Ammeproblemer

[NIKI]

Jeg har store problemer med amminga. Jenta mi vil ikke gape ordentlig. Dette fører til at hun stort sett bare sutter og gnafser på brystvortene mine, og jeg har blitt vanvittig sår. Hun er 3 uker gammel nå. Noen som har tips til hvordan jeg kan få henne til å gape ordentlig? Jeg går på veggen her snart...

*Frustrert Niki*

[Gjest Bjørnsdatter]

Hør om helsestasjonen kan hjelpe deg! Det kan hende hun har for kort leppebånd, da klarer hun ikke å få tak.

Jeg sleit også med amminga, Vendelin fikk ikke tak i de mikroskopiske og kronisk myke brystvortene mine, men så fikk jeg ammeskjold av jordmor på sykehuset. De er så store at ungen MÅ få tak, og de "sugde ut" brystvortene mine sånn at vi klarte oss alene etter noen uker. Hjelper mot såre brystvorter gjør de også.

[Gjest bahloo]

Hadde lignende problemer i starten jeg også. Jeg bor i Bergen og fødte på Storken, der har de ammehjelp, så jeg fikk god hjelp av de med å få til riktig teknikk. Vet ikke hvor du bor, men du kan jo sjekke på sykehuset der du fødte om de kan hjelpe deg. Ellers så kan sikkert helsesøster hjelpe til også. For min del var det god hjelp i å lære litt om ammeteknikker av erfarne folk.

En ting som vi gjorde feil i begynnelsen var som du sier at han ikke gapte ordentlig. Så det første jeg måtte gjøre var å sørge for at han fikk så mye brystvorte inn i munnen som mulig. Det gjorde jeg ved å "knipe" brystvorte og det mørke området rundt brystvorten sammen og vente til han gapte godt, for så å trykke det godt inntil han slik at han fikk mest mulig inn i munnen. Høres litt brutalt ut beskrevet sånn, men det var ikke det altså .

Lykke til og ikke prøv å stress for mye, selv om det er lettere sagt enn gjort. Her tok det i alle fall en god måned før ammingen var ordentlig på plass. Men søk hjelp hos fagfolkene. De skal kunne hjelpe deg. Ellers så finnes det noe som heter ammehjelpen. Slå opp i telefonkatalogen for ditt område så finner du det der. Det er frivillige som gjerne hjelper til. Du kan ringe de og snakke med de for gode råd og tips også.

[strilen]

Jeg ville sørget for avtale på helsestasjonen eller hos fastlegen så snart som mulig å få sjekket tungebåndet.

Vi hadde store problemer med det, da KK i Bergen glemte å sjekke det....

Etter at tungebåndet var åpnet var det en "drømm" å amme, det gikk over all forventning.

Men ikke stress deg selv, ungen har ikke vondt av noen flasker eller flere med tillegg. Det måtte vår få, da jeg ble alvorlig syk.

Og pga. at jeg har melkeallergi var det litt komplisert, men ikke verre enn at pappa til barnet kan trå til å hjelpe til.

Dere er forhåpentligvis to om dette barnet.

Stress virker negativt på melkeproduksjonen.

Jeg prøvde ammehjelpen, og var sannsynligvis uheldig der, fikk ingen fornuftig hjelp. Men helsestasjonen var til uvurderlig hjelp.

Lykke til !

[Gjest Bodillen]

Jeg sleit også med amminga, Vendelin fikk ikke tak i de mikroskopiske og kronisk myke brystvortene mine, men så fikk jeg ammeskjold av jordmor på sykehuset. De er så store at ungen MÅ få tak, og de "sugde ut" brystvortene mine sånn  at vi klarte oss alene etter noen uker. Hjelper mot såre brystvorter gjør de også.

←

Ammeskjold er bra, men vær forsiktig med å bruke dem for mye. De hindrer skikkelig tømming av brystet, noe som igjen fører til mindre produksjon. Det skjedde med meg, og melken ble til slutt helt borte...

Tror det finnes ammehjelp i de fleste kommuner. Hør med helsestasjonen.

[Vimsevips]

Her kan du blant annet finne tlf nr til Ammehjelpen, og andre nyttige ammeråd

[Hermula]

Jeg plagdes også med ammingen i starten. Fant ut at det tross alt var viktigst at ungen fikk i seg morsmelk. Jeg begynte å pumpe og gi henne på flaske. Innimellom prøvde jeg med puppen. Etterhvert som hun lærte suge-svelgeteknikken tok hun mer og mer pupp og etter noen få uker kuttet vi ut flasken. Da vi igjen etter noen uker prøvde med flaske nektet hun. Vi pupper enda, og hun er nå 10 mnd.

Lykke til!!!

[Moonchild]

Jeg slet veldig med ammingen i begynnelsen og fikk veldig såre brystvorter fordi gutten min sugde feil. De første fire ukene var faktisk helt forferdelige. For det første jobbet jeg veldig med å få ham til å ta riktig tak, noe som ikke var lett. Tipset jeg fikk på helsestasjonen for å få ham til å gape skikkelig var å ta brystvorten mot overleppen hans og ikke "gi" ham brystet før han gapte skikkelig. (Ikke så lett, jeg måtte jobbe en del for å få det til). I hans tilfelle hadde det ikke noe med tungebåndet å gjøre (det så vi når han "gjeipet" som respons på at vi gjeipet til ham - tungen kom langt ut av munnen og hadde ikke "hjerteform").

For at brystvortene ikke skulle bli alt for ille brukte jeg en kombinasjon av albueskjell og tesiler, samt at jeg smørte med en salve som heter "Unguentum M", som jeg også fikk anbefalt av helsesøster. For å herde brystvortene valgte jeg å verken bruke brystskjold eller pumpe å gi med flaske. Det siste kunne jeg nok med fordel ha gjort. (Moren min hadde samme problemet med broren min, og pumpet og gav det siste kveldsmåltidet med flaske, for å avlaste såre pupper litt. Jeg var nok litt for redd for å ødelegge den lille sugeteknikken som fantes og ventet derfor de anbefalte fire ukene med flaske.)

Det aller beste rådet jeg fikk fra flere som hadde slitt med tilsvarende problemer var å bite tennene sammen og fortsette med ammingen, for en dag så er det plutselig ikke så ille. Og etter hvert er ammingen bare kos og ikke vondt lenger. I mitt tilfelle etter to måneder.

Lykke til!

[Gjest Gamle Alex]

Det aller beste rådet jeg fikk fra flere som hadde slitt med tilsvarende problemer var å bite tennene sammen og fortsette med ammingen, for en dag så er det plutselig ikke så ille. Og etter hvert er ammingen bare kos og ikke vondt lenger. I mitt tilfelle etter to måneder.

Lykke til!

←

Det er her jeg ikke følger alle gode råd lenger. Jeg sleit meg igjennom 3 mnd med vondt, blødde, gruet meg til hver gang hun skulle spise. Jeg smørte, brukte skjold, albueskjell, vi gapte høyt- tror vi brukte alle tipsene i boka. Helsestasjonen sa - bare forsett , det blir bedre. Jrg grein , det gjorde så vondt. babisen gråt, ble aldri ordenlig mett.

Så pumpet jeg , ga flaske, fant ut at jeg ikke klarte og pumpe ut nok til å gjøre henne mett, og tilslutt ga jeg tilegg. Og gjett hva. mor fikk det mye bedre, babisen ble mett og begynte og sove.

Helsestasjone prestert og si at jeg " bare hadde gitt opp"

[Gjest Gjest]

Uff, jeg bare må svare på denne selv om du har fått mange gode svar!

Min datter greide ikke å amme/suge heller.

Og det førte til masse stress.

Jeg pumpet meg og varmet evt. opp fra kjøleskap/fryser. Det var et slit.

Husker jeg hadde vannkoker + bolle til å ha melken i på soverommet om natten.

Jeg stå opp til faste tider for å pumpe meg på badet - der det var varmt og satt da ofte med dyna rundt meg.

Jeg lot min datter "leke med brystet" etter at hun hadde fått flaske - alltid. Jeg lå da med henne ved siden av meg.

Og etter 3-4 uker skjedde underet - hun fikk til å amme på det ene brystet (vi var begge liggende). Så greide hun å amme det fast og jeg pumpet det andre og gav henne i tillegg. Etter en knapp uke greide hun å amme på det andre også!

Det var så flott - for da forsvant mitt stress vedr. dette og det var bare superpraktisk! Å pumpe seg var et slit for meg.

Ikke alle barn får til å amme, så da er spørsmålet hvor lenge en greier å pumpe seg.

Det beste for barnet er en lite stresset mor, og ikke om en får amme, får morsmelk og/eller morsmelkerstatning!

Lykke til iallefall!