikk det bra.

Vi var begge på tunge steder, og støttet hverandre mye. Hun gikk gjennom noe veldig tøft helsemessig, jeg slet med etterdønninger av barndom. Omtrent samtidig som hun ble mye bedre, gikk jeg gjennom noe stort og tungt med familien. Og hun fantes ikke interessert i å være der for meg. Jeg prøvde en stund, men til slutt sa jeg rett ut at hun behandlet meg dårlig og jeg gadd ikke finne meg i det lenger. Vi har ikke hatt kontakt siden, selv om vi har endel felles venner.

Anonymkode: 8156c...88b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Selv om man tradisjonelt har hatt et ganske nært forhold, kan jo også slike relasjoner en gang bli tynnslitte. Har du noen gang rett frem avsluttet en vennskap? Er svaret ja, så setter jeg pris på om du tar deg et par minutter, og deler litt av din historie/erfaring. Noen spørsmål for å få i gang tankene, legger jeg ved under. Om du velger å bruke de veiledende, eller svare trinn for trinn, er helt opp til deg. 

• I hvilken sammenheng traff dere hverandre?
• I 8. klasse på ungdomsskolen. 
• Ble dere venner med en gang, eller skjedde det gradvis?
• Gradvis, men ble veldig gode venner på starten av 9. klasse. 
• Vil du si dere var ganske like, eller følte du at dere var relativt ulike?
• Begge deler. Like på noen områder, ulike på andre. Vi utfylte hverandre ganske godt. 
• Pleide dere å treffes ofte?
• Ja, hver dag. Jeg bodde omtrent hos henne når hun flytta for seg selv som 16-åring. Var der i ukesvis av gangen. 
• Opplevde du at initiativet gikk løst og fast begge veier, eller var det en klar ubalanse her?
• Begge veier. 
• Følte du deg generelt sett og verdsatt som venn?
• Ja. 
• Hvor lenge var dere venner?
• 13 år.
• Hva vil du si gjorde at det tok slutt? Var det en eller to større greier, eller var det summen av mye?
• En større greie som hadde kokt seg opp hos henne som hun ikke ønsket å snakke ut om. Jeg prøvde å få henne til å prate med meg flere ganger, men hun ønsket ikke det. Kalte meg til slutt en del stygge ting som gjorde at jeg bare lot det være. 
• Har du gjort deg opp noen tanker i ettertid?
• At det er veldig trist i enkelte sammenhenger hvor jeg gjerne skulle delt ting med henne, men at det også er helt greit da livene våre har tatt ulike vendinger. Jeg er glad jeg har mange gode minner fra ungdomstiden sammen med henne, for hun gjorde mye av den tiden veldig mye bedre. Det er jeg veldig takknemlig for.

Anonymkode: 6b24f...3cc

 

Anonymkode: 34b60...3e3