Noen andre som er noen få uker på vei?

[Gjest Anonymous]

Hei,

Jeg er 6+3 uker på vei. (Vel,fosteret er jo egentlig bare 4+3,men skal visst regne det utfra første dag i siste mens.....noe jeg fikk vite her inne på forumet).Gleder meg masse,selv om det er sååååå lenge til.

Skal få arve ALT fra min søster som har en jente på 3 år.Dvs. at alt er ganske nytt fordi hun selv kjøpte ALT nytt. Er ganske heldig der. :D Så jeg har allerede sikret meg vogn, stellebord, babysele, seng, lekestativ,bleie-bosspann og masse masse masse klær. Trenger liksom ikke tenke på det mer.

Nå begynner bare nedtellingen,selv om tanken på at JEG skal få et barn er fortsatt uvirkelig.

Er 27 år og dette er da min første for både meg og min samboer som er 33.

Kristin

[Gjest Zalomine]

Jeg er 0+0 uker, teller det? (nei, jeg skal ikke tulle, beklager, jeg er trøtt) Jeg er ikke gravid, og prøver heller ikke. Det er nok mange andre her i samme situasjon som deg. Jeg er ikke det. Bare trøtt og sikkert ittiterende.

[Gjest Mocca]

Ja, jeg er kommet 5 uker og 6 dager på vei. 5+6??? Har gått og kjent på tegn i de to ukene mensen ikke ville komme, og visst satt'n der etter tre måneder med prøving! SÅ om alt går etter planen blir det en tidlig juli- unge på oss. :D Er litt varm om magen og våkner om natta så kvalm jeg er, måtte opp to ganger i natt for å gå på do. Hvordan ligger det an med deg da? Noen spesielle tegn??Skal tenke på deg, også snakkes vi sikkert i løpet av de neste spennende ukene og dagene.!!!

God klemz fra Mocca

[Gjest Anonymous]

Hei Mocca..

Har ømme bryster og mensfølelese.Dette er visst helt vanlige symptomer.

Ellers så merker jeg ingenting.

Vel,merker at jeg ikke har det suget med å gå på fest lenger fordi jeg rett og slett ikke kan. Så i går hadde jeg noen veninner på middag. De vet ingenting,så det er litt spennende. Kommer til å fortelle dem i begynnelsen av neste måned.

Min søster og bror vet det allerede,mamma og pappa skal nok få vite det snart de også. Skulle jo egentlig på et jobbintervju,og hadde nesten fått jobben,så mamma lurer fælt på hva som gikk galt. Så må nok fortelle henne det snarest tror jeg.

Kristin

[Gjest Glad men litt engstelig]

Hei!

Jeg har også nettopp oppdaget at jeg er gravid og er kjempeglad. Vi har prøvd i 5 måneder før vi fikk klaff. Hadde nesten fryktet og trodd at det skulle ta lenger tid fordi jeg har gått på p-piller i mange år og har rundet de 30....

Ut ifra det dere sier tror jeg at jeg er 5+5. Har ikke kommet så langt som å ringe legen enda, har dere fått eller hatt time hos legen? Har aldri vært med på dette før så jeg vet jo ikke engang når det er vanlig å gå til første kontroll. Hadde tenkt å ringe dit i morgen ihvertfall.

Midt oppi all gleden over graviditeten har jeg nå blitt fryktelig engstelig. På fredag ettermiddag begynte jeg plutselig å blø og har frem til nå (søndag kveld) hatt en menstruasjonslignende blødning. Har lest og hørt at det ikke er uvanlig med blødninger men man blir jo så redd for at noe skal gå galt. Skal selvfølgelig ta dette opp med legen i morgen men jeg ville bare spørre om dere hadde opplevd noe lignende. Har noen erfaringer med dette, gode råd eller noe beroligende å fortelle???

Lykke til dere 2!!!

Håper vi treffes/snakkrs igjen her inne!

Hilsen meg

[Gjest Anonymous]

jeg får ønske lykke til med alle påbegynte svangerskap!

Det blir moro rundt uke 16-17 , for da begynner mange å kjenne liv for første gang, og det er moro det! og det å høre det lille hjerte banke for første gang hos jordmor er en kick opplevelse! jeg synes virkelig min graviditet har gitt livet mitt en ny mening... og nå som jeg er 28 uker på vei snart, kjenner jeg mye liv og sparking , og ser at hele magen rører på seg, og at en hånd eller fot rører seg inni der, kjempemoro å se på!

Det blir vanlig med dårlig matlyst hos enkelte av dere også... jeg begynte ikke å få matlyst før i rundt 4 mnd, og det var deilig!

Har ikke lagt så mye på meg heller, kanskje bare 5-6 kilo til nå, og det er jeg glad for..... det er bare magen og brystene som har blitt større på meg.

Vær obs på svimmelhet, det fikk jeg en del av, og tålte ikke å gå lenge uten tom mage, eller å stå lenge oppreist av gangen, når man er gravid blir blodsukkeret fortere lavt enn ellers, så nå vet jeg hvordan det kan være å bære sukkersyk, ikke noe moro for de folka nei.

nå som jeg er i uke 28 har jeg merket at jeg begynner å bli litt tungpusten , fordi livmoren presser på ribbeina, og gjør at lungene ikke får utnyttet sin normale store kapasitet, ellers så har det blitt litt ekkelt å reise seg opp fra en sofa og lignende, fordi det er ubehagelig å reise seg kvikt opp, mage musklene endrer seg under et svangerskap også, og det liksom stikker , og du føler du har svelgt en fotball, som tar en del plass.

Ville bare dele litt erfaringer og hva dere kan ha i vente!

lykke til!

[Gjest Qlio]

Jeg er "bare" 4+3 i dag.

Etter 7 måneders prøving koser jeg meg med å være litt småuggen,

kjempetrøtt og litt svimmel. :D

De som vet det er 4 kollegaer (snart 5 for jeg klarer ikke å konsentrere meg på jobben.... og synes jeg bør forklare hvorfor.....), 2 nære venninner og mannen min selvfølgelig.

I tillegg til alle dere her på Kvinnegiuden, snartgravid.com og snartmamma.com, da!!!

Vi har sprinkelseng og stasjonsvogn og masse godt mot!

[Gjest Anonymous]

Hei,

Var til legen i går,og han sjekket underlivet, livmoren, tok graviditetstest og fyllte ut skjemaer osv. Fikk ikke ny time hos han før 7 mars. Fikk et nummer jeg skulle ringe for å bestille time hos jordmor.Skal gå hos legen(mest mulig),men også innimellom hos jordmor(slik jeg forstod det??)

Ultralyd timen på sykehuset får jeg innkalling til.

Er nøyaktig 7 uker på vei idag, men føler vel egentlig ingenting. Må nok vente til magen begynner å vokse før jeg helt skjønner hva det dreier seg om.

Har menustrasjonslignende smerter hele dagen + veldig ømme bryster...men det går nok sikkert over kanskje??

Dette med blødning KAN være alvorlig, så som du sa bør du nok kontakte lege i morgen..

Lykke til alle sammen...

Kristin 7 uker i dag.

[Gjest Gjest2]

Hei igjen!

Dette er fra gjest som sist var glad men litt engstelig. Nå er jeg ikke lenger verken glad eller engstelig men litt trist. Det viste seg at blødningen jeg hadde i helgen var en SA - snufs! Vi rakk akkurat å begynne å glede oss før vi fant det ut. Jeg hadde jo mine anelser så jeg tok en ny test mandag morgen før jeg skulle ringe legen og da var det ikke lenger to blå streker der.. Ringte legen allikevel da.

Dette er vel heller ikke akkurat uvanlig så vi må vel bare komme oss over skuffelsen, fatte nytt mot og prøve igjen. Typisk en sånn graviditet hvor de fleste ikke rekker å oppdage det en gang før det går galt. Problemet er jo selvfølgelig bare det at jeg hadde allerede sett de 2 blå strekene. Æsj!

Jeg velger å se lyst på livet og tar det som en erfaring for videre prøving.

Det som er verdt å glede seg over er ihvertfall at nå vet vi at det er mulig, at vi faktisk kan få det til.

Håper det ikke er lenge til jeg får se 2 blå streker igjen!

Hilsen meg