Komme ut av isolasjon å finne venner

[Andrine&]

Hvordan gjør jeg det egentlig? Jeg jobber ikke å er for det meste alene hjemme. Trener på et senter men der snakker ikke folk med hverandre.

 

Endret 14. september 2023 av Andrine&

[AnonymBruker]

Jeg tror første steg er å akseptere at du må gjøre deg sårbar. Å skaffe seg venner er ikke en garanti for at alt skal gå greit og at du aldri blir avvist. Du må akseptere at det kan skje, at noen kan takke nei, at noen ikke tenker dere kan bli venner. 
 

Hvis du klarer å akseptere det, er det mye lettere å forsøke å få venner! For det er bare én måte å få venner på: du må ta initiativ. 
 

Lykke til! ❤️

Anonymkode: 546de...345

[AnonymBruker]

Har du vurdert å starte på nytt et annet sted?

Det vil sikkert ikke løse alle problemer, men kan være en begynnelse?

Uansett om du blir eller drar så kan det være lurt å bli med på noen fritidsaktiviteter. F. Eks truristforeningen sine småturer. En fin måte å bli tryggere i sosiale settinger. Er det noe du vet selv du liker å gjøre?

Tror kanskje det kan være nyttig å ha med seg en tanke om at du selv er mest kritisk til deg selv. Si gode ting til deg selv og prøv å utfordre litt etter litt. Antakelig går det mye bedre enn du tror. 

Anonymkode: 19e4c...e27

[AnonymBruker]

Nye hobbyer, på jobb, eller studier er enklest. Liker du å gå tur? Meld deg inn i turforeningen. Jobb som frivillig i Røde Kors osv.

Det viktigste er at du er en fin person å være sammen med. Snill, liker å lytte, gjerne morsom, godt eller stabilt humør. Men ikke ta hvem som helst som venn, mange leter etter dørmatter de bare kan klage til, for tiden

Det viktigste er at du ikke gir opp, det kan ta tid, og du kan bli avvist av og til! Fortsett likevel ♥️

Anonymkode: 48875...7a6

[trøndermann38]

Hadde det slik der jeg bodde før, så valgte å flytte, har ikke angret ett sekund på det. 

[AnonymBruker]

Flytt ja. Du lever bare en gang. Tenk deg hvor deilig det er å gå ut døra første dag på et helt nytt sted, ingen kjenner deg og din fortid og ingen dømmer deg. Du kan få være den personen du er NÅ, du trenger ikke lenger gå lutrygget og isolere deg fordi alle rundt deg dømmer deg for det du ikke lenger er. 

Hilsen eksnarkoman som flyttet 

Anonymkode: d50a3...964

[Perle]

Du må jo flytte.

 

 

Endret 22. juli 2023 av Perle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Flytt ja. Du lever bare en gang. Tenk deg hvor deilig det er å gå ut døra første dag på et helt nytt sted, ingen kjenner deg og din fortid og ingen dømmer deg. Du kan få være den personen du er NÅ, du trenger ikke lenger gå lutrygget og isolere deg fordi alle rundt deg dømmer deg for det du ikke lenger er. 

Hilsen eksnarkoman som flyttet 

Anonymkode: d50a3...964

Interessant; de gangene jeg har luftet dette du skriver her, får jeg beskjed om at nissen er med på lasset, man må jobbe med problemet der man bor etc. Uansett om det er en veninne eller terapeuten min. Men jeg opplever på mine tre årlige langturer til en større by at jeg har det mentalt bedre. Det som hemmer meg fra å flytte nå er fysisk sykdom og at jeg er avhengig av praktisk hjelp her jeg bor. Kjenner flere jeg kan betale for tjenester som renhold, snømåking om vinter, beising av vegger og terasse osv. Og har en god veninne som stiller opp mye. Er redd for å miste den lille tryggheten😔

Anonymkode: e0c8f...30b

[AnonymBruker]

Start på nytt et annet sted 

Anonymkode: d9bd1...b21

[Andrine&]

Å flytte høres jo fint ut, men jeg føler meg låst. 

Tur liker jeg ja, kan sjekke ut turistforeningen å se hva de har å tilby. 
 

 

Endret 14. september 2023 av Andrine&

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg tror første steg er å akseptere at du må gjøre deg sårbar. Å skaffe seg venner er ikke en garanti for at alt skal gå greit og at du aldri blir avvist. Du må akseptere at det kan skje, at noen kan takke nei, at noen ikke tenker dere kan bli venner. 
 

Hvis du klarer å akseptere det, er det mye lettere å forsøke å få venner! For det er bare én måte å få venner på: du må ta initiativ. 
 

Lykke til! ❤️

Anonymkode: 546de...345

Ja, akkurat der er det bråstopp. Aldri i livet om jeg spør noen om å finne på noe, aner egentlig ikke hvem det skulle vært. Kanskje tiden bare må gå på en måte. 
Min tanke er ikke bare det med å kunne finne på noe med noen, men totalt sett så er jeg svak uten sosial støtte og nettverk. 
 

Takk 😍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Interessant; de gangene jeg har luftet dette du skriver her, får jeg beskjed om at nissen er med på lasset, man må jobbe med problemet der man bor etc. Uansett om det er en veninne eller terapeuten min. Men jeg opplever på mine tre årlige langturer til en større by at jeg har det mentalt bedre. Det som hemmer meg fra å flytte nå er fysisk sykdom og at jeg er avhengig av praktisk hjelp her jeg bor. Kjenner flere jeg kan betale for tjenester som renhold, snømåking om vinter, beising av vegger og terasse osv. Og har en god veninne som stiller opp mye. Er redd for å miste den lille tryggheten😔

Anonymkode: e0c8f...30b

Dette er din trygghet nå. Det vil ikke si at det ikke er en trygghet hvis du flytter. Du kan betale byråer for å gjøre alt dette for deg på et nytt sted og. Det er en sjanse du bør ta, når gevinsten er et nytt liv uten å måtte tenke på at fortiden skuler stygt på deg. Og det er jo ikke verre enn at du kan flytte tilbake igjen om det blir fullstendig kræsj? Livet er NÅ kjære deg, og der går raskt. Årene går fortere og fortere, plutselig er vi pensjonister. Det tenker jeg mye på. Jeg må leve NÅ mens jeg fremdeles kan gå, høre og se. For plutselig blir man gammel og avhengig av andre. Da er man hvertfall låst 😣

Anonymkode: d50a3...964

[AnonymBruker]

Hva med  å melde deg inn i en vennegruppe på facebook eller prøve en venne-app, f.eks. Venn, Hei Vinah, Go frendly eller noe? 

Anonymkode: 6304e...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hva med  å melde deg inn i en vennegruppe på facebook eller prøve en venne-app, f.eks. Venn, Hei Vinah, Go frendly eller noe? 

Anonymkode: 6304e...41d

Da ser Facebook-vennene dette, stemmer det? 

Anonymkode: e44c4...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2023 den 18.48):

Da ser Facebook-vennene dette, stemmer det? 

Anonymkode: e44c4...c6c

Jeg tror ikke at de ser hvem som er medlemmer i en gruppe med mindre gruppa er offentlig. Hvis gruppa er privat, så tror jeg at medlemmer blir holdt skjult.. 

Anonymkode: 42e67...31f

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (På 23.7.2023 den 16.56):

Ja, akkurat der er det bråstopp. Aldri i livet om jeg spør noen om å finne på noe, aner egentlig ikke hvem det skulle vært. Kanskje tiden bare må gå på en måte. 
Min tanke er ikke bare det med å kunne finne på noe med noen, men totalt sett så er jeg svak uten sosial støtte og nettverk. 
 

Takk 😍

Du må la folk få bli kjent med ditt nye jeg

De må få se deg ute blant folk, delta på ting, omgåes. Se at du ikke er som før, og ting er bra. Om du bare holder deg hjemme, så vil jo aldri folks bilde av deg skifte?

Bli med på aktiviteter du kan ha lyst til er en god start.  du får neppe venner med en gang (nordmenn er treiginger uansett) men fokuser på å øve på å omgåes andre, knytte til seg bekjente. En må starte der, vennskap tar tid, og en må finne personer en klaffer med.

Kor? Kunne det vært noe? Finnes det noen som driver med foto? Her bruker de fleste mobilen i fotogruppa. Kanskje arrangerer husflidslaget kurs i noe du kunne tenkt å lære? Nybegynnerkurs i orientering?

Du må ut, og ut blant folk

Vi er ikke så langt unna høsten, da starter alt mulig av slikt opp igjen. Følg litt med og se om du finner en aktivitet du kunne tenkt deg å bli med på

 

 

Anonymkode: 096e7...cf5

[AnonymBruker]

Arrangementer

Anonymkode: 9fd42...508